Årsplan for 8. klasse

"Undrer meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle..." 13 år, ungdomsskoleelev, en våknende trang til å krysse grensen fra det trygge og ut i det ukjente.

Historie

Middelalderkulturens overgang til vår egen tid er et tema i hovedfagsundervisningen i 8. klasse. Marco Polo, Henrik Sjøfareren, Jeanne d’Arc og Johan Gutenberg er personligheter som karakteriserer en slik overgang. Renessansen i Italia, oppdagelsesreisene som fører europeerne ut i verden, og den religiøse reformasjon forteller om overgang til en annen måte å se verden på. Undervisning legger vekt på enkeltmennesker som Columbus, Magellan og Luther. På mange måter gjentar nå 2. klasses fortellestoff seg på et mer voksent plan. Eventyret om å realisere drømmen om å dra ut i verden hadde mørke innslag av brutalitet, intoleranse og gulltørst.

Naturvitenskapens fremvekst kan skildres gjennom skikkelser som Galilea og Kopernikus. Sammen med en kulturhistorisk skildring av tidsbakgrunnen, av hvordan jevne mennesker hadde det, utarbeides det et bilde av tidens karakter av et første gjennombrudd til moderne, frihetlig tenkning. Undervisningen føres frem til ca. år 1700.

Norges og Nordens historie: Med utgangspunkt i Svartedauden og nedgangstiden i seinmiddelalderen. Overgang til dansk styre frem til Kalmarunionen i 1389, med Dronning Margrete og hansatiden. Skildringene omfatter forholdene i Norden.

Geografi

I løpet av 8.klasse gjennomgås kontinentene utenfor Europa, med blikk både på natur, befolkning, handel og økonomi. Målet er at elevene blir kjent med alle jordens seks verdensdeler og havene som adskiller dem. De skal kjenne omrisset, og kunne bruke dette som nøkkel til forståelse for de forskjellige kontinenters egenart. Dette året er det naturlig med en nær sammenfletting av historie og geografi ut fra de store oppdagelsesreiser, som tema i historien. Sammen kan disse fagene bidra til å legge grunnen til en forståelse for menneskenes samliv innenfor den globale helhet, og den smertefulle vei som har ført oss dit.

Astronomi

Historieperioden om de store oppdagelsesreisene, hvor elevene er blitt kjent med det geosentriske verdensbilde ”jorden i sentrum”, blir etterfulgt av en ukes hovedfagsperiode i astronomi. Vi vender blikket ut mot astronomiens makrokosmos hvor Ptolemaios blir erstattet av Kopernikus heliosentriske verdensbilde ”solen i sentrum”. I steinerskolens astronomiundervisning ønsker man først å bygge opp et solid fundament av det som kan observeres med det blotte øye: soloppgang, dagslengde og solnedgang gjennom årstidene og på ulike breddegrader, månens faser, stjernebildenes innbyrdes plassering og utseende, planetenes gang og hovedrytmer; dessuten fenomener som meteorer, kometer og polarlys. I etterkant av perioden blir det nattlig skitur i marka for å studere ulike himmelfenomener og stjernebilder fjernt fra byens kunstige lys.

Biologi

Det undervises i en 3-ukers periode. Menneskets biologi er tema for en av klassetrinnets perioder. Elevene ser på hvordan kroppen fungerer og forutsetningene for dette. Man ser på de store organsystemene som fordøyelsen, sirkulasjonssystemet, respirasjonen, lymfesystemet, og hvordan sammenhengen mellom de forskjellige systemene fremtrer. Også ulike sykdommer som kan angripe de forskjellige systemene blir tatt opp, med henvisning til kostholdets betydning. Temaet fører naturlig over til en saklig gjennomgang av ulike rusmidler, i første rekke tobakk og alkohol, og hvilke virkninger de har i de forskjellige organsystemene.

Kjemi

I denne perioden står forbrenning i sentrum. Vi skal gjennomgå forskjellige aspekter ilden har hatt og har for oss. Vi skal brenne og undersøke hva som skjer i forbrenningen av stearinlys, tyrived og forskjellige oljelamper, gasser, væsker og faste stoffer. Betydningen av oksygen og varme i forbrenningen skal bli vist. Bruken av ild i sammenheng med fyrverkeri og sprengstoff skal bli gjennomgått. I slutten av perioden vil vi komme inn på syrer og baser.

Fysikk

Fysikk i 8. klasse handler om mekanikk. Temaene som blir behandler er: Ulike krefter som påvirker et legeme, for eksempel gravitasjon. Vi gjør forsøk der vi kaster en ball. Vi tar også for oss en del biografier av kjente fysikere som Aristoteles, Galileo, Newton, og Einstein. Videre blir tema vektstang, brekkjern, og skålvekt, samt krank arm som vi finner for eksempel på en sykkel. Det siste prinsippet blir å se på trinser og taljer, og på hvordan kreftene virker i et slikt system. Er det mulig for en elev og løfte læreren?

Norsk

På dette alderstrinnet står biografier sentralt, dette blant annet for å gi støtte til ungdommens egen identitetsbygging, men også for å gi en dypere forståelse av litteraturen. Bjørnsons biografi blir fortellerstoff i forbindelse med arbeid med noen av hans tekster. Andre forfatterbiografier, og biografier knyttet til hovedfagsundervisningen i naturfag og historie, vil bli presentert for elevene i så stor grad som mulig. I det skriftlige vektlegges øving av ulike sjangre og bruk av språklige virkemidler, i tillegg til skriving av saktekster i historie- og naturfagene. I 8. klasse fortsetter også arbeidet med stilskrivingen i den hensikt at elevene utvikler evnen til å formulere egne tanker og følelser. Den muntlige siden av språket pleies gjennom diskusjoner, samtale og gjennom at elevene presenterer både stiler, bokanmeldelser og ulike tema for hverandre. De vil også resitere større ballader og eldre og nyere dikt, gjerne dikt hvor sterke følelser blir behandlet. I grammatikken fortsetter setningslæren, tegnsettingen øves, man ser på sammenheng mellom språklig form og innholdsmessig intensjon, setningsanalyse, ordbestemmelse og jevnlig øvelse av rettskriving, i tillegg til at elevene mot slutten av skoleåret skal ha god oversikt over de ti ordklassene.

Matematikk

Det undervises tre timer i uken gjennom hele året. Hovedfag matematikk har to perioder, en på to uker og en på en uke i 8.klasse. Elevene leverer innførte mattelekser ukentlig i henhold til stoffet vi arbeider med.

Negative tall innføres og øves i de fire hovedregningsarter. Med de negative tallene lærer elevene å kjenne en ny tallkvalitet. Videre jobber vi med parenteser og regning med disse. Det neste som vi nå tar for oss er algebra, der vi lager formler på kjente regneregler, og hvor vi bruker det vi har lært om parenteser og negative tall. I algebraen tar vi også for oss ligninger. Arbeidet videreføres med multiplikasjon og kvadrering av parenteser, faktorisering og algebraiske brøker. Potenser av hele tall innføres, med utgangspunkt i geometriske illustrasjoner, videre kvadrattall og kvadratrot. Dette øves gjennom bruk av Pythagoras’ setning. Kubikkrot innføres i forbindelse med volumregning, men eksemplene omfatter foreløpig bare heltallige kvadrat- og kubikkrøtter. Geometri er sentralt stoff også i 8.klasse. Å finne lovene for firkanters omskrevne og innskrevne sirkler er et eksempel på et fruktbart forskningsfelt i geometrien på dette klassetrinnet. Grunnleggende sirkelgeometri, vinkelforhold og konstruksjoner. Laborativ bestemmelse av π (pi). Trekantgeometri, kongruens og likeformethet, ulike transformasjonsprinsipper. Pythagoras’ setning med tilknytning til areal. Ligninger er sentralt nytt stoff og arbeidet med ligninger føres videre med en stadig utvikling gjennom de neste årene. Økonomi legges inn som fordypningsstoff mot slutten av året.

Engelsk og tysk

Timene innledes med resitasjon av dikt og andre små tekster og/eller sang eller grammatikkøvelser. Elevene øver videre på ervervede kunnskaper og det kommer mer grammatikk inn i faget. Elevene skal skrive små egne tekster, få diktat og prøver. Det arbeides videre med ordbøker og de kommunikative ferdighetene.

Hver elev skal lese minst to engelske bøker I løpet av skoleåret. Tekstene danner grunnlag for gjenfortellinger, høytlesing i klassen, skriftlige spørsmål, diktat og nye gloser. Elevene leser høyt, både forberedte og uforberedte tekster. Elevene leser mye på skolen, men forbereder også avsnitt hjemme, streker under vanskelige ord og gjenforteller handlingen i timene. Ellers vil innholdet i faget søke å knytte seg til klassens hovedfagstema - der dette er faglig ansvarlig ut fra engelskfagets egenart. I noen uker vil vi også arbeide med storbyen London som hovedtema. I grammatikkundervisningen jobbes det spesielt med adjektiv og adverb for å utvide ordforrådet og skape nyanser i språket. Repetisjon av verbets tider og former vil fortsatt stå sentralt i utviklingen av korrekt engelsk syntaks.

Gymnastikk

Kondisjon og utholdenhet gjennom lek, løping over lengre distanser og stafetter jobbes det med i gymtimene. Dette også som er en del av forberedelsene til Team Athletics og Tine Stafetten. I år skal elevene også beherske reglene for ballspill. Elevene jobber mer med øvelser som forbedrer ferdigheter i basketball og volleyball. I tillegg til dette prøver barna ut teknikker innen spydkasting, kulestøt, tresteg uten tilløp og lengdehopp uten tilløp. Om vinteren skal det fortsatt jobbes med smidighet gjennom turnøvelser.

Klassens time

Ha jevnlig klasseråd hvor saker som tas opp i elevrådet behandles. Dette er saker som har med elevenes skolehverdag å gjøre og hvor elevene kan oppleve at deres mening blir lagt merke til og at de kan ha innflytelse på avgjørelser. Trene det å diskutere og legge fram sin mening om ulike temaer. La elevene få ansvar for program til en avslutning, adventskalender etc.

Musikk

Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for rå kunne oppleve, reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Som et skapene fag skal musikkfaget gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å skape musikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger. Det blir undervist 1 time i uken gjennom året. I tillegg kommer en periode på 6 uker med 2x2 timer i uka.

Hovedområdet i faget i dette skoleåret omfattet tre hovedområder: 1) musisere, 2) komponere, 3) lytte.

Ved skoleårets slutt skal elevene kunne være fortrolig med notesystemet i G-nøkkel og ha kjennskap til bassnøkkel, være fortrolig med grunnelementer i musikklæren som takt, melodi, klang, rytme og tempo.

De skal også ha kjennskap til intervallene, kunne gjenkjenne kvart, kvint og oktav.

De skal kunne improvisere med instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre, uttrykke egne ideer , tanker og følelser og lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver.

Eurytmi

Det undervises 2 t pr. uke i eurytmi. I toneeurytmien skal elevene kunne videreutvikle hørselssansen/ lytteevnen. De skal lære å omsette musikkens varierte uttrykk til et samsvarende bevegelsesuttrykk hva rytme, melodi og frasering angår. De skal kunne oppøve evnen til å ta ansvar for en felles produksjon gjennom det faglige samarbeidet i forhold til koordinering av form og det musikalske bevegelsesuttrykket. Elevene arbeider med ulike skalaer og intervaller. Likeså blir det arbeidet med å kunne skille mellom dur og moll og deres bevegelses grunnformer. Elevene skal kunne orientere seg i rommets ulike dimensjoner og retningene og klare raske skift fra en retning inn i en annen. Det legges vekt på å oppøve forståelsen for den kvalitative betydningen av bevegelsesutførelse. Enkle former og lydgeberder øves til dikt /ballader med vekt på humoristiske og dramatiske sekvenser. Etter jul og frem til karneval velges et friere bevegelsesuttrykk. Den store faglige fremføringen er lysfesten før jul.

Jordbruk

Faglig innhold og omfang: Jordbruk – jordpleie og kompost; trær; dyrking av grønnsaker til skolekjøkkenbruk.

Læringsmål:  Lære hva jord består i, hvordan vi er avhengig av sunn, levende jord og hvordan vi kan pleie jord med kompost og andre økologiske teknikker. Kretsløpprinsippet.

Lære om ulike treslag og hvilken rolle de har og har hatt i samfunnet og naturen. Kunne redegjøre for hvordan oppdagelsesreisene har påvirket både vill flora og utvalget av dyrkede vekster i Norge.

Arbeidsformer: Lage komposthauger, vende komposten, gjødsle jorde med kompost, så og slå grønngjødsel, bruk av ljå, bruk av biodynamiske preparater.

Teoriøkt om jord og kompost. Stelle, gjødsle, beskjære, høste, sage busker og trær, kløyve ved. Anlegge egen parsell til grønnsaksdyrking.

Rulleringsfag

Disse fagene går i 4 timer pr. uke i 6-10 uker før aktiviteten byttes.

Tresløyd

Det undervises i en periode på 8 uker.

I denne perioden arbeider elevene med å lage sin egen tollekniv med slire. Kniven blir laget med utgangspunkt i den tradisjonelle norske tollekniven, hvor elevene blir innført i grunnleggende regler for utforming av et godt knivskaft. Skaftet skal formes og tilpasses håndgrepet, knivbladet skal monteres til skaftet og slire av lær blir skåret til, sydd sammen og innfarget. De skal også med utgangspunkt i sin egen design lære å prege og paute i lær. Skaftene blir utført i henholdsvis frukttre eller alm, alt ettersom hvilket treemne eleven selv velger ut. Skaftene oljes og slirene vokses til slutt.

Maling/tegning

Det undervises i en periode på 10 uker. Lys- og skyggeøvelser står sentralt dette skoleåret, hvor kullstiften blir innført som et nytt redskap. En sentral øvelse er, med kullet å forme en kule, kjegle, eller kube som romlige legemer. Her kan man variere lysinnfallet på for eksempel kulen, og dermed oppstår nye forutsetninger, nye skygger. Halvskygger, kjerneskygger og slagskygger defineres og avtegnes. Enkel perspektiv blir presentert og øvet. Etter hvert går man over til blyant. Gjennom ulike øvelser, skal eleven erfare blyantens, ulike grad av hardhet, dens virkning og mulighet. Skraveringsteknikk vil også bli introdusert. Ellers introduseres også negative og positive flater og ansiktets oppbygging/inndeling og proporsjoner.

Lærarbeid

Periode på 7 uker.

Data

Periode på 6 uker.