Historie, samfunnskunnskap og kunsthistorie.

I steinerskolens læreplan vokser historiefaget ut av en stor helhetlig sammenheng som i de første skoleårene formidles gjennom eventyr, sagn og myter. Den norrøne mytologien blir grunnlaget for Norgeshistorien, og i 6. klasse får elevene skildringer av de eldste sivilisasjoner i den indoeuropeiske sammenheng, frem til det antikke Hellas, også her med de mytiske fortellingene som grunnlag. Neste år føres linjen videre gjennom Romas og kristendommens historie til og med europeisk middelalder. Under middelalderperioden i 7. klasse, er det også vanlig å arbeide med «Draumkvedet» Det avsluttes gjerne med en fremføring for skolen og for foreldre, i Haslum kirke.

De store oppdagelsesreisene og resultatene av deres ferder, kommer i 8.klasse, og her legger vi vekt på enkeltmennesker som Columbus, Ferdinand Magellan, Bartholomeu Diaz, Vasco da Gama og flere oppdagere som erobret store deler av Amerika og Asia.

Naturvitenskapens fremvekst kan skildres gjennom skikkelser som Galilei og Kopernikus. Sammen med en kulturhistorisk skildring av tidsbakgrunnen, av hvordan jevne mennesker hadde det, utarbeides det et bilde av tidens karakter av et første gjennombrudd til moderne, frihetlig tenkning. Norges- og Nordens historie: Med utgangspunkt i Svartedauden og nedgangstiden i seinmiddelalderen. Overgang til dansk styre frem til Kalmarunionen i 1389, med Dronning Margrete og hansatiden. Skildringene omfatter forholdene i Norden.

 I 9. klasse er hovedtema den industrielle revolusjon med tilhørende kolonisering og verdenshandel. All den kunnskapen menneskene fikk gjennom sine oppdagelser, ble anvendt og utnyttet til å gjøre menneskenes liv bedre. Her får elevene høre om hvordan enkeltmenneskers ideer, initiativer og oppdagelser fører til endringer på alle plan i samfunnet. Kunnskap gjør mennesket uavhengig av autoriteter og gir det redskaper til å forandre sine egne og andres kår. Arbeid med ideologier kan være en hjelp for elevene til å frigjøre seg fra etablerte autoriteter i sin søken mot selvstendighet. I 10. klasse er derfor hovedsynsvinkelen flyttet fra det kulturhistoriske og teknologiske til det idepolitiske. Fra 1600-tallets fyrstestat via revolusjoner og ismer og frem til vår egen tid. Utgangspunktet er opplysningstid, den nordamerikanske frihetskampen, den franske revolusjon og den norske selvstendighetskampen. Ved å sammenholde de politiske ideologienes utvikling med det som skjer innen kunst og religionshistorien, kan elevene også bli oppmerksom på de store utviklingstrekkene i menneskehetens historie.