Månedsposten november 2016

Kjære foreldre.

Tusen takk for et fantastisk marked.

Førjulsstemning med marked på Grav Gård.

Det er så vidunderlig vakkert. Omkranset av bygninger fra 4 forskjellige tidsepoker, med gamle trær, er skoleplassen dekket av gyllen halm. Det dufter av bakverk, av grill, krydder, av pepperkaker og sveler, og det yrer av folk. Varme hyggelige glade og forventningsfulle mennesker i alle størrelser.

Ja, tenk at det er en skole, og så forvandles den, denne helgen hvert år, til et sted å oppleve gode ting sammen. Musikk, skuespill, månedsfest, og så alle menneskemøtene. Her kommer elever som husker skolen sin med glede, for å treffe lærerne sine, eller venner de ikke har sett på lenge. Her kommer foreldre til "barn" som for lengst har fått egne barn, for å gjenoppleve stemningen. Man finner en liten krok, med stearinlys og kan spise de deiligste hjemmebakte kaker eller boller og drikke kaffe og prate om gamle dager, og fortelle om hvordan livet er nå. Det er en helt spesiell kafé dette. Et helt spesielt kjøpesenter, der det ikke finnes kjedebutikker og maten du får er økologisk og laget med mye kjærlighet. Det er levende teater, levende musikk, og alle som går i de lange gangene har en forbindelse med hverandre, et punkt der de er knyttet sammen, og det er skolen. Det er flott er det ikke? Vi gjorde en større, og veldig profesjonelt utført, undersøkelse for en del år siden, om julemarkedet. Er det for mye arbeid? Er det for strevsomt? For mye stress for foreldrene som har en så travel hverdag fra før av? Blir dette enda en ting der man må prestere. Det kom mye ut av den undersøkelsen, men det var så mye positivt. Foreldrene syntes i det store og hele at dette var givende og morsomt. Så lenge vi husker på at dette ikke er noen konkurranse om å være flinkest, men en spennende og varm møteplass for store og små mennesker, først og fremst, så er det strevet verd.

Som skole er det også en liten mental utfordring å avvikle et slikt arrangement hvert år, men det er en liten pris å betale når man aner hva det betyr for barna.  En lærer i kollegiet, som har vokst opp som steinerskolebarn, uttrykte det på denne måten: "Året hadde tre virkelig store begivenheter, det var julaften, fødselsdagen, og julemarkedet".

Når det blinker i barneøynene, og foreldre og barn er sammen på det stedet der barna lever så mye av sitt liv, da er det så greit. Stolte kan de vise frem skolen og det de har arbeidet med, og oppleve at foreldre har det hyggelig sammen og legger inn arbeid og godvilje i skolen. Da er det bare å sette kontrollfreak-genet på gangen fra fredag til søndag og stolt glede seg over en fantastisk, aktiv, kreativ, løsningsorientert, godvillende foreldregruppe som inntar skolen og snur alt på hodet i noen dager, for så å rydde så vakkert opp etter seg, før de drar på jobb mandag morgen etter en, ja, ikke helt arbeidsfri helg. Tusen hjertelig takk.

Stolene i salen

Nå har dere jo erfart dem, men jeg tenker bare å fortelle at vi har fornyet sittekomforten i salen. De gamle benkene er ikke kastet naturligvis, de er derimot reparert og malt, og har fått plass flere steder på skolen. De er flotte, svært sollide og meget brukbare. Det er bare det at de er så vanvittig tunge, tar mye plass, og det har vært vanskelig å få dem ut og inn fra under scenen hver gang vi har et arrangement.  De nye stolene kan stables og lette å sette utover. De grå sammenleggbare er de blitt ekstrastoler, som også er riktig godt å ha til Lysfest og julemarked.

Som dere kanskje har sett, så har "Peisestuen" også fått et løft. Betongveggene er renset tre ganger. Lampene er senket og det er forsterket med ledlys langs veggene. Det er kjøpt inn "nye" brukte bord og stoler. Trappen er malt, og veggene er beiset. Det er litt flere planer for rommet, de kommer etter hvert.

Skuespill i skolen, hvorfor det?

To skuespill ble vist på julemarkedet i år. Det var 5. klasse med Trymskvida, og 9. klasse med En midtsommernattsdrøm. Det var begge fantastisk flotte forestillinger. Kraft og styrke, tydelig tale og vakre bilder preget begge.

Det er morsomt for både medelever, lærere og foreldre å se elevene i roller på en scene. For elevene er det alltid like velkomment å få gå i salen og oppleve teater. Fortellingen blir synlig, den blir utspilt her og nå, av deres egne.

I steinerpedagogikken legges det vekt på sanseerfaringene som en kilde til utvikling, livskraft og trivsel. "Rike sanseerfaringer kombinert med frodig bevegelsesutfoldelse og emosjonell åpenhet i barneårene gir grobunn for utviklingen av sentrale funksjoner i hjernen, nervesystemet og kroppens organer forøvrig. Gjennom sansene får barna kontakt med verden omkring seg og med sin egen kropp. Sansene gir bevisstheten dens grunnleggende arbeidsmateriale", står det i læreplanen. Det er mye nyere forskning som støtter dette, men hvordan kan vi i skolen bruke den innsikten? Det er mange måter selvsagt, og det å sette opp et skuespill kan være en riktig god en.

Dramafaget tilbyr elevene å gå i dybden av historier i norsk, engelsk, samfunnsfag, KRLE, og for å kunne spille en rolle, må man kunne ta den andres perspektiv.
— Åse Olving Lund, artikkel i Klassekampen

Trymskvida i 5. klasse

Vreid Var Vingtor
då han Vakna
og hammaren sin han munde sakna... eller:
Da han våknet og oppdaget at hammeren hans var borte, ble Tor fryktelig sint.

 

Det er ikke bare innholdet i en fortelling eller tekst som betyr noe. Det å sanse lydene og kraften og rytmen i et språk er en berikelse som kan gå mye dypere enn innholdet. Bildene i den norrøne mytologien er steke, tydelige, og har likevel mange lag. Fortellingen om Tor, Loke, Frøya og de andre kan tolkes på mange måter, men for barna er de først og fremst bilder av forskjellige karakterer med forskjellige typer krefter. Det er mange måter å gjøre et skuespill på for en klasse, og det er klasselæreren som finner sin. Her på skolen har vi jobbet både med Bringsverds skuespill, og med den gamle teksten "Trymskvida" . De har hver sine kvaliteter. Årets 5. klasse lærte seg alle de 32 versene utenat. Det er en helt spesiell sanseopplevelse å si disse versene. Prøv selv!

"Vreid vart då Frøya
så ho frøste,
og åsa-salen
all han bivra.
Ned spratt bjarte
brisinga-menet.
"Manngal dei meg
meiner vera,
um eg ek med deg
til Jotunheimen."

Skuespill i 9. klasse

Når man skal bli en annen, er det fint å utforske egen kropp og stemme. Når man skal samarbeide tett, gjøre ting en ikke er vant til, utfordre seg selv, og vise seg frem på en scene, og snakke høyt og langsomt så andre hører, så er det en hjelp å bli trygg på de andre i gruppen. Her må man kanskje øve litt på å gjøre litt flaue ting. Derfor starter teaterperioden i ungdomsskolen ofte med dramaøvelser. 

En teateroppsetning inneholder så mange typer oppgaver, og tverrfaglighet er et stikkord. Det finnes uendelige muligheter for hvordan en slik oppsetning kan gi innsikt i mange andre fag en det teaterfaglige. Alle håndverksfagene kommer naturlig inn, med kostymer, kulisser og rekvisitter. Med det, vil det følge matematikk og fysikk også. Lys er et svært omfattende område i fysikken, og litt av det kan behandles i arbeidet med en oppsetning. Så kommer alt som har med bevegelse å gjøre, og musikk. Dramatikk er litteratur og språk, og skuespill er en måte å gjøre en tekst og fortelling på, ikke bare lese den og snakke om den. I dagens skole er trykket tungt på å tilegne seg en form for kunnskap i mengder og hurtig tempo, samt å måle hyppig underveis. Det er et meget sterkt element av konkurranse i det. Land, kommuner, skoler og elever konkurrerer. En teateroppsetning er et kunstverk som blir til av de menneskene som er med. Den bygges og forberedes i samarbeid, og blir til i øyeblikket du ser den. Det blir om å gjøre å få det til, men ikke for å konkurrere noen ut, eller vinne over andre, men for å skape en god forestilling, et godt kunstverk.

IMG_9851_10.jpg

Og så Shakespeare da gitt...

Det er akkurat kommet ut en essaysamling av Inger Merete Hobbelstad. Å leve med Shakespeare heter den. Hun har tatt utgangspunkt i ti av William Shakespeares stykker, "En midtsommernattsdrøm" er et av dem. Det er lett å lese, og lett å se hvorfor dette kan være så aktuelt stoff selv etter alle disse år. At en som levet på 1500-tallet sier noe som er dypt gjenkjennelig for oss i dag, er hun god til å tydeliggjøre.  Steinerskolen har vi lang tradisjon for å arbeide med Shakespeare og andre klassikere. Her følger en kortversjon av sommernattsdrømmen.

Det begynner i Athen, en klassisk by, der et fyrstepar skal gifte seg. Fyrsten vil ha et lite skuespill til festen og noen håndverkere setter i gang å øve i skogen.

Et ungt par fra Athen, Hermia og Lysander, stanger mot byens (det etablertes) regler for «kjærlighet» og rømmer ut i skogen. Etter paret drar en annen ung mann, Demetrius, han vil også ha den unge Hermia, og syk av ulykkelig forelskelse i Demetrius følger den unge Helena etter de tre.

Skogen er stedet der andre krefter regjerer. Det er den alltid, og uten blygsel, befruktende naturen, de flykter inn i. Skogens herskere er paret Oberon og Titania. For tiden er de uvenner, og det går ut over naturens vekstkrefter. Titania har etter Oberons mening, et altfor ømt forhold til en fostersønn. Han tilkaller derfor Puck, sin tjener, og gir ham oppdraget å dryppe Titanias øyne med en elskovssaft, slik at hun blir forelsket i den første hun ser når hun våkner.

Dette er ikke en midtsommerdag, det er en natt. Det er den sovende, ubevisste siden av det menneskelige som vises her, så vart, vakkert og vittig. Det er det som har med vår lidenskap, erotiske lengsler, våre irrasjonelle følelser, som ikke får rom i den klare dagen, i fornuften.

Ute i skogen blir det forviklinger når både den ene og den andre får saft i øyet. Det gjør at de alle får sitt selvbilde snudd på hodet, og nye byggestener til sin identitet.

Som om det ikke var nok, så er skuespillet i skuespillet flettet inn, og det er "vanlig folk" som står for det. Med stor innlevelse, og alvorlig omsorg for publikum, har håndverkerne arbeidet frem sin forestilling. Vi får se den, og tenk at det er mulig, at humor er humor, på tvers av kultur og tid?

Skulle ikke det være tema for niendeklassinger? Så er det språket her også, som i Trymskvida. Å kunne få bruke et språk, som er så rikt, uten nødvendigvis å være høytidelig. Med rytme rim og humor? 

Paret ute i skogen:
Hermia: Ja, finn en plass hvor du kan slå deg ned, så tar jeg tuen her til hvilested.
Lysander: Den tuen gir da plass til begge to: En sjel, en seng, to hjerter og en tro.
Hermia: Å, nei, Lysander: hvis du har meg kjær, gå lenger bort, og ikke ligg så nær!
Eller fra håndverkeren som skal spille ...mur...

Mitt navn er Snute, og som bifigur
i dette stykke skal jeg spille Mur,
en mur som har det spesielle trekk
at den er utstyrt med en såkalt sprekk,
hvor Pyramus og Thisbe gang på gang
har hvisket om sin skjulte elskovstrang.
Av kalk, sten og leire fremgår klart
at jeg er muren, det er åpenbart.
Og her er sprekken som de hvisker i,
når de har ting av viktighet å si.

Tusen takk for herlige forestillinger!
Hilsen Vibeke

Månedsposten oktober 2016

Kjære foreldre, og denne gangen også kolleger i alle landets steinerskoler

Balansekunst var tittelen på årets stevne for steinerskolelærere fra hele landet.
Hva passer vel da bedre enn å vise sirkuset til 7. klasse på åpningen av stevnet som var her på vår skole? 

Både RSH og steinerskoleforbundet arbeider svært aktivt for at steinerskolen skal bli mer synlig og deltagende i debatten om pedagogikk, og om skolens verdi i samfunnet. Det er skjedd en dreining i samfunnet som går tungt i retning av at intet skal utrettes før en har målt hva virkningen vil bli. Dette for å sikre kvaliteten, og minske risiko for feil. I skolen fører dette til granskning av metoder og måling av resultater. Et underliggende mål er konkurransedyktighet og fortsatt økonomisk vekst i Europa. Med denne dreiningen følger at språket i pedagogikk og utdanning er endret i en retning av at læring er resultatet av en produksjon. 

For steinerskolene er det viktig å finne den forskningen som støtter vår praksis og tenkning om pedagogikk, og hva meningen med utdanning skal være. Det skjer også forskning innen steinerpedagogikken, men miljøet er ikke stort, og forskning er kostbart. Vi må granske oss selv og se på om det vi gjør er utdatert. Det kan også være verd å se etter om det er ting vi skal holde hardt på selv om det kan se gammeldags ut akkurat nå. Vi mener jo at vår pedagogikk er forut for sin tid, og akkurat det som skal til for å møte fremtiden. Syn forandrer seg.

Derfor er det en spesielt stor glede at så mange lærere i steinerskolene i Norge fikk møte en kapasitet som Gert Biesta. Stor takk til Rudolf Steinerhøyskolen og Steinerskoleforbundet for alt deres arbeid til dette veldig inspirerende stevnet.

Gert Biesta er professor i pedagogikk ved Brunel University London. Han regnes som en av verdens ledende tenkere innenfor utdanningfilosofi og har blant annet skrevet «Beyond learning» (2009), «Good education in the age of Measurement» (2010) og «The beautiful risk of education» (2013). Sistnevnte finnes nå på norsk, utgitt på fagbokforlaget, og heter «Utdanningens vidunderlige risiko»

Kommunikasjon dreier seg om meningsgenerering mellom levende mennesker som omdanner kunnskap, ikke overføring av informasjon. Biesta beskriver pedagogiske prosesser som partiske, åpne og ubestemte. Kommunikasjon innebærer risiko, og vi kan dermed aldri garantere utfallet av utdanning. 

 The beautiful risk of education

Som opptak til stevnet holdt RSH og Steinerskoleforbundet i samarbeid med HiOA, en åpen konferanse i Oslo sentrum. Guro Sibeko, fra Sinsen skole, fikk åpne denne. Videre var det foredraget  «The beautiful risk of education» av Gert Biesta. To representanter for lærerutdannerne, både fra Steinerhøyskolen og HiOA, fikk komme med sine perspektiv på lærerutdanning. Det var refleksjoner fra praksisfeltet, ved lærere fra Bekkestua, Eiksmarka skole, steinerskolene i Vestfold og Trondheim. 

Steinerskolen i Bærum utgjorde den fysisk praktiske delen av et trepartssamarbeid om arrangementet. De to partene som sto for innholdet og gjennomføring av det faglige, var Rudolf Steinerhøyskolen og steinerforbundet. 

DSC_0688.JPG

Lærerstevnet ble åpnet på Steinerskolen i Bærum på ettermiddagen, der vi ga en forestilling som ble svært godt mottatt. Etter pausen hadde vi hovedforedragsholderen Gert Biesta på scenen i samtale med Steinerhøyskolens Marianne Tellmann, der hun spurte ham om å utdype elementer fra sin bok og fra foredraget tidligere på dagen. 

Gert Biestas morgenforedrag på fredag hadde tittelen  «The gift of Steiner/Waldorf education: A view from the outside». Her gikk han videre med tema fra torsdagen, samtidig som han kom med sitt blikk på steinerpedagogikken. Det ble plass til en rekke spørsmål fra salen til slutt. 

Bøker for og om Steinerskolen

Tre nye bøker ble utgitt dette året, og forfatterne presenterte disse under stevnet.

«DU STORE VERDEN - en lesebok om dyr». Laget for 3 og 4 klasse i Steinerskolene. Denne boken er et resultat av mange års arbeide, hvor en bred krets av lærere har bidratt med synspunkter og råd. Det er en stor begivenhet i steinerskolemiljøet at det hermed foreligger et verk hvor så mye pedagogisk erfaring er samlet, til hjelp for alle lærere som søker gode og substansielle tekster til den så viktige språkundervisningen. Redaktør er Marianne Tellmann og Bente Katja Bø, og boken er illustrert grafisk utformet av Odd Lindbråten.

«Formtegningøvelser i grunnskolen». Det er lett både for barn og voksne å bli glad i formtegning. Den er utforskende, men også en lekende og intensiv innfallsport til den estetiske dimensjonen i skolen - og livet. Formtegning øver evnen til å tenke helhetlig og problemløsende. Øvelsene i boken er tilrettelagt for barn -og mellomtrinnet i skolen. Henrik Thaulow er mangeårig klasselærer og kunst -og håndverkslærer i Steinerskolen.  Utdannet ved Granum maleskole i Oslo og Goetheanistische Studienstätte i Wien. Han har skrevet masteroppgave i steinerpedagogikk med tittelen «Formtegning som førbegrepslig tenkning» og arbeidet i Steinerskoleforbundet og som høyskolelektor ved Steinerhøyskolen i Oslo.  

«Hva skal vi med skole?» Boken er basert på Anne-Mette Stabels Ph.D avhandling «Visjoner og vilkår. Om steinerskolens utvikling i Norge fra 1926 til 2004», som bel forsvart ved det Utdanningvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo våren 2014. I boken er historien ført frem til dagens situasjon og inkluderer fortellingen om hvordan steinerskolen håndterte utfordringene knyttet til innføringen av lærerplanreformen Kunnskapsløftet, målstyring og Nasjonale prøver. Anne-Mette Stabel er førsteamanuensis på Steinerhøyskolen.

FELLES SANG.JPG

Stevnet gikk videre med parallelle sesjoner i to bolker, før oppsummering og avslutning. Lørdagsprogrammet var det vår skole som sto for, og her foregikk klasse og fagmøter. Noen på skolen, andre hadde en fin tur med gående møter fra Øverland til Seteren og tilbake. 

Det var en stor opplevelse og ordentlig hyggelig å ha så mange kloke mennesker og gode kolleger på besøk hos oss. 

- Vibeke