Kjære foreldre.
Tusen takk for et fantastisk marked.
Førjulsstemning med marked på Grav Gård.
Det er så vidunderlig vakkert. Omkranset av bygninger fra 4 forskjellige tidsepoker, med gamle trær, er skoleplassen dekket av gyllen halm. Det dufter av bakverk, av grill, krydder, av pepperkaker og sveler, og det yrer av folk. Varme hyggelige glade og forventningsfulle mennesker i alle størrelser.
Ja, tenk at det er en skole, og så forvandles den, denne helgen hvert år, til et sted å oppleve gode ting sammen. Musikk, skuespill, månedsfest, og så alle menneskemøtene. Her kommer elever som husker skolen sin med glede, for å treffe lærerne sine, eller venner de ikke har sett på lenge. Her kommer foreldre til "barn" som for lengst har fått egne barn, for å gjenoppleve stemningen. Man finner en liten krok, med stearinlys og kan spise de deiligste hjemmebakte kaker eller boller og drikke kaffe og prate om gamle dager, og fortelle om hvordan livet er nå. Det er en helt spesiell kafé dette. Et helt spesielt kjøpesenter, der det ikke finnes kjedebutikker og maten du får er økologisk og laget med mye kjærlighet. Det er levende teater, levende musikk, og alle som går i de lange gangene har en forbindelse med hverandre, et punkt der de er knyttet sammen, og det er skolen. Det er flott er det ikke? Vi gjorde en større, og veldig profesjonelt utført, undersøkelse for en del år siden, om julemarkedet. Er det for mye arbeid? Er det for strevsomt? For mye stress for foreldrene som har en så travel hverdag fra før av? Blir dette enda en ting der man må prestere. Det kom mye ut av den undersøkelsen, men det var så mye positivt. Foreldrene syntes i det store og hele at dette var givende og morsomt. Så lenge vi husker på at dette ikke er noen konkurranse om å være flinkest, men en spennende og varm møteplass for store og små mennesker, først og fremst, så er det strevet verd.
Som skole er det også en liten mental utfordring å avvikle et slikt arrangement hvert år, men det er en liten pris å betale når man aner hva det betyr for barna. En lærer i kollegiet, som har vokst opp som steinerskolebarn, uttrykte det på denne måten: "Året hadde tre virkelig store begivenheter, det var julaften, fødselsdagen, og julemarkedet".
Når det blinker i barneøynene, og foreldre og barn er sammen på det stedet der barna lever så mye av sitt liv, da er det så greit. Stolte kan de vise frem skolen og det de har arbeidet med, og oppleve at foreldre har det hyggelig sammen og legger inn arbeid og godvilje i skolen. Da er det bare å sette kontrollfreak-genet på gangen fra fredag til søndag og stolt glede seg over en fantastisk, aktiv, kreativ, løsningsorientert, godvillende foreldregruppe som inntar skolen og snur alt på hodet i noen dager, for så å rydde så vakkert opp etter seg, før de drar på jobb mandag morgen etter en, ja, ikke helt arbeidsfri helg. Tusen hjertelig takk.
Stolene i salen
Nå har dere jo erfart dem, men jeg tenker bare å fortelle at vi har fornyet sittekomforten i salen. De gamle benkene er ikke kastet naturligvis, de er derimot reparert og malt, og har fått plass flere steder på skolen. De er flotte, svært sollide og meget brukbare. Det er bare det at de er så vanvittig tunge, tar mye plass, og det har vært vanskelig å få dem ut og inn fra under scenen hver gang vi har et arrangement. De nye stolene kan stables og lette å sette utover. De grå sammenleggbare er de blitt ekstrastoler, som også er riktig godt å ha til Lysfest og julemarked.
Som dere kanskje har sett, så har "Peisestuen" også fått et løft. Betongveggene er renset tre ganger. Lampene er senket og det er forsterket med ledlys langs veggene. Det er kjøpt inn "nye" brukte bord og stoler. Trappen er malt, og veggene er beiset. Det er litt flere planer for rommet, de kommer etter hvert.
Skuespill i skolen, hvorfor det?
To skuespill ble vist på julemarkedet i år. Det var 5. klasse med Trymskvida, og 9. klasse med En midtsommernattsdrøm. Det var begge fantastisk flotte forestillinger. Kraft og styrke, tydelig tale og vakre bilder preget begge.
Det er morsomt for både medelever, lærere og foreldre å se elevene i roller på en scene. For elevene er det alltid like velkomment å få gå i salen og oppleve teater. Fortellingen blir synlig, den blir utspilt her og nå, av deres egne.
I steinerpedagogikken legges det vekt på sanseerfaringene som en kilde til utvikling, livskraft og trivsel. "Rike sanseerfaringer kombinert med frodig bevegelsesutfoldelse og emosjonell åpenhet i barneårene gir grobunn for utviklingen av sentrale funksjoner i hjernen, nervesystemet og kroppens organer forøvrig. Gjennom sansene får barna kontakt med verden omkring seg og med sin egen kropp. Sansene gir bevisstheten dens grunnleggende arbeidsmateriale", står det i læreplanen. Det er mye nyere forskning som støtter dette, men hvordan kan vi i skolen bruke den innsikten? Det er mange måter selvsagt, og det å sette opp et skuespill kan være en riktig god en.
“Dramafaget tilbyr elevene å gå i dybden av historier i norsk, engelsk, samfunnsfag, KRLE, og for å kunne spille en rolle, må man kunne ta den andres perspektiv. ”
Trymskvida i 5. klasse
Vreid Var Vingtor
då han Vakna
og hammaren sin han munde sakna... eller:
Da han våknet og oppdaget at hammeren hans var borte, ble Tor fryktelig sint.
Det er ikke bare innholdet i en fortelling eller tekst som betyr noe. Det å sanse lydene og kraften og rytmen i et språk er en berikelse som kan gå mye dypere enn innholdet. Bildene i den norrøne mytologien er steke, tydelige, og har likevel mange lag. Fortellingen om Tor, Loke, Frøya og de andre kan tolkes på mange måter, men for barna er de først og fremst bilder av forskjellige karakterer med forskjellige typer krefter. Det er mange måter å gjøre et skuespill på for en klasse, og det er klasselæreren som finner sin. Her på skolen har vi jobbet både med Bringsverds skuespill, og med den gamle teksten "Trymskvida" . De har hver sine kvaliteter. Årets 5. klasse lærte seg alle de 32 versene utenat. Det er en helt spesiell sanseopplevelse å si disse versene. Prøv selv!
"Vreid vart då Frøya
så ho frøste,
og åsa-salen
all han bivra.
Ned spratt bjarte
brisinga-menet.
"Manngal dei meg
meiner vera,
um eg ek med deg
til Jotunheimen."
Skuespill i 9. klasse
Når man skal bli en annen, er det fint å utforske egen kropp og stemme. Når man skal samarbeide tett, gjøre ting en ikke er vant til, utfordre seg selv, og vise seg frem på en scene, og snakke høyt og langsomt så andre hører, så er det en hjelp å bli trygg på de andre i gruppen. Her må man kanskje øve litt på å gjøre litt flaue ting. Derfor starter teaterperioden i ungdomsskolen ofte med dramaøvelser.
En teateroppsetning inneholder så mange typer oppgaver, og tverrfaglighet er et stikkord. Det finnes uendelige muligheter for hvordan en slik oppsetning kan gi innsikt i mange andre fag en det teaterfaglige. Alle håndverksfagene kommer naturlig inn, med kostymer, kulisser og rekvisitter. Med det, vil det følge matematikk og fysikk også. Lys er et svært omfattende område i fysikken, og litt av det kan behandles i arbeidet med en oppsetning. Så kommer alt som har med bevegelse å gjøre, og musikk. Dramatikk er litteratur og språk, og skuespill er en måte å gjøre en tekst og fortelling på, ikke bare lese den og snakke om den. I dagens skole er trykket tungt på å tilegne seg en form for kunnskap i mengder og hurtig tempo, samt å måle hyppig underveis. Det er et meget sterkt element av konkurranse i det. Land, kommuner, skoler og elever konkurrerer. En teateroppsetning er et kunstverk som blir til av de menneskene som er med. Den bygges og forberedes i samarbeid, og blir til i øyeblikket du ser den. Det blir om å gjøre å få det til, men ikke for å konkurrere noen ut, eller vinne over andre, men for å skape en god forestilling, et godt kunstverk.
Og så Shakespeare da gitt...
Det er akkurat kommet ut en essaysamling av Inger Merete Hobbelstad. Å leve med Shakespeare heter den. Hun har tatt utgangspunkt i ti av William Shakespeares stykker, "En midtsommernattsdrøm" er et av dem. Det er lett å lese, og lett å se hvorfor dette kan være så aktuelt stoff selv etter alle disse år. At en som levet på 1500-tallet sier noe som er dypt gjenkjennelig for oss i dag, er hun god til å tydeliggjøre. Steinerskolen har vi lang tradisjon for å arbeide med Shakespeare og andre klassikere. Her følger en kortversjon av sommernattsdrømmen.
Det begynner i Athen, en klassisk by, der et fyrstepar skal gifte seg. Fyrsten vil ha et lite skuespill til festen og noen håndverkere setter i gang å øve i skogen.
Et ungt par fra Athen, Hermia og Lysander, stanger mot byens (det etablertes) regler for «kjærlighet» og rømmer ut i skogen. Etter paret drar en annen ung mann, Demetrius, han vil også ha den unge Hermia, og syk av ulykkelig forelskelse i Demetrius følger den unge Helena etter de tre.
Skogen er stedet der andre krefter regjerer. Det er den alltid, og uten blygsel, befruktende naturen, de flykter inn i. Skogens herskere er paret Oberon og Titania. For tiden er de uvenner, og det går ut over naturens vekstkrefter. Titania har etter Oberons mening, et altfor ømt forhold til en fostersønn. Han tilkaller derfor Puck, sin tjener, og gir ham oppdraget å dryppe Titanias øyne med en elskovssaft, slik at hun blir forelsket i den første hun ser når hun våkner.
Dette er ikke en midtsommerdag, det er en natt. Det er den sovende, ubevisste siden av det menneskelige som vises her, så vart, vakkert og vittig. Det er det som har med vår lidenskap, erotiske lengsler, våre irrasjonelle følelser, som ikke får rom i den klare dagen, i fornuften.
Ute i skogen blir det forviklinger når både den ene og den andre får saft i øyet. Det gjør at de alle får sitt selvbilde snudd på hodet, og nye byggestener til sin identitet.
Som om det ikke var nok, så er skuespillet i skuespillet flettet inn, og det er "vanlig folk" som står for det. Med stor innlevelse, og alvorlig omsorg for publikum, har håndverkerne arbeidet frem sin forestilling. Vi får se den, og tenk at det er mulig, at humor er humor, på tvers av kultur og tid?
Skulle ikke det være tema for niendeklassinger? Så er det språket her også, som i Trymskvida. Å kunne få bruke et språk, som er så rikt, uten nødvendigvis å være høytidelig. Med rytme rim og humor?
Paret ute i skogen:
Hermia: Ja, finn en plass hvor du kan slå deg ned, så tar jeg tuen her til hvilested.
Lysander: Den tuen gir da plass til begge to: En sjel, en seng, to hjerter og en tro.
Hermia: Å, nei, Lysander: hvis du har meg kjær, gå lenger bort, og ikke ligg så nær!
Eller fra håndverkeren som skal spille ...mur...
“Mitt navn er Snute, og som bifigur
i dette stykke skal jeg spille Mur,
en mur som har det spesielle trekk
at den er utstyrt med en såkalt sprekk,
hvor Pyramus og Thisbe gang på gang
har hvisket om sin skjulte elskovstrang.
Av kalk, sten og leire fremgår klart
at jeg er muren, det er åpenbart.
Og her er sprekken som de hvisker i,
når de har ting av viktighet å si.”
Tusen takk for herlige forestillinger!
Hilsen Vibeke
