Helt grunnleggende og egenartet for steinerskolene, er at den faglige utvikling tar sitt utgangspunkt i livfulle, billedrike fortellinger som barna på en naturlig måte kan forbinde seg med. Gradvis innføres så et mer analyserende, abstraherende element i undervisningen, men på en slik måte at elevene fortsatt har mulighet til å tilegne seg begrepene gjennom eget arbeid. Dette kan kalles en omvei, men understøtter en dypere forankring av språk og begreper, og bidrar helt vesentlig til steinerskolens mål om å oppdra hele mennesket i dets egen utviklingstakt.

Språk er ikke bare en intellektuell øvelse, men også en kroppslig opplevelse, det har rytme og lydkvaliteter. En grundig støtte til mange måter å forstå og kunne bruke språk på, gis med øving av vers, rim, regler, sanger, og også gjenfortelling, dramatiseringer til små og større skuespill. Vi benytter oss mye av den rike kilden av norsk folkelitteratur, spesielt de første skoleårene. I det skriftlige blir det i norskundervisningen tidlig lagt til rette for at skrivegleden skal blomstre. I forlengelsen av det å skrive kommer lesingen. Gjennom norskarbeidet bli elevene kjent med skjønnlitterære tekster, fagtekster og poesi. I ungdomsskolen vektlegges øving av ulike skriftlige sjangre og bruk av språklige virkemidler, i den hensikt at elevene skal utvikle evnen til å formulere egne tanker og følelser. I tillegg kommer skriving av saktekster knyttet opp til andre undervisningsfag på skolen. For å gi elevene en dypere forståelse av litteraturen og støtte opp under elevenes identitetsbygging blir biografier etter hvert en sentral del av undervisningen. Den muntlige siden av språket pleies gjennom diskusjoner, samtaler, dramatiseringer, sanger og felles presentasjoner. Elevene presenterer både stiler, bokanmeldelser og ulike tema for hverandre med tanke på språklig form og innholdsmessig forståelse.