Kjære foreldre, og denne gangen også kolleger i alle landets steinerskoler

Balansekunst var tittelen på årets stevne for steinerskolelærere fra hele landet.
Hva passer vel da bedre enn å vise sirkuset til 7. klasse på åpningen av stevnet som var her på vår skole?

Både RSH og steinerskoleforbundet arbeider svært aktivt for at steinerskolen skal bli mer synlig og deltagende i debatten om pedagogikk, og om skolens verdi i samfunnet. Det er skjedd en dreining i samfunnet som går tungt i retning av at intet skal utrettes før en har målt hva virkningen vil bli. Dette for å sikre kvaliteten, og minske risiko for feil. I skolen fører dette til granskning av metoder og måling av resultater. Et underliggende mål er konkurransedyktighet og fortsatt økonomisk vekst i Europa. Med denne dreiningen følger at språket i pedagogikk og utdanning er endret i en retning av at læring er resultatet av en produksjon.

For steinerskolene er det viktig å finne den forskningen som støtter vår praksis og tenkning om pedagogikk, og hva meningen med utdanning skal være. Det skjer også forskning innen steinerpedagogikken, men miljøet er ikke stort, og forskning er kostbart. Vi må granske oss selv og se på om det vi gjør er utdatert. Det kan også være verd å se etter om det er ting vi skal holde hardt på selv om det kan se gammeldags ut akkurat nå. Vi mener jo at vår pedagogikk er forut for sin tid, og akkurat det som skal til for å møte fremtiden. Syn forandrer seg.

Derfor er det en spesielt stor glede at så mange lærere i steinerskolene i Norge fikk møte en kapasitet som Gert Biesta. Stor takk til Rudolf Steinerhøyskolen og Steinerskoleforbundet for alt deres arbeid til dette veldig inspirerende stevnet.

Gert Biesta er professor i pedagogikk ved Brunel University London. Han regnes som en av verdens ledende tenkere innenfor utdanningfilosofi og har blant annet skrevet «Beyond learning» (2009), «Good education in the age of Measurement» (2010) og «The beautiful risk of education» (2013). Sistnevnte finnes nå på norsk, utgitt på fagbokforlaget, og heter «Utdanningens vidunderlige risiko».

Kommunikasjon dreier seg om meningsgenerering mellom levende mennesker som omdanner kunnskap, ikke overføring av informasjon. Biesta beskriver pedagogiske prosesser som partiske, åpne og ubestemte. Kommunikasjon innebærer risiko, og vi kan dermed aldri garantere utfallet av utdanning.

The beautiful risk of education

Som opptak til stevnet holdt RSH og Steinerskoleforbundet i samarbeid med HiOA, en åpen konferanse i Oslo sentrum. Guro Sibeko, fra Sinsen skole, fikk åpne denne. Videre var det foredraget «The beautiful risk of education» av Gert Biesta. To representanter for lærerutdannerne, både fra Steinerhøyskolen og HiOA, fikk komme med sine perspektiv på lærerutdanning. Det var refleksjoner fra praksisfeltet, ved lærere fra Bekkestua, Eiksmarka skole, steinerskolene i Vestfold og Trondheim.

Steinerskolen i Bærum utgjorde den fysisk praktiske delen av et trepartssamarbeid om arrangementet. De to partene som sto for innholdet og gjennomføring av det faglige, var Rudolf Steinerhøyskolen og steinerforbundet.

Lærerstevnet ble åpnet på Steinerskolen i Bærum på ettermiddagen, der vi ga en forestilling som ble svært godt mottatt. Etter pausen hadde vi hovedforedragsholderen Gert Biesta på scenen i samtale med Steinerhøyskolens Marianne Tellmann, der hun spurte ham om å utdype elementer fra sin bok og fra foredraget tidligere på dagen.

Gert Biestas morgenforedrag på fredag hadde tittelen «The gift of Steiner/Waldorf education: A view from the outside». Her gikk han videre med tema fra torsdagen, samtidig som han kom med sitt blikk på steinerpedagogikken. Det ble plass til en rekke spørsmål fra salen til slutt.

Bøker for og om Steinerskolen

Tre nye bøker ble utgitt dette året, og forfatterne presenterte disse under stevnet.

«DU STORE VERDEN - en lesebok om dyr». Laget for 3 og 4 klasse i Steinerskolene. Denne boken er et resultat av mange års arbeide, hvor en bred krets av lærere har bidratt med synspunkter og råd. Det er en stor begivenhet i steinerskolemiljøet at det hermed foreligger et verk hvor så mye pedagogisk erfaring er samlet, til hjelp for alle lærere som søker gode og substansielle tekster til den så viktige språkundervisningen. Redaktør er Marianne Tellmann og Bente Katja Bø, og boken er illustrert grafisk utformet av Odd Lindbråten.

«Formtegningøvelser i grunnskolen». Det er lett både for barn og voksne å bli glad i formtegning. Den er utforskende, men også en lekende og intensiv innfallsport til den estetiske dimensjonen i skolen - og livet. Formtegning øver evnen til å tenke helhetlig og problemløsende. Øvelsene i boken er tilrettelagt for barn -og mellomtrinnet i skolen. Henrik Thaulow er mangeårig klasselærer og kunst -og håndverkslærer i Steinerskolen. Utdannet ved Granum maleskole i Oslo og Goetheanistische Studienstätte i Wien. Han har skrevet masteroppgave i steinerpedagogikk med tittelen «Formtegning som førbegrepslig tenkning» og arbeidet i Steinerskoleforbundet og som høyskolelektor ved Steinerhøyskolen i Oslo.

«Hva skal vi med skole?» Boken er basert på Anne-Mette Stabels Ph.D avhandling «Visjoner og vilkår. Om steinerskolens utvikling i Norge fra 1926 til 2004», som bel forsvart ved det Utdanningvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo våren 2014. I boken er historien ført frem til dagens situasjon og inkluderer fortellingen om hvordan steinerskolen håndterte utfordringene knyttet til innføringen av lærerplanreformen Kunnskapsløftet, målstyring og Nasjonale prøver. Anne-Mette Stabel er førsteamanuensis på Steinerhøyskolen.

Stevnet gikk videre med parallelle sesjoner i to bolker, før oppsummering og avslutning. Lørdagsprogrammet var det vår skole som sto for, og her foregikk klasse og fagmøter. Noen på skolen, andre hadde en fin tur med gående møter fra Øverland til Seteren og tilbake.

Det var en stor opplevelse og ordentlig hyggelig å ha så mange kloke mennesker og gode kolleger på besøk hos oss.

- Vibeke

Mikkelsmess

Mot til å skape. Det handler om å ha en plan, et omriss, gjøre gode forberedelser, øve, og så ha tillit til at det skjer noe viktig, flott, magisk og vakkert, der og da, sammen i et fellesskap. Det er det vi ønsker med vår lille halvtime på tunet en begynnende høstkveld i september hvert år.

Fra gammelt av er mikkelsmess en feiring fra katolsk tid i Norge, og står på primstaven med en vekt. All avling skulle være i hus til mikkelsmess, sauene hentet fra fjellet og buskapen ellers i hus. Så kunne sneen komme.

I steinerskolen feirer vi både års- og høytider i skolen, med fester. På den måten får året noen faste punkter, en god rytme, som gir anledning til å ta frem ulike kvaliteter ved menneskelivet, og møtes og vise frem for hverandre noe vi har arbeidet med. Til det har vi også så mange grunner til å være takknemlige, litt umoderne det kanskje, men helsebringende.

Høsttakkefest er nært knyttet til mikkelsmess. Sommeren trekker seg tilbake. Jordens vekstkrefter med den. All markens grøde blir tilbake og kan høstes. Det jorden gir av de søteste frukter, det gylne korn og grønnsaker i alle farger og former, får vi igjen og igjen, hvert eneste år. Hva kan vi gi tilbake, vi som mottar slike gaver?

Vi skaper et kunstverk sammen, nå når høststormene for døren. Når grønt blir til rødt og gult før alt blir brunt og grått, og mørket blir en stor del av dagen. Da tar vi frem motet. Det er motet som skal til for å tenke selvstendig, til å gå nye veier og stå opp for våre ideer, for å være god mot jorden, dyrene og menneskene selv om det ikke er komfortabelt eller «lønner seg». Det er ikke alltid like lett, nei.

Og så ville vi at feiringen skulle bli et kunstverk av ild, av språk, sang, bevegelse, farger og rytmer. Tusen takk til alle som var med på å skape dette felles kunstverket.

Skolestart

Vi setter oss inn i bilen vår, de fleste av oss, hver dag. Vi lesser inn sekker, unger, bikkjer og vrir om nøkkelen og venter at det funker alt sammen. Motoren starter, hjulene ruller, fjærene tar imot for dumper og humper. Vi ofrer det ikke en tanke før det stopper, ikke starter, eller fusker. Da blir vi ofte urimelig frustrerte, for den bilen er jo nesten som en forlenget del av kroppen, og vi kommer ikke dit vi skal, når vi skal. Men når tenker vi på hvilket vidunder vi har under oss mens vi kjører? Ser for oss hvordan alt henger sammen og virker i forhold til hverandre. Det er mennesker som har bygget dette, mennesker har utviklet maskiner og roboter til produksjonen også. Er vi takknemlige nok, i forhold til de menneskene som har brukt sin tankevirksomhet, kreativitet og sine hender til å skape disse fantastiske vognmonstrene som gir oss slik utvidet bevegelighet? Nå har jo bilen en masse slagsider, det er vi smertelig klar over, men vi elsker den. Hvorfor jeg snakker om det her, i høstbrevet fra skolen? Fordi det, på godt og vondt, er et eksempel på resultatet av menneskers arbeid hittil. De menneskene som vi har i skolen i dag, skal skape det vi behøver for fremtiden, det er vi alle enige om, og det er en fremtid vi ikke kjenner. I arbeidet med nye læreplaner i offentlig skole etter Ludvigsenutvalgets konklusjoner, vil dybdelæring og tverrfaglighet bli spesielt vektlagt. Det er noe steinerskolen har dypt forankret i sin pedagogiske praksis. Vi tenker at det er så viktig å være så inderlig nøye med å gi barna muligheten til å oppdage og erfare, fysisk og praktisk. Og så øve på ting, for å opparbeide ferdigheter, få lov til å undres over den fysiske verdens lovmessigheter og prøve dem ut.

Fysikk i 8. klasse

«Grunnlaget for en tanke- og begrepsmessig forståelse av fysiske lover legges gjennom egen fysisk aktivitet og erfaring. Legemlig utvikling og kroppslig aktivitet befordrer hverandre gjensidig. Fysikkfaget starter således i barneårenes lek og opplevelsesverden, i vekslingen mellom mottagelsen av sanseinntrykk og motorisk utfoldelse. Jo mer allsidig kroppen får virke og oppleve seg selv i møte med omgivelsene, jo større blir kontakt- og erkjennelsesflaten i «tankeverkstedet» senere i livet. Den tankemessige bedømmelse kan ikke isoleres fra erfaring i det virkelige liv, ikke minst fordi den nøyaktighet som kreves i beskrivelsen av de fysiske lover, betinger en reell innsikt i materien.»

Tannhjul og kjeder, taljer og tau

I 8. klasse er oppdelingen i fagområder stor, da blir det en ekstra utfordring og inspirasjon å synliggjøre sammenhengene. Det er vi mennesker som deler verden opp i fag, verden selv danner kontinuerlig helhet. Til det kommer at vi er en del av den helheten. Hvordan kan vi greie å få ungdommene til å kjenne samhørighet med verden? I ungdomstiden, der følelseslivet utvikler seg så raskt, og ens indre liv kan virke svært overveldende, kan egne erfaringer med fysiske fenomener, sammenhenger og lovmessigheter i naturen, bli en hjelp til å forstå seg selv i verden. Hvordan fungerer egentlig en sykkel?

Det er nært, og en har god kjennskap til det som er om å gjøre når man skal holde balansen på to hjul. Hvilke krefter har vi å gjøre med da? Så er det all mekanikken, med kjede og nav. I denne perioden er det mulig å forstå på så mange plan, og med erfaringen først.

«Fysikkfagets sentrale innhold kan beskrives som en kartlegging av de sammenhenger eller relasjoner som gjennomsyrer verden og som kan erkjennes som det vi er vant med å kalle naturlover. Den pedagogiske utfordringen ligger i å la elevene følge denne erkjennelsesvei fra iakttagelse av fenomenene til abstraksjon, begrepsdannelse og formulering av «loven» uten å ta konklusjonene på forskudd. Det matematiske uttrykket for en fysisk lov innebærer en høy grad av abstraksjon, og man må være klar over at matematikken ikke kan forklare fenomenet. Men når fenomenet er grepet og begrepet, kan matematikken fordype den videre forståelsen og gjøre anvendelsen av kunnskapen på nye områder mulig.»

Stort spillerom på skolen

Samspill er kanskje den mest geniale måten å utvikle gode samarbeidsevner. Det handler om å tørre å komme med sin stemme og sitt uttrykk, uten å behøve å snakke, og det handler om det lille millisekundet der det er du som skal inn i fellesskapet av stemmer. Ikke for tidlig, ikke for sent, men akkurat! Og så handler det om å lytte til de andre. Uten å lytte, så går det ikke. Etter hvert som ferdighetene blir større og man blir tryggere, så kan man greie å både lytte og spille sin egen stemme på samme tid. Da får man den vidunderlige opplevelsen av at sammen så får vi til noe som jeg alene ikke kan klare, uansett hvor god jeg er på egenhånd.

På denne skolen er det mange muligheter for å lære å spille et instrument, og til å spille sammen med andre i orkester. Skolen tilbyr ikke mindre enn tre ulike orkestre og det er helt gratis å delta i disse. Om musikken skal bli en yrkesvei eller ikke, så gir det å skape musikk selv, både disiplin og glede. Vi håper flere har lyst til å bli med og spille!

Veslefrikk er et orkester for elever i 2.-4.-klasse som har spilt minst ½ år. Strykere og fløyter er velkomne. Her spiller man enkle sanger og øver på samspill. Orkesteret opptrer på noen av skolens fester. De øver onsdag kl 13:00-13:45 i 3.-klasserommet. Hulda Hougen leder orkesteret og kan kontaktes på Hulda.Hougen(at)steinerskolen.no

Rykende buer er et orkester for elever i 4.-6.-klasse, som har spilt noen år. Strykere og treblåsere er velkomne. Orkesteret opptrer også på noen av skolens fester. De øver onsdag kl 14:45-15:30 i 5.- klasserommet. Elin Akse leder orkesteret og kan kontaktes på elinakse(at)gmail.com

Kammerorkesteret spiller klassisk kammermusikk og passer for elever fra 6.-10. som kan lese noter godt. Strykere og treblåsere er velkomne. Orkesteret opptrer på flere av skolens fester gjennom året. De øver onsdag 14:35-16:15 på musikkrommet. Steinar Haugerud leder orkesteret og kan kontaktes på haugerudsteinar(at)hotmail.com

Det er også mulig å ta timer i skolens lokaler:

Cello undervisning via kulturskolen foregår på steinerskolen i Bærum. Søk om plass på kulturskolen eller send e-post til musikk.skole(at)baerum.kommune.no
Diverse instrumenter kan leies gjennom Grav skolekorps
Privatundervisning på flere instrumenter tilbys på skolen etter skoletid. Ta kontakt for avtale:
Gitar, bass og trommer: Gideon Anderson - gideonsbeat(at)gmail.com - 97 98 19 03
Fløyte: Pauliina Fred - pauliinafred(at)yahoo.no - 48 07 72 58
Fløyte: Rakel Paulsen - rakelep(at)gmail.com
Fiolin: Marina Myong Baek - fiolinbaek(at)gmail.com
Kontrabass: Steinar Haugerud - haugerudsteinar(at)hotmail.com

Instrumenter:

FAU leier ut små fioliner, celloer og fløyter. Strykeinstrumentene leies bare ut til elever som spiller i skolens orkestre.
Brukte instrumenter kan kjøpes på Hornaas musikk eller finn.no
Buer og strenger til strykere eller reparasjon fås på Fiolinbutikken. Kontaktperson er Hanne Haugli - hanneha4(at)online.no - 91 84 59 61