Årsplan for 7. klasse
Når elevene får oppleve fenomenene i verden, kommer undringen, spørsmålene og muligheten for å se sammenhengene. Blant mye annet får elevene i 7. klasse øve på en saklig og nøyaktig iakttagelse og beskrivelse av fenomenene i akustikk og optikk.
Historie
Å forstå den tiden man lever i, og ha interesse for å delta skapende i den, er et overordnet mål for alt hva vi gjør på skolen. Historien kan gi det bakteppet og den innlevelsen i andre tider som kan være med å gi en slik interesse og forståelse. For å gi elevene anledning til denne innlevelsen legger steinerskolens læreplan vekt på å velge ut områder i historien som en har tid til å gå i dybden på. I 7. klasse er undervisningen delt inn i to perioder på til sammen 8 uker. Grunnleggelsen av romerriket, med keisertiden og til slutt rikets fall er dette årets store tema. I den andre perioden blir middelalderen med dens mange motsetninger behandlet.
Religion (livssyn og etikk)
I middelalderen hadde kristendommen i Europa en helt spesiell plass og dette blir tema for religionsperioden. Selve fortellingen om Jesu liv kommer dette året og "Draumkvedet", et tonesatt middelalderdikt, blir det store tverrfaglige prosjektet. I tiden før jul øves dette verket inn, samtidig med at elevene arbeider både med skrift og tegninger i forhold til dette emnet. Draumkvedet fremføres for skolen og foreldrene 6. januar. Ved siden av fortellingen om Jesu liv vil blir Buddhas biografi, Buddhismen, Muhammeds liv og Islam fortalt. Etikk og moral, toleranse og empati som grunnlag for et godt klassemiljø, vil øves gjennom hele året, ikke bare i religionstimen, men i alle undervisningstimer.
Geografi
Verden omkring oss kan studeres på mange måter. I geografiperioder er det Europa som står på planen. Det henger sammen med historieundervisningen på den ene siden, og med å se enda lenger ut i verden enn Norden, som var tema for 6. klasse. – europeisk geografi i to uker og sonegeografi i tre uker.
Den første perioden har Europa som tema. Elevene skal få overblikk over kontinentet, og kunne de fleste land og hovedsteder. De skal lære seg de største fjellkjeder og elver, og vite hva som avgrenser verdensdelen i de ulike retningene. Etter hvert tar en for seg de største halvøyene. Her får eleven lære å bruke atlas som oppslagsverk, en øvelse de startet i 6. klasse. De får lære seg å lese ut i fra lengde og breddegrader, og finne opplysninger om ulike størrelser, høyder og dyp. Elevene skal lære å tegne kompassrosen slik at de kan definere og presisere ulike vindretninger. Elevene skal også velge seg et land som de skriver en særoppgave om. Særoppgaven skal hver enkelt elev presentere for klassen. Den andre geografiperioden tar for seg klimasonene i verden, og hvilken natur som er spesifikk for disse områdene. Elevene vil også møte fortellinger og fakta fra ulike urfolk som lever i disse klimasonene.
Fysikk
Optikk: I denne opplysende optikkperioden beveger vi oss fra mørke til lys. Elevene skal bli kjent med og kunne beskrive grunnleggende fenomener som lys, mørke og farge. De skal forstå fargenes forhold til hverandre og bli kjent med ulike fargesirkler. Andre emner innen optikk er; fysiologiske motbilder, skyggedannelse, kamera, lysbrytning og fargedannelse i uklare medier.
Akustikk: I akustikkundervisningen skal elevene kjenne til, forstå og kunne beskrive lydens forhold til mediet det klinger fra, forutsetninger for tonedannelse, romklang og resonans, lydkvaliteter, og prinsippene for ulike musikkinstrumenter.
Geologi
Elevene skal kunne forstå og beskrive bergartenes tre hovedgrupper, jordoverflatens forvandling og kunne lage systemer for å sortere mineraler. Videre skal de kjenne til Mohs hardhetssystem, stalktitt og stalagmitt, fra tavlekritt til krittiden, og begrepene, fjell, stein og mineral.
Norsk
Det vil bli undervist tre fagtimer pr. uke pluss fire korte hovedfagsperioder på til sammen 6 uker hvorav to av ukene er avsatt til innstudering av Draumkvedet. I grammatikk vil elevene fortsette arbeidet med rettskriving og å få oversikt over de ti ordklassene. De skal lære grunnleggende setningsanalyse og å skjelne hel- og halvsetninger. Det kommer til å bli jobbet med forskjellige typer tekster på begge målføre og på andre skandinaviske språk. De kommer til å lese bøker på begge målføre, og de skal også innom noe samisk stoff. Sentralt dette året er det at elevene skal lære å lage selvstendige tekster basert på fagstoff eller notater. Mye tid vil også bli viet stilskriving og skrivegleden. De skal også holde små foredrag om noe som de er spesielt interessert i. De vil skrive en særoppgave dette året som vil være tilknyttet geografifaget. Elevene skal jobbe med små framføringer for hverandre og lære om sentrale ordtak og fremmedord.
Matematikk
Det blir undervist to fagtimer i uken i matematikk. I tillegg kommer fire hovedfagsperioder på til sammen 8 uker, hvorav to uker med geometri og formtegning.. I begynnelsen av året blir det mye repetisjon av det de har lært før, spesielt de fire regningsartene og brøkregning. Prosentregningen blir introdusert og øvet på ulike måter. Flatemålsregningen vil senere stå sentralt dette året. Mange figurer skal defineres, først og fremst de ulike trekantene og firkantene. Regnskap og budsjettarbeid skal vi også ta for oss, og praktisk regning fra tekststykker øves gjennom hele året. Vi går igjennom bruk av parenteser og regler for dette, overslagsregning og avrunding, tallrekker og bruk av tallinjen, kvadrattallene, delbarhetsregler m.m. Det bygges også videre på det de allerede kan av brøkregning. Enkel bokstavregning innen addisjon og subtraksjon, og den første algebra, for eksempel gjennom renteformelen, vil møte elevene dette skoleåret. I geometrien vil elevene få lære grunnelementene som å reise opp og felle ned en normal, halvere vinkler flere ganger, konstruere 60 og 90 graders vinkler med halveringer og sammensettinger av disse. Femkantkonstruksjon, parallelle linjer, stråle, linje og linjestykke, lærer de også. Mer kompliserte konstruksjoner kan gjøres mer med vekt på det estetiske, og som en forberedelse til senere forståelse.
Engelsk og Tysk
Timene innledes med resitasjon av dikt og andre små tekster og/eller sang eller grammatikkøvelser. Elevene øver videre på ervervede kunnskaper og det kommer økt bevissthet rund de grammatikalske strukturene. Elevene skal skrive små egne tekster, få diktat og prøver. Ordbøker innføres.
Det arbeides videre med de kommunikative ferdighetene.
I engelsk leser eleven bøker som ”The ship that turned over” og”Robin Hood”. Tekstene danner grunnlag for individuell høytlesning i timen, muntlige spørsmål og svar, gjenfortellinger, diktater, nye gloser og skriftlige arbeider. Det arbeides med rettskrivnings regler og skriving av egne enkle tekster. Innenfor grammatikken jobbes det hovedsakelig med uregelrette verb som skal læres utenat, muntlig og skriftlig. Disse føyes inn i bevisstgjøringen av verbets tider, særlig bruken av preteritum og perfektum. Repetisjon og utdypning av alle ordklasser.
Håndarbeid
Klassetrinnet har 2 timer i uken med håndarbeid. Vi skal lage karrakmatte/havmatte. Vi bruker ca 28meter av 14mm tau. Starter med arbeidstegning, deretter flettes matten i 5 – 6 omganger. Elevene lærer å takle tau og kunne forsterke mattene med søm. Veving av armbånd med perler. Tegne mønster og tre i perlevev. Lære å veve og avslutte arbeidet, med festing av tråder. Maskinsydd forkle med håndbrodert monogram. Lære enkle broderisting,tråklesting, faldesting og attersting. Beregne og klippe ut mønster. Lære å tre en symaskin, lære å bruke den.
Sløyd
Elevene får i oppgave å lage hver sin modell av en type katapult kalt "Onager". Gjennom nøye gjennomganger på tavla og en ferdig modell som utgangspunkt skal elevene lage en miniatyr-Onager av trelekter, og det uten å bruke en eneste spiker eller skrue. Utelukkende ved hjelp av sammenføyninger, treplugger, kiler, presise kapp og trelim skal de lage en svært solid konstruksjon som tar i mot de forskjellige belastningene en kastemaskin gir. Videre skal elevene lage sin egen strandstol, som med en nøktern og gjennomtenkt materialbruk blir sammenleggbar og lett nok til å bære. Ryggtrekk med lomme og broderi lages parallelt i håndarbeidstimene.
Kroppsøving
I år har elevene to timer gym hver uke. De jobber med kondisjon og utholdenhet gjennom lek, løping over lengre distanser og stafetter, noe som er en del av forberedelsene til Tine Stafetten. I år skal elevene også jobbe med regler for ballspill, som de må beherske. Å kunne respektere regler for fair play er viktig. Øvelser i apparater på matter og i ribbevegg skal de gjennomføre. Om vinteren kan det bli skileik og aking om det er nok sne. Orientering skal de også få lære.
Musikk
Klassen har en musikktime i uken. Her lærer de noter og enkel musikkteori. Elevene skal også øve og fremføre «Draumkvedet.»
Eurytmi
Det undervises i eurytmi 2 timer i uken. Alle grunnleggende rytmer skal beherskes fullt ut i kombinasjon med utførelser av ulike grunnleggende stavøvelser. Trekant- og firkantforskyvninger øves. I lydeurytmi lærer elevene ulike hode- og fotstillinger. Disse brukes sammen med vokal- og konsonantgeberder til diktverk fra f. eks. Romerriket. I toneeurytmi arbeides det med føring av tonehøyden i ulike melodier og en gjennomgang av intervallenes bevegelser i forhold til den fysiske kroppen. C-dur skala trenes både stående og med skille mellom øvre og nedre tetrakord.
Data
Det skal arbeides med skrivetrening (touch). Grunnleggende tekstbehandling med tanke på profesjonell anvendelse av stiler, typografi, bruk av tabeller, spalter, topp- og bunntekst, sidetelling, innholdsfortegnelse blir øvet. Undervisningen skjer i første del av hovedfag i en norskperiode.
Jordbruk
Elevene lærer hvordan man aler opp planter fra frø til utplanting. De får dyrke noen grønnsaker til neste års skolekjøkken og ære å stelle utearealet til felles formål og glede. Elevene vil få en forståelse av samspillet mellom plante- og dyreliv for frøspredning, fruktdannelse mm.
Praktiske arbeidsoppgaver blir å brette frøposer, lage planteskilt med tegning og beskrivelse, oppal av småplanter i drivhus, jordblanding, prikling, stell, herding til utplanting i skolehagen. De vil også få dyrke litt mindre kjente grønnsaker og følge flere vekster i livsløpet.
Praktiske oppgaver på skolen eller på gårdstunet kan være å så en vekst i klasserommet, luking, anleggsarbeid, beskjæring av busker og trær, stell av blomsterbed og busker.