Internasjonal uke

Hva er Fra tigging til trygghet?

Hvert år organiserer Steinerskolen i Bærum en internasjonal uke. I år samler vi inn penger til organisasjonen Fra tigging til trygghet.  Dette er en norsk organisasjon som ble startet i 2011, for å samle inn penger og for å støtte et senter i Port Sudan. Dagsenteret er for gatebarn og andre barn i en sårbar situasjon i Sudan. I 2017 ble det startet et nytt senter i Kassala, en by nær grensen til Eritrea, der ønsker de å gi barn på gaten skole og utdanning så de slipper å tigge eller stjele.

Denne uken har ungdomstrinnet jobbet i teoretiske og praktiske grupper. Der har vi lært om organisasjonen, om hva situasjonene er i Sudan, og hvordan vårt arbeid kan hjelpe dem. Elevene har vært delt inn i grupper; trommegruppa, matgruppa, malegruppa, silketrykk gruppa, sløydgruppa og reportasjegruppa.

Vi i reportasje gruppa har gjort intervjuer og dokumentert uka, samtidig har vi lært mye om hva de forskjellige gruppene har drevet med.

Skrevet av Ingrid Amundsen og Margrethe Rykkelid (9. og 10. kl)

Intervjuer med lærere og elever

I sammenheng med internasjonal uke har Elisa og Mathilde fra 10. klasse på Steinerskolen i Bærum intervjuet lærere og elever fra ungdomstrinnet. De har spurt dem om hva de synes om dette års internasjonal uke og tankene deres rundt prosjektet.

Vi har intervjuet to elever fra 8. klasse, Ella og Thomas.

De synes prosjektet er viktig fordi det er bra å gi noe til andre som ikke har like mye som oss selv, og blir engasjert når de leser om hvordan forholdene i landet er.

-          Man lærer jo mer om hvordan mennesker i fattige land har det, og at ikke alle sammen har det like bra som oss

Begge to synes at det er bra at vi har slike prosjekter på skolen, og at vi i Norge hjelper de i andre land med fattigdom og andre konflikter.

-          Man blir mer bevisst på hvordan folk har det i land preget av krig og fattigdom. Jeg tror de setter pris på det vi gjør, ettersom alle pengene vi samler inn går til gatebarn som får skolegang, mat og et bosted.

Skrevet av Mathilde V. og Elisa (10. kl.)

 Disse blir brukt til mange ting, blant annet som gryteunderlag og vifte

Disse blir brukt til mange ting, blant annet som gryteunderlag og vifte

Her har vi intervjuet 9. klasseelevene, Milla og Sandra. De synes dette prosjektet er viktig, ikke bare for Sudan, men for oss som elever også. De synes det er lurt at vi lager ting som kan selges, og at pengene da går til Sudan.

«Og så er det jo viktig, tenker jeg, siden det er veldig få andre organisasjoner som er i Sudan, at det da er noen som faktisk tørr å hjelpe dem i det hele tatt»

 «Man får jo mer med seg av hva som skjer»

De forteller at de ikke følger noe særlig med på nyheter, og synes derfor det er viktig at man lærer om dette viktige temaet på skolen.

«Det er klart at det hjelper litt. Ikke med alt, men det kan gi andre et lite dytt. Man kan vise andre at de kan hjelpe til også» 

«Det er kjempe bra at vi gjør dette!»

Vi har intervjuet Nanna, Joakim og Maria fra 10.klasse. De er veldig opptatt av dette prosjektet og synes dette er viktig. De synes også at det er en fin ting å gjøre i skoletiden.

Vi spurte dem om de syntes dette prosjektet er viktig.

«Ja, det er veldig viktig, og jeg syntes det er bra at vi har valgt et land som Sudan. Det er få hjelpeorganisasjoner som jobber med tiltak der, siden det er et vanskelig land å arbeide i. Jeg syntes det er bra vi allikevel prøver. Etter foredraget vi hørte om Sudan så fikk jeg veldig lyst til å hjelpe til,» svarer Maria

«Jeg er veldig enig med Maria,» sier Joakim

«Jeg er enig med Maria, og det hun sa om at det ikke er mange hjelpeorganisasjoner der. Det viktig at vi hjelper dem så mye vi kan, og jeg syntes at dette prosjektet og OD som vi har hatt før, er veldig viktig for å hjelpe andre mennesker,» sier Nanna

Har dette prosjektet påvirket dere?

«Ja, man blir mer engasjert, og får lyst til å hjelpe. Vi får lære om nye ting i forhold til det landet man skal hjelpe, skolen eller barna. Man tenker på deres solidaritet og jeg ønsker å hjelpe dem,» sier Nanna.

«Ja!» sier Maria «Jeg er enig. Jeg liker veldig godt måten vi lærer det på. De viser ikke bare masse bilder av forferdelige ting, slik at man får dårlig samvittighet. I stedet lærer vi om kulturen, og blir vist resultater fra tidligere tiltak, slik at man blir engasjert uten å bli trist eller lei seg.»

 Disse gjenstandene er brukt i forbindelse med bryllup.

Disse gjenstandene er brukt i forbindelse med bryllup.

«Det er veldig spennende å lære om kulturen til andre land og fordype seg i landet, spesielt et land som Sudan fordi det ikke er i Europa, og man ikke får lære like mye om det,» fortsetter hun.

«Det gir på en måte et bedre perspektiv, at det ikke bare er oss og dem, men at vi er én menneskehet. Vi må samarbeide!» sier Joakim entusiastisk.

Hva kan man lære? Har dere blitt klokere?

«Ja,» sier Nanna, «det er sikkert mange som ikke visste at Sudan er et land, som er rart siden det ligger rett under Egypt. Det er mange som ikke tenker på at det er mange forskjellige land i Afrika, og det er viktig å vite forskjell på alle kulturene deres».

«Jeg tror det er mange som tenker at Afrika er et stort land der det bor masse løver og alle dør av sult, når det egentlig er en stor verdensdel med like mange forskjellige kulturer som Europa. Menneskene som bor i Sudan er ikke prikk like som de som bor i Moçambique. Det er jo to helt forskjellige land!» sier Maria

«Jeg merker at noen i Amerika tenker at hvis de drar til Europa, så er alle menneskene like og Europa er en egen folkegruppe. Som vi ser det, så er jo vi helt forskjellige fra andre i Europa. Man huske på at Afrika også har forskjellige land og forskjellige mennesker akkurat som oss. Man må ikke tro at alle er like i Afrika, alle fattige og har det dårlig,» sier Joakim.

«Hvis vi tenker at våre europeiske land er forskjellige, da må vi huske på at det er mange forskjeller i afrikanske og asiatiske land. Man tenker kanskje at fattige barn i Afrika ikke er siviliserte, de ønsker seg jo det samme som oss. De er jo bare barn som alle andre barn i verden, bare at de ikke har fått nok hjelp, eller at det har blitt krig og fæle konflikter i livene deres,» forteller Nanna.

Synes dere at det hjelper at vi har et slikt prosjekt?

«Vi tjener jo ganske mye penger til dem,» sier Nanna.

«Det er også bra at vi ikke bare gir penger, men at vi jobber for dem. Det er veldig engasjerende,» legger Maria til.

«Man kan jo argumentere med at de ikke ville brydd seg om vi jobber eller ikke, men det tror jeg ikke,» sier Nanna. «Jeg tror det er like mange som ville ha brydd seg som ikke ville brydd seg. De blir jo glade for å høre at vi jobber for det»

«Jeg tror det hjelper andre som ikke er i landet som blir hjulpet også,» forteller Joakim, «og at siden andre gjør en så stor innsats ved å ikke bare gi dem penger, men å jobbe for dem, gjør at de da kanskje får mer lyst til å bidra også!»

 Disse kjedene blir ofte brukt innen kristendom og islam, eller som pynt.

Disse kjedene blir ofte brukt innen kristendom og islam, eller som pynt.

Til slutt har vi intervjuet norsklærer Dagfrid Gjendem og 10. klasses kontaktlærer, Kristina Litina.

Kristina sier at håpet med prosjektet er at det skal være viktig på mange plan. Lærerne mener at det er viktig for ungdomstrinnet å løfte blikket ut i verden, ettersom man har lett for å bare tenke på det som skjer rundt en selv. De er enige om at det er viktig å vekke engasjement for ting som skjer andre steder i verden. Det er fint å se at det nytter å gjøre litt, og at det kan ha stor påvirkning på noen mennesker. Selv om man ikke redder hele verden, kan man hjelpe noen til å få det bedre. - Dette prosjektet er mer personlig enn OD. Vi samler inn penger for å hjelpe gatebarn i Sudan, og vi får vite konkret hva pengene går til, om det så er en fotballkamp eller et dagsenter til barna. Det er jo også litt gøy, og morsomt å høre om en annen kultur og et annet land.

Dagfrid forteller at lærerne synes det er for lite tid, og at det hadde vært fint med mer tid til arbeid slik at alt kan synke bedre inn blant elevene. - Det er vel egentlig derfor planen med dette prosjektet er at det skal gå over flere år. Elevene fra 8. og 9. klasse vil følge med dette prosjektet helt til slutten av ungdomstrinnet.

Kristina sier at man alltid lærer noe uansett hva de har gjort under tidligere prosjekter. De får et større kjennskap til prosjektet og hvorfor man har det. - Ikke alle har like god oversikt over konflikter som er dagsaktuelle

Dagfrid syntes det er interessant å tenke på når et land får sin frihet, og man tenker at det blir bedre forhold i landet, men at det veldig ofte ikke blir sånn. -  Det er også viktig å forstå at de aller fleste menneskene på flukt kommer ikke hit til Europa, og veldig mange afrikanske land som selv sliter med veldig store utfordringer tar imot utrolig mange mennesker som er på flukt.

Både Dagfrid og Kristina er enige om at noe av det mest positive med prosjektet er at det ikke kun handler om at folk skal ha et sted å bo og få mat, men også at de skal få litt livskvalitet. Det skal være rom for å gjøre noe som er hyggelig. -  Barn skal få lov til ønske seg leker eller gjøre noe som er litt hyggelig. Det handler ikke bare om de primære behovene deres, men at det også skal være en viss livskvalitet også. Det synes jeg er viktig.

Kristina konkluderer intervjuet med at man ikke må glemme det humanitære aspektet. -  Mange tenker mest på at de bare ikke må sulte i hjel og få et sted å bo, men de bør jo også få litt mer enn det.

Skrevet av Mathilde V. og Elisa (10. kl)

Vi valgte å intervjue Anni som sitter i styret for organisasjonen Fra tigging til trygghet. Derfor har hun mye kunnskap om prosjektet. Anni oppdaget organisasjonen gjennom en kollega. Kollegaen hadde forbindelser til Røde Kors i Sudan, og det var hun som startet organisasjonen. Anni har tidligere jobbet med skoleprosjekter som har støttet Fra tigging til trygghet på en annen skole, og ble først i år med i styret. Hun ønsker at elevene gjennom prosjektet skal kjenne en nærere kontakt gjennom å hjelpe, og at vi skal oppleve at pengene vi samler inn går direkte til noe vi kan følge opp. Anni mener også at vi bør bli mer bevisst på hvordan slikt arbeid kan påvirke et helt samfunn, ikke bare de som får direkte hjelp. Hun håper elevene skjønner at arbeidet de gjør denne uka, kan hjelpe mange i flere år, og kanskje resten av livet.

Skrevet av Ingrid Amundsen og Margrethe Rykkelid (9. og 10. kl)

Vi intervjuet Vibeke, daglig leder på skolen. Vi spurte henne først om hvorfor vi har internasjonal uke. En av grunnene er at hun synes det er viktig at ungdomstrinnet samles, siden vi er en liten skole uten parallelltrinn. I tillegg er det bra at ungdommer på vår alder engasjerer oss i internasjonale saker. Tidligere har vi jobbet med OD i internasjonal uke, noe som ikke er så vanlig for Steinerskoler, derfor har de lenge tenkt på å prøve noe annet. Siden vi har en lærer her som sitter i styret for Fra tigging til trygghet, fikk vi en fin mulighet til å prøve noe nytt. Vibeke mener det er bra at elevene får arbeidet mer direkte med noe så meningsfullt. Hun mener også det er viktig for elevene å bli kjent med en ny kultur.

Skrevet av Ingrid Amundsen og Margrethe Rykkelid (9. og 10. kl)

 Frukten heter boabab og kan brukes til å lage drikke.

Frukten heter boabab og kan brukes til å lage drikke.

Intervjuer med de ulike aktivitetsgruppene

Intervjuer med de ulike aktivitetsgruppene

Reportasjegruppa ved Augustine og Viktoria har snakket med elever i de forskjellige praktiske gruppene og stilt dem følgende spørsmål:

-          Hva heter du? Hvilken klasse? Hvilken gruppe

-          Hva driver dere med?

-          Hva synes du om internasjonal uke?

-          Ville du heller hatt vanlig skole enn internasjonal uke? Og hvorfor?

-          Hvorfor valgte du denne gruppen?

-          Hvilken sammenheng har dette med Sudan og gjøre?

-          Hva er poenget med internasjonal uke?

-          Hvor ligger Sudan?

 

Silketrykk gruppa

Hei, kan vi intervjue deg?  -Ja.

 Hva heter du?  -Jeg heter Elisabeth.

Hvilken klasse går du i?  -Jeg går i åttende klasse.

 Hvilken gruppe?  -Silketrykk.

 Hva driver dere med?  -Vi skal trykke på handlenett og så skal vi lage kalendere.

 Hva synes du om internasjonal uke?  -Det er morsomt å slippe vanlig skole.

 Ville du heller hatt vanlig skole enn internasjonal uke? Og hvorfor? -Nei, jeg vil heller ha internasjonal uke, fordi det er mye bedre.

 Hvorfor valgte du denne gruppen? -Jeg valgte denne gruppen fordi denne gruppen er best.

 Hvilken sammenheng har dette med Sudan og gjøre? -Det er at vi skal samle inn penger til et senter som gir gatebarn i Sudan mulighet til å gå på skole. Og at alle barn skal ha et bedre liv.

 Hva er poenget med internasjonal uke? -At vi skal hjelpe andre barn

 Hvor ligger Sudan? -Det ligger i Afrika og det ligger under Egypt.

 Arbeid fra silketrykk-gruppen

Arbeid fra silketrykk-gruppen

Reportasje gruppa

-Jeg heter Ingrid og går i 9. klasse

 Hvilken gruppe? -Reportasje.

Hva driver dere med? -Vi dokumenterer den internasjonale uken.

 Hva synes du om internasjonal uke? -Jeg synes det er bra å lære om Sudan og sånne ting.

 Ville du heller hatt vanlig skole enn internasjonal uke? Og i tilfelle hvorfor? -Nei, fordi det er spennende og ja, fordi jeg ville ikke hatt internasjonal uke hver uke.

 Hvorfor valgte du denne gruppen? -Jeg tok det tilfeldig på det siste valget.

 Hva er poenget med internasjonal uke? -Det er at vi lærer om hvordan de har det i Sudan.

 Hvor ligger Sudan? -Det ligger i Afrika, sør for Egypt.

 Alle bilder er tatt og redigert av Leo, Adam og Selma O.

Alle bilder er tatt og redigert av Leo, Adam og Selma O.

 Matgruppa

Hva heter dere? -Ella å Sophie.

 Hva driver dere med? -Lager mat og vasker opp etter andre.

 Ville du heller hatt vanlig skoleuke eller ville du hatt internasjonal uke? -Nei, ville samlet inn mer penger vis det var mer en uke.

Hvorfor valgte dere denne gruppen. -Sophie fikk ikke valgt+ det er gøy å lage mat

 Hva syns dere om internasjonal uke? -Gøy, fint å hjelpe andre.

 Hvor ligger Sudan? -Under Egypt.

 En fra mat gruppen rasper gulerøtter (vi fikk mye god mat denne uken!)

En fra mat gruppen rasper gulerøtter (vi fikk mye god mat denne uken!)

Skjermbilde, matkasse.PNG

Male-gruppa

 Hva heter dere? -Maud å Hourshid

 Hvilken gruppe er dere på? -Maling

 Hva driver dere med? -Velge materiale, maling osv.

Ville dere heller hatt vanlig skoleuke eller internasjonal uke? -Nei vi synes det er gøy å ha blandede klasser for å kunne være mer sosiale + pengene vi tjener inn på grunn av det går til en god sak

 Hva syns dere om internasjonal uke? -Vi synes at det er viktig fordi det hjelper menneskeheten og det er gøy.

Hvorfor valgte dere denne gruppen? -Fordi vi synes det hørtes gøy ut

 Hvilken sammenheng har det dere har drevet med til Sudan? -Vi har jobbet med Sudan inspirerte bilder

 Hva er poenget med internasjonal uke? -Vi lærer nye ting og pengene går til en god sak

Hvor ligger Sudan? -Under Egypt.

 Male gruppen tegner mennesker og landskap fra Sudan

Male gruppen tegner mennesker og landskap fra Sudan

Skjermbilde, blyantportett.PNG
Skjermbilde, malingportrett.PNG
 Her ser du noen fra tromme gruppen i dyp konsentrasjon

Her ser du noen fra tromme gruppen i dyp konsentrasjon

Sløydgruppa

Hva heter du og hvilken klasse går du i? -Øyvind, 8 klasse

 Hva driver dere med? -Vi jobber med tre-sløyd

 Ville du heller hatt vanlig skoleuke eller internasjonal uke? -Jeg ville heller hatt internasjonal uke fordi det er gøy å være på gruppe med blandede klasser. 

 Hvorfor valgte dere denne gruppen? -Fordi den hørtes kul ut.

 Hvilken sammenheng har det dere har drevet med Sudan  -Afrikanske smykker+ våpen

 Hva er poenget med internasjonal uke? -Å samle inn penger til Sudan

 Hva synes du om internasjonal uke -Det har vært gøy.

Skjermbilde, sløydsalen.PNG
Skjermbilde, spikking.PNG
Skjermbilde, endre.PNG
Skjermbilde verktøy.PNG

EVENTYRET OM DEN UNGE MANNEN OG HODESKALLEN

Et eventyr fra Sudan

For lenge siden var det en mann som eide en flokk med kyr. En dag tok han med seg kuene sine for å finne et fint sted å beite. På vei til beitemarken fant han en veldig vakker hodeskalle. Den unge mannen ble stående og se på hodeskallen en stund. Han sa: kjære Gud, hvorfor dreper du så vakre mennesker?  Så gikk han videre.

Neste dag gikk den unge mannen samme vei, og han gjentok spørsmålet sitt. Og plutselig, da han var i ferd med å gå videre, hørte han hodeskallen svare: å kjære, jeg døde på grunn av en løgn!  Den unge mannen ble svært overrasket. Han lot som han ikke hørte noe og løp sin vei så fort han kunne.

Den tredje dagen gikk han igjen samme vei med kyrne sine, og igjen stilte han spørsmålet: kjære Gud, hvorfor dreper du så vakre mennesker?  Hodeskallen svarte som sist: å kjære, jeg døde på grunn av en løgn!  Den unge mannen løp da hjem til landsbyen og fortalte historien til høvdingen og soldatene. Ingen trodde på ham, men den unge mannen insisterte. Hvis dere tror det er en løgn så kom og se selv, sa han. Hva om du lyver, svarte høvdingen, hva skal vi gjøre med deg da?  Da svarte den unge mannen dristig: da må dere drepe meg!

Høvdingen beordret soldatene sine til å følge med den unge mannen ut på beitemarkene. Da de kom fram til hodeskallen sa han: se, her er hodeskallen. La meg nå snakke med den slik jeg har gjort de siste dagene. Så stilte han spørsmålet sitt til hodeskallen, men hodeskallen svarte ikke. Soldatene sa til ham: hør her unge mann, du har løyet til oss og nå må vi drepe deg, for slik var avtalen. Så drepte de ham.

Da soldatene vendte om for å gå tilbake til landsbyen hørte de plutselig en stemme som sa: dette var akkurat det jeg fortalte deg unge mann, og nå er du død på samme vis som meg. Soldatene mumlet seg imellom og bestemte seg så for å ikke fortelle det de hadde hørt til høvdingen. De var redde for hva som ville skje med dem hvis de fortalte sannheten, derfor sa de bare: den unge mannen løy. Nå har vi drept ham, slik avtalen var.

Mikkelsmess

Hjertelig velkommen til feiring

Torsdag 28. september, kl. 19.25, ute på skoleplassen.

Skjermbilde, blå medium.PNG

Fra gammelt av er mikkelsmess en feiring fra katolsk tid i Norge, og står på primstaven med en vekt. All avling skulle være i hus til mikkelsmess, sauene hentet fra fjellet og buskapen ellers i hus. Så kunne sneen komme.

I steinerskolen feirer vi både års- og høytider, med fester. På den måten får året noen faste punkter, en god rytme, som gir anledning til å ta frem ulike kvaliteter ved menneskelivet. Mikkelsmess er både en høsttakkefest og en feiring av motet til å skape nytt. Det er godt å få lov til å være takknemlig for alt som ble til, alt det jorden gir oss av de søteste frukter, det gylne korn og grønnsaker i alle farger og former. Hvordan kan vi få takket, vi som mottar så rike gaver?

Skjermbilde, bønner.PNG

Ja, vi har en ide! Et kunstverk er en gave vi kan gi tilbake. Nå, når naturen har gitt fra seg det den har skapt, og mørket blir en stor del av dagen, kan vi skape et kunstverk sammen, alle, nå når høststormene for døren.  For å skape noe nytt behøves det stort mot, for det nye er ukjent, og det ukjente kjennes ikke trygt for oss mennesker. Erkeengelen Mikael står for en slik motskraft som trengs for å kvitte seg med gammelt slagg, for så å skape det nye, ennå ukjente.

Vi skaper noe som ikke finnes der fra før, og dette kunstverket som vi vil skape er ikke til nytte, vi får ingen premie for det, det er ikke for å vise oss frem, eller være flinke, nei, det skal bli en hendelse i våre liv, i et bittelite tidsrom, på en bitteliten plass i verden, der vi deltar i å skape et bittelite, eller stort, kunstverk. Er dere med?

Skjermbilde blått, smalt.PNG

Vi har en plan, et slags omriss, og gjør gode forberedelser, øver noe, men på dagen, tar vi motet til oss, og har tillit til at det skjer noe viktig, flott, magisk og vakkert, der og da, sammen i et fellesskap. Det er det vi ønsker med vår lille halvtime på tunet en begynnende høstkveld i september hvert år.

Hjertelig velkommen, unge gamle, små og store som vil være med.

                                                                                                                      -Vibeke

Månedsposten august og september 2017

Kjære foreldre

Skoleåret er igang, med mange glade barn og uthvilte lærere. Det er så mye som skal skje frem til høstferien. 7. klasse har allerede vært på leirskole på Soleggen, og 6. klasse på en ukes pilegrimsvandring. De har blitt skrevet om i både "Budstikka" og "Vårt land". På Øverland er det høysesong, og klassene har mange økter i skolehagen som start på skoleåret. Den første årstidsfesten som kommer er Mikkelsmess, og skolens kulturkomite er i gang med planlegging av den, og både elever og lærere øver sangene. Skolen har tre små orkestre, og de eldste elevene, Kammerorkesteret, var på tur til Fagernes og spilte med Valdresstrykerne helgen som var. Syvende klasse har vært med på de olympiske leker på Bislett stadion, og FAUs kveldsskole med Ragnhild Janssen fra "Barnevakten" ble meget vellykket, med stor deltagelse av både elever og foreldre. Her følger et lite utvalg av bilder og noen små fortellinger.                                                                                                                                -Vibeke

Skjermbilde soleggen.PNG

Soleggen er skolens faste leirskole. Den ligger i Meadalen i Lom kommune, i utkanten av Jotunheimen, 957 m.o.h. Stedet ligger i naturskjønne omgivelser nær tregrensen, med fjellbjørkeskogen nedenfor og høyfjellet ovenfor. 

Soleggen består av en hovedbygning og et gammelt tømmerhus, hvor leirskolelederne bor.

Soleggen Fjellstue drives som en stiftelse og har et styre som består av lærere og foreldre ved Rudolf Steinerskolen i Oslo. De leirskole ansatte har ansvaret for den daglige driften.

LEIRSKOLEN

På Soleggen benytter vi mesteparten av tiden ute, i en eller annen form for aktivitet. Det viktigste er ikke å gå lange, slitsomme turer, men å møte naturen og være nær elementene og hverandre. Elevene møtes i andre omgivelser og treffer nye mennesker, noe som gir mulighet for nye erfaringer og bekjentskaper.

Vi ønsker at alle skal få et opplevelsesrikt og utbytterikt opphold. Dette krever at alle yter sitt beste for fellesskapet.                                                                        -fra Soleggens hjemmeside

Skjermbilde fjellstuen.PNG

Pilegrimsvandring for 6. klasse

Å vera på veg,

frå barndom til ungdom,

inn i kunnskap om geografi og botanikk, historie og framtid.

Kjenna kor slitne føtene vert av å gå over 2 mil, eller var det føtene som var slitne?

Sportstape på helane før tørre sokkar og sko.

Gleda ved å gå…. langt og lenger enn langt.

Ha eit mål der framme som me ikkje veit kva er.

Knyta skoene om morgonen og ta imot det dagen bringar.

Hjelpa kvarandre, oppmuntra, bera sekken til ein klasseven, dela fjellsnus og fortelja noko.

Ha ein plan som er så uendeleg stor at folk ser på deg og trur du er galen…. og det er du jo!

Kjenna på gleda av all hjelp ein får undervegs, ting ordnar seg berre.

Vera i denne positive straumen.

Følelsen av å “fly” når ein tek av sekken.

Minnast alle plassane me seier morgonverset; inne i kyrkjer,ute på tun,i vannkanten ved Mjøsa.

Og så songen….Fylla rom og hjarte med klang…… Fellesskap og glede.

Livskompetanse, kompetanse?… LIV!

Takknemleg helsing klasselærar Helga.

Skjermbilde, fra Grav gård til Nidaros.PNG

Frå Grav gård til Nidaros hausten 2017.

Fyrste etappe på pilegrimsvandringa

Dag 1.

6.kl.begynte å vandra frå Steinerskolen i Bærum 4.september. I Hoslegutua møtte me Anne Storrusten som fortalde om hassel- Haslum. Me fekk triveleg fylgje eit stykke på vår veg. I skulehagen på Øverland fyllte me vannflasker og fekk lukke-ynskje frå Jolien. Pilegrimsvegen går så forbi Nygård, over Skriverberget og ned i Lommedalen. Me tok bussen heim, og alle sov i si eiga seng.

Dag 2.

Buss til Johnsrud.

Vandra over Krokskogen i regn. Langt å gå 23 km til Gjesvold gård. Etter tørre klær og varm suppe, hadde borna energi til å leika “har´n”. Spennande å sova alle i same rom.

Dag 3.

Heimebaka brød til frukost. Får me plass til alt oppi sekken? Buss frå Vik til Hunstad. Regn. Ein km å gå langs ein enorm salat-åker. Vakkert.

Bønsnes kyrkje. Her vart Olav Haraldson fødd i 995. Historiar frå Ole Jørgen Moe. Så starta dagens vandring med Peder. Han leda oss trygt innom Hole kyrkje til Norderhov. Song og historiar heile dagen. Buss til Åsbygda, og ein km å gå til Steinerskolen på Ringerike. Tørre klær og pizza, soveposar rulla ut i gymsalen.

Sove sammen.jpg

Dag 4.

Vakker sti gjennom skogen til Hadeland glassverk ca 5 km. Fyrste gong me kunne bruka lommepengar. Bollar frå bakeriet, men også gåver til mødre….Buss til Granavollen. Her møtte me eit stort gravfylgje. 450 svartkledde i sorg. 3x3 klokkeslag og me sto stille saman. Pilegrimssenteret tok imot oss, og me fekk syngja Dona nobis pacem i Søsterkirkene. Tog frå Gran til Gjøvik. Innkvartert på Steinerskulen på Gjøvik. Bada i Mjøsa før suppe og historie frå Venta.

Dag 5.

Morgonverset mot aust utover Mjøsa. Ballspel med 7.klasse. Skibladner tok pilegrimane over til Hamar.

Tog til Lysaker og gjensynsglede med alle våre.

Me klarte det!

Og planlegginga av andre etappe har starta. Det blir våren 2018.     -Helga

Til Valdres med strykerne

Konsert ned Valdresstrykarane 8. sept 2017.jpg

Fredag 8. september reiste Kammerorkesteret med Valdresekspressen fra Lysaker. Fem fioliner, en cello, kontrabassen ville møte oss på skysstasjonen i Fagernes. Til tross for at alle hadde spist matpakke på bussen, gikk kro-lunsj med hamburgere og løvbiff ned på høykant. Vi hadde faktisk nå en turné-buss, til alle instrumentene, og kunne gå langs vannet, innom hele hinderløypen og skate-parken, bort til museet. Her i dette meget smakfulle museet, blant de vakreste folkedrakter, hørte vi et helt celloorkester som øvet. Ååå, de er flinke! Sa vi, men snart var det vår tur til å spille sammen med dem, og det kom flere. Det sildret inn, med fioliner og bratsjer også, og med store fruktfat og kake. "Først kake og frukt", sa celloinstruktøren, -så kan vi øve.  Vi var ikke kjempesultne, men hvem kan motstå slike fristelser?

For oss som er så få til vanlig, var det så deilig å sitte der å spille, trygt inne i en stor gruppe med varm strykeklang. Vi spilte Haydn, Gershwin, og Piazolla sammen. Vi hørte på dem når de spilte. Etter en lang samspilløkt ble foreldrene endelig invitert inn for å høre på oss. Det ble konsert, og det ble bra, i en god atmosfære av spilleglede. Pizza, mer frukt og kake, med hyggelig prat, avsluttet arrangementet.

På kulturskolen i Slidre fikk vi tre rom å overnatte i, og så en hel gymsal å leke i. Frokost og matpakker ble det på morgenen, og en liten topptur i regn og tåke, med flere strykefamilier. Det var en fornøyd, men ganske trett liten gjeng, som kjørte hjem i minibussen lørdag ettermiddag. "Det er som om vi har vært såå lenge borte! var det en som sa, og ingen var uenig i det, selv om tiden også hadde gått fort. Tid er rart.              -Vibeke

Fredag 8. september kom Bærum Steinerskoles kammerorkester på besøk til Valdres. Steinar Haugerud, deres kontrabass-spillende leder, har samarbeidet med Valdresstrykerne før, men dette var første gang han tok med seg sitt kammerorkester. Vi møttes i fine rammer i festsalen på Valdres folkemuseum. Orkester 3 og Bærum Steinerskoles kammerorkester hadde en effektiv øvelse sammen, og så var foresatte og venner invitert til konsert. På programmet stod både perler fra tangomusikken, som Libertango og Oblivion, kubanske danser og flott strykermusikk av Haydn og Gershwin. Cellistene fikk litt ekstra plass med en cellokvartett av Romberg og Preludiet fra Bachs 3. cellosuite. En vellykket konsert, der ungdommene ble kjent med hverandre ved å spille sammen. Etter en velfortjent pizzabuffet dro gjengen fra Bærum til Vestre Slidre kulturskule for overnatting. Neste morgen møttes en liten, men fjellglad gjeng for å gå på Hugakøllen. Været var ikke optimalt, men det hindret ikke de fremmøtte fra å nyte høstfjellet. Kanskje en fjelltur kunne bli til en årlig Valdresstryker-tradisjon?                         -fra Valdresstrykerenes nettside

Frodig høst på Øverland

kjempegresskar.JPG

På Øverland boltrer vi oss nå i overfloden som høsten byr på. Mange har fått smake på agurk fra drivhuset. I 3.klasse har vi høstet jordskokk (plantet i vår) og laget suppe over bål. Mange blomster finner sin vei til skolen. Det var 4.klasse som fikk gleden av å høste kjempegresskar. De har også fått honningen fra biene de besøkte i vår, og har sådd vinterrug som en opptakt til hovedfagsperioden om bonden.

Skjermbilde bønner.PNG

I våres fikk daværende 4.klasse dyrke grønnsaker, poteter og korn, og nå, i 5. klasse, fikk de høste. Grønnkål, gulrøtter, blomkarsefrø, erter, løk, salat, bønner og squash. Noen ganger tilbereder vi maten også på gården, andre ganger blir avlingen med til klassen eller hjem. Mange epler henger på trærne og modner, mens noen slipper taket og må bli plukket opp fra bakken. Disse fyller nå godt opp i kompostbingen, som blir vendt så ofte vi orker. Hønene som 3.klasse klekket ut i vår har nå blitt ungdommer, og har fått navn: Elvis, Madonna, Prince og Bowie. De nyter godt av alle larvene vi finner i komposten.         -Jolien

Tetraeder

8.kl har bygget tetraeder, Kati har bilder. 

 Bygging av tetraeder

Bygging av tetraeder

Tetraeder med elever.jpg

Det er ikke bare dyrking av blomster, frukt og grønnsaker på Øverland.  8. klasse gjør hvert år en matematikk/fysikk/arkitektur-oppgave her, og vakker kunst blir det også.

De olympiske leker

Olympiske leker.jpg

Hovedfagsperioden med det antikke Hellas er først og fremst 6. klassetema, men da det kom så langt som til olympiaden rett før ferien, så var været så dårlig at det måtte avlyses, enda så godt elevene hadde forberedt seg. Nå var værgudene litt mildere stemt i dag, og arrangementet kunne gjennomføres.

Smarte valg på nett og mobil

WP_20170913_18_05_33_Pro.jpg

Kveldsskole for foreldre og elever i regi av FAU og "Barnevakten". Det er FAU som har initiert og finansiert dette prosjektet, som er så viktig i den tiden vi lever i. Det viser seg at barn og unge utsetter seg for, og opplever ting, i en verden som foreldre og lærere ofte vegrer seg for å vite noe om. På disse kveldene, en for 7.-10. trinn og en for 4.- 6. trinns elever og foreldre (uten elevene på 4. trinn),  satt elever sammen med andres foreldre, i grupper, og snakket om sine opplevelser, og hva de trodde og tenkte om de ulike spørsmålene som de fikk av foredragsholderen. Tusen takk til FAU for dette initiativet.