Velkommen til feiring av 17. mai

Program for dagen:

Ca. kl 1010    Barnetoget går fra skolen

Rute: Grav gårdsvei, Fagertunveien, Bjerkelundsveien, Gimleveien

Kl. 1130    Samling i skolens gymsal

Kammerorkesteret spiller, 17. mai-tale og opptreden ved elever fra 9. klasse, småklassene synger og allsang

Kl. 1230    Uteleker og servering

Hest og kjerre, leker for barn og voksne
Pølser, is, géle, kaker, smørbrød, popkorn

Loddsalg med flotte premier!

Inntektene går til den tradisjonelle utenlands-turen i 10. klasse

Kl. 14.15    Vi avslutter

Husk kontanter - ingen minibank!
Det blir anledning til å betale med vipps.

Månedsposten januar - februar 2018

Kjære foreldre

Vi er godt igang igjen etter juleferie, og lyset er på vei tilbake, med stadig lysere morgener og ettermiddager.

En kunne jo kanskje tenke seg at det ble rolige dager når julestria var over, og det er det på en måte, det vil si at det er god arbeidsstemning. Men prosjektene står i kø. 9. klasses hovedfagsperiode i mat og helse arbeider seg frem til et vakkert gjestebud for besteforeldre, 7. klasse arbeider med Draumkvedet, skidag er avviklet, og det manglet ikke på snø i år. Nytt av året ble en dag viet samenes kultur. Her fikk vi god støtte og velvilje fra FAU, og det ble svært vellykket. Det arbeides jevnt og trutt med alle fagene selvsagt. Nå avsluttes det også før vinterferien med det store karnevalet, en fantastisk årlig begivenhet som samler hele skolen. Her følger litt tekst og bilder fra elevenes arbeid. God fornøyelse!

Kunsthistorie i 10. klasse

Her kommer det flere bilder og tekst i neste månedspost.

NORSK SPRÅK- OG LITTERATURHISTORIE PÅ 10.TRINN

Med 29 små bokstavar kan ein uttrykkje alt: tankar, kjensler, fakta, kunnskap og nonsens. Og det ein ikkje klarer å uttrykkje sjølv kan diktet ta seg av, ifølgje Johan Sebastian Welhaven:

Digtets Aand         

Hvad ei med Ord kan nævnes
i det rigeste Sprog, 
det Uudsigelige, 
skal Digtet røbe dog.

På 10. trinn har elevane to periodar med norsk hovudfag, og dei tar føre seg utviklinga av det norske språket og den norske litteraturhistoria. Det handlar om den tette veven av politiske høve, nye oppdagingar, religion og kultur som kjem til uttrykk i språket og kunsten. Det dukkar opp nye litterære sjangrar, nye ord, nye omgrep og nye måtar å sjå menneska og verda på opp gjennom heile historia. Og det tar ikkje slutt no, vi er sjølv midt i straumen av alt som skjer. Det handlar mellom anna om identitet. Om å finne Noregs eigenart og sjølve folkesjela i nasjonalromantikken på 1800-tallet, og å finne sin eigen identitet gjennom tale og skrift, her og no,  i 2018.

Elevane har reflektert over språket som maktfaktor. Korleis bruker autoritetane språket, og korleis snakkar vi til kvarandre? Korleis uttrykte folk kjenslene sine i brev for to, tre-hundre år sidan? Og kva skjer med språket når verda blir meir og meir global? Vil dialektrikdomen som Ivar Aasen bygde landsmålet sitt på vare ved, vil skarre-r ta over alt talemålet i Noreg, blir det greitt å si schøkken og schjole etter kvart, og vil beiken og sørvis bli godkjent stavemåte for bacon og service?

Ikkje godt å seie! Men sikkert er det at vi, både som enkeltindivid og samfunn, er nær knytt til språket vårt. Og at språket og litteraturen heng nøye saman med det som elles rører seg i tida. Dette har 10. klasse arbeidd med. No veit dei at norsk språk høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien, og at styresmaktene lenge nekta samane å snakke sitt språk, som er heilt annleis, men like fullt språk som høyrer heime i landet vårt. Språk og kultur kan ein ikkje skilje imellom, dei høyrer saman. Både før og no.

Språket

Mor joiker ikke, men hun lærer seg språket

Min mors mor joiker ikke, men hun snakker språket

Min far joiker ikke, han snakker norsk

Min fars far joiker ikke, han synger salmer

Jeg joiker, men forstår ikke språket

Min datter joiker og snakker alle språk

Av Hege Siri

Mat og helse

I lærerplanen står det: «Som skapende fag skal mat og helse gi rom for øving i praktisk matlaging og utvikling av kritisk skjønn knyttet til mat og måltid. Slik kan elevene bli inspirert til å bruke sine evner også utenfor skolen og senere i livet. Å lage mat til andre er også et uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. På denne måten er mat og måltid en viktig arena for samarbeid og sosial læring. Vi næres ikke bare gjennom matens innholdsstoffer, men gjennom helheten av et måltid i fellesskap, hvor gode råvarer er tilberedt til en meny som taler til alle sansene og som vekker glede i fellesskapet.»

På Steinerskolen i Bærum har vi valgt å la elevene arbeide med å lage et gjestebud for sine besteforeldre, dette skjer i januar hvert år. Elevene tilbereder mat som er gått ut på dato, og slik kom navnet «Restebud»! Organiseringen av gjestebudet tar 2 uker, hvor henting av mat utgått på dato, lære om stell av mat og innhenting av oppskrifter, samt sette opp meny, lære å dekke bord og servering inngår i læringsprosessen. Elevene lager egne bivokslys som tennes under måltidet. Gjestene underholdes av elevene under gjestebudet, hvor elevene både synger og spiller gitar.  Etter gjestebudets slutt, går fornøyde gjester hjem og elevene samles til kveldsmat på skolen. Fra "avfall" oppgraderer vi matvarene til en 4-retters gourmetmiddag inspirert av Babettes Gjestebud. Og har jeg nevnt det? Alle elever får en toppvurdering. De var selv med på å bestemme kravene og vurderte til slutt om de hadde oppnådd det. Og det var vi alle enige om: alle hadde bestått med glans.                                                                                                                              Jolien, skolehagelærer.

I Babettes ånd.

Perioden begynner med at elevene får se filmen Babettes Gjestebud. Det er en ganske langsom film, med minimal ytre handling, og ikke mye lettbent prat. Likevel er det en sterk fortelling, som inspirerer en 9. klassing. Babette kom til et fremmed sted, et lite forfrossent og forblåst samfunn i utkanten av verden. Hva gjør Babette? Hun gjør det hun kan, elsker, og er drivende dyktig til. Med sin store gave evner hun å gjøre «utkanten av verden» til midtpunktet i verden. Det er der vi samles i et varmt fellesskap med omtanke for hverandre, rundt bordet.

Elevene kan begynne planleggingen. En meny. Minst tre retter skal det være. Det skal være velkomstdrink eller? Kanapeer?

Det skal være en helaften, med god mat, med taler og underholdning. Hvem skal komme? Hvem skal inviteres, høytidelig og ordentlig? Det skal besteforeldrene. Det skal bli en strålende aften, med full oppvartning, for de som har vartet opp for både barn og barnebarn gjennom et liv. Vi vil lage et fantastisk måltid til noen vi er glad i?  Et gjestebud!

Skidag er for alle

Alle nordmenn er ikke født med ski på bena. Men uavhengig av utstyr og tidligere befatning med planker på beina, var det ingenting å si på elevenes pågangsmot da vi bega oss inn i den tette morgentåken på Sollihøgda. Tirsdag 30. januar ble etter hvert en fin dag på alle måter for elevene fra hele barnetrinnet. Det er ingen selvfølge. Skisko som ikke passer til skiene? Da går man til fots med staver, ikke noe problem! Ski som vil mer bakover enn framover? Da får man drahjelp opp bakkene. Langt etter resten av klassen? Da kommer kameraten din susende tilbake for å holde deg med selskap.

Da Sollihøgda var ny for mange, var det ikke helt enkelt å vite hva man gikk til da valget stod mellom en lengre og en kortere tur. Noen fikk seg kanskje en lengre tur enn det de hadde sett for seg, mens andre snudde midt mellom lang og kort. Alle veier førte uansett til bålplassen, der det gjaldt å holde både kroppsvarme og blodsukker på et stabilt høyt nivå (godt hjulpet av varm kakao og bålsvidde marshmallows).

Samtidig var det overraskende mange (og unge!) elever som raste av gårde på den kjempelange turen til Sørsætra ledet av to spreke lærere og to enda sprekere syvendeklassinger. Da de samme syvendeklassingene igjen dukket opp ved bålplassen som de første av langturgåerne, ble det møtt med jubel og applaus fra klassekameratene.

Takk for fremragende innsats, alle sammen!

Skidag på ungdomstrinnet 30. januar

Vi har ikke alltid vært like heldige med været på skidagene våre på ungdomstrinnet. Flere ganger har det hendt at værforholdene ikke har vært de beste. Ikke i år. Denne gangen kunne vi glede oss over solskinn, mye snø og fantastiske forhold i løypene. Ungdomstrinnet kunne i år velge mellom å stå på skøyter i byen eller bli med bussen opp til Tryvann for å gå langrennstur eller kjøre alpint. En liten gruppe dro med Finn, vår (dessverre pensjonerte) ski- og turekspert på en langrennstur, mens resten av gjengen boltret seg i bakken i alle de åpne heisene på Tryvann. Noen var nybegynnere på slalåmski, men modige nok til å prøve seg, og de fikk ganske fort teken på det. Samlingspunktet er gapahuken i Tårnbakken, hvor elevene kan legge igjen sekkene og hvor vi møtes til felles lunsj. I år ble det dessverre ikke et bål å samle seg rundt og varme seg på, noe som gjorde at flere ble kalde, og de medbrakte pølsene måtte spises rå. Likevel var det en vellykket skidag og vi krysser fingrene for at vi får slike forhold neste år også (og da med blussende bål). 

Samisk dag på samefolkets dag, 6. februar

I forbindelse med Samefolkets dag arrangerte vi «Samisk» dag på skolen. Klokka ni samlet vi alle skolens elever ved Solstua for å heise det samiske flagget, for første gang på skolen! Vi sang et vers av «Samefolkets sang» og Mari Boines «Gula gula» akkompagnert av trekkspill og runebomme runebomme. Deretter ble 2. – 7. klasse delt inn i sju grupper som gikk til hver sin aktivitet, og gruppene rullerte mellom disse sju aktivitetene:

Flaggtegning i 2. klasserommet

Levende fortelling og bilder: Den samiske skapelsesmyten

Historier og myter, spørsmål og svar

Maling av samiske figurer

Uteleker: blink- og lasso-kasting på reinsdyrsgevir

Besøk i lavvoen, trommer/musikk

Utstilling (bilder, trykk, bøker, elevarbeider, samisk kunst- og håndverk (duodjii), og servering av samenes nasjonalrett Bidos.

Ungdomsskolen deltok i utelekene, og fikk i tillegg skyte med pil og bue. De tegnet samiske motiver og hørte samiske fortellinger. Elevene fikk også se utstillingen, og nyte Bidos!

Tusen takk til FAU for støtten til «Samisk dag», og til foreldrene i «Utegruppa» som satte opp den flotte lavvoen.

Mekanikk i 8. klasse

Tre uker har vi gått gjennom de grunnleggende fenomener innen mekanikk. Det er de praktiske og hverdagslige fenomener vi har tatt for oss, hvor vi bl.a. har lett etter mekanikken i redskaper og gjenstander vi har rundt oss. Finnes det mekanikk i en hvitløkspresse? Ja, vektstangprinsippet finnes der, og uten den hadde ikke hvitløken blitt presset. Hva med en colaboks? Den inneholder både en enarmet – og en toarmet vektstang, og uten dem hadde det vært meget vanskelig å åpne den. En vanlig inngangsdør har mange vektstenger om man begynner å lete, blant annet i hengslene som gjør at en finger med letthet kan klemmes stygt og brutalt. Menneskets oppdagelser opp i gjennom historien har også blitt gått gjennom. Hjulet, selve symbolet på menneskets utvikling og teknologi har vært sentralt i perioden, fra de første stein- og trehjul ca 4000 år f.Kr.  fram til de hverdagslige sykkelhjulene med kulelager som de fleste av oss tar som en selvfølge på vei til skole eller jobb. Elevene fikk i oppgave å lage hver sin mini-talje, nok en oppfinnelse som er basert på hjulet. Skal du løfte en tung last med tauet gjennom 10 taljer, blir man i praksis ca.10 ganger sterkere (minus litt friksjon og bøyningsgrad i tauet over trinsene). Men til gjengjeld må du trekke tauet 10 ganger lengre enn lasten løfter seg. Noe av det viktigste i perioden har vært å få konstatert denne evige og uunngåelige balansen mellom kraft og avstand/fart, en slags matematisk byttehandel hvor man aldri kan få begge deler på en gang. Skal du sykle opp en bratt bakke, bør du gire til et «lettere» gir som gir deg mer kraft ut av tråkket. Men i bytte må du tråkke mange omdreininger for å komme et lite stykke framover. (En hvilken som helst hengelås kan klippes over, bare «armene» på avbitertangen er lange nok. Til gjengjeld må du klemme «lang» vei med armene.)

Vidar Aaseng

Dans i 2. klasse

Dans i skolen

Når du brenner for å lære bort dans, er det en gave å få jobbe litt i flere av skolens klasser. Enten det er en tilfeldig vikartime eller en fast fagtime, dukker anledningen ofte opp til å ta en dans i skolehverdagen. De yngste får lære norske sangleker som f. eks. «Herr Smett,» «Stekte hare og gjødde svin,» «Kjenner du Lotta, min venn» og «Vesle guten oppi bakken». Dette er perler fra sangleker barna lærte på skolen eller ute i gata før i tiden. I våre dager får de nytt liv gjennom  arbeidet med musikk og bevegelse i skolen.

Fra 5. klasse og oppover lærer jeg bort folkedanser fra andre land i Europa. Her danser elevene til musikk og ikke til egen sang. Det kan være irsk Gig, russisk Troika, tysk Trampelpolka, engelsk «Lucky seven» eller Savila fra Kroatia.

Hvorfor dans?

Menneskene danser og har danset i alle kulturer til alle tider, til hverdags og til fest. Det er morsomt, skaper samhold, utfordrer og utvikler motoriske ferdigheter. Hvis du ikke er der du skal være og gjør det du skal gjøre til enhver tid, går det i ball for alle sammen. Gjennom dansen kan unge og gamle gi uttrykk for alle mulige følelser, og jo mer du danser, desto mer glede og mestring føler du. Konkurranseaspektet er ganske irrelevant for de aller fleste av oss, men du blir aldri «utlært.» Dans er relevant for alle fag, så vi danser med god samvittighet nesten når som helst. 

Hulda

Årets skihopperdag i 1.klasse

I første klasse har vi tradisjon for å ha skihopperdag i februar måned. Vi tar oss god tid, en hel uke går det til forberedelser og gjennomføring.

Den første dagen får barna utdelt hver sin hvite papplate, og oppgaven er å tegne et menneske i vinterklær, som skal klippes ut og fargelegges på begge sider. Neste dag lager vi ski og støvler som festes til hopperen med lim  - nå kan han/hun stå oppreist. Hopperen må jo ha sin identitet, så da er det tid for å finne et passende navn og nasjonalitet. Dag 3 tegner barna publikum, flagg, pølseboder, bikkja i bakken og alt som hører til på en ekte Holmenkolldag! I år var det ekstra mange hunder i Kollen. Dette limes på store pappkartonger som vi plasserer rundt i rommet.

Endelig er den store dagen her, og vi starter dagen med at alle får klippe ut hver sin sirkel av gullpapp (de lurer veldig på hva den skal brukes til).

En voksen lager hoppbakke ved å sette en stol oppå et bord, og med en benk plassert på skrå fra stolen og ned til gulvet blir det en fin bakke. Rundt hoppbakken er det drapert med hvite stoffer.

Så kan hopprennet begynne, og under jubelbrus og klang av kubjeller kommer hver hopper ned til applaus og gode stilkarakteter. Under den påfølgende premieutdelingen kommer hver og en frem i tur og orden og henter sin medalje av edleste metall. Resten av dagen går Solstua-barna stolte rundt med hver sin gedigne gullmedalje i papp rundt halsen.

Nina

Karneval

Kulturkomité

Skolen har en egen kulturkomité som planlegger og organiserer skolens månedsfester, årstidsfester og andre fellesarrangementer som f. eks. karneval. Vi ønsker at disse festene skal gi oss gode smakebiter fra vårt pedagogiske arbeid og la elevene glede seg til å dele noe av sitt arbeid med andre. Festene skal være gjennomsyret av glede og kunnskapsskatter og skal samtidig bidra til å skape godt samhold mellom alle på skolen (både barn, ungdommer og voksne.)

Kulturkomitéen setter rammen rundt disse festene. De diskuterer med kolleger på lærermøtene og henter nødvendig informasjon og synspunkter derfra. Mye skal organiseres. Det lages program, og det deles ut informasjon om tid, sted og hvem som leder de ulike arrangementene. Festene i sin helhet blir gjennomført av alle i fellesskap, og det er innholdet og de tilstedeværende som setter stemningen: øvelser i forkant, forventninger, egne og andres prestasjoner, dikt, språk, fortelling, musikk, sang, dans, eurytmi. Ja, det hele blir som regel en fest for øyne og ører og alt som rører seg i menneskets indre. Det er gøy å lære og det er energi og varme i det felles samværet. 

Lærermøtet og kulturkomitéen evaluerer festene i etterkant. Og her finner vi ut av hva som var verdifullt eller bra og hva som kan forbedres. Slik vil skolen alltid være i bevegelse og utvikling både på kunnskapsområdet og på det kulturelle og sosiale området. En kulturkomité, som tar initiativ, inspirerer og binder sammen alle trådene, er helt nødvendig i skolens liv.

Og takk til kulturkomitéen for pågangsmot og utholdende arbeid i en laaaang årrekke!

Åse Drabløs

Månedsposten desember 2017

Kjære foreldre

Det er like før jul, og dette sjeldne fenomen oppstår på himmelen. Meterteologen forklarer luftlag med forskjellig temperatur, det er vanvittig interessant, for noen, litt interessant for andre. Noen, synes det er trygt å vite at det finnes de som kan forklare hva det er som skjer i luften over oss denne morgenen. Andre vet ikke nok til å vite at det er sjeldent med regnbue på denne årstiden. Noen stopper opp og forsøker bare å ta inn det eventyrlige og himmelsk vakre i dette bilde. Noen skynder seg å hente kamera, eller fisker opp mobiltelefonen av lommen, i dette så menneskelige, med å få et bilde av det, kunne bevare øyeblikket, og vise det frem til andre. Dele det med andre, men selve øyeblikket er over. Det er en drøss med nye øyeblikk som bare kom, helt uten anstrengelse. Øyeblikk på øyeblikk drysser inn til oss slik vi møter verden hver dag. Ikke rart vi må hvile om natten. Noen øyeblikk brenner seg fast og forsvinner aldri. "Jeg husker det som om det var i går" sier vi. Men de fleste smyger seg som lett umerkelig vind omkring oss, og blir liksom bare borte, eller? Blir de lagret noe sted selv om vi ikke husker dem slik at vi kan hente dem frem igjen? 

Lysfesten siste skoledag før jul, er over. Nå er det et varmt og lysende minne. Hele salen full av mennesker, små, store, barn, foreldre, noen besteforeldre, alle lærerne. Det var musikk, dans, bevegelse og eurytmi. Det var latter, alvor og høytid. Alt fikk plass i dette rommet i akkurat denne tiden. Så er det over. Nå er det ny dag. Stille ligger tunet med husene rundt, og jeg tar en tur rundt i alle klasserom. 

I første klasse svever det engler oppunder taket, de danser og glitrer høyt der oppe. En stige i gull rekker helt ned til jorden der menneskene bor. En av englene er nesten nede hos dem, det er bare to trinn igjen. 

Når jeg åpner døren til 2. klasserommet, kjenner jeg en sånn rolig glede bre seg gjennom meg. Der henger de vakreste malerier, av både stjernehimler og røde roser. Jeg stjeler meg til en kikk i arbeidsbøkene også, og ser hvordan tegninger og bokstaver henger sammen, og alle er så fine. 

Tredjeklassinger har lært alle bokstaver. De er godt kjent i småklassebygget. Her inne i dette klasserommet er det fult av planter, av bilder, et årstidsbord med gjenstander fra mange lands julefeiringer. Tavlen er et fantastisk bilde som læreren har tegnet til elevene sine. Det er et helt eventyr, om den grønne slange og den skjønne lilje og konger i edle metaller.

Paradisspillet fikk vi se fjerdeklasse spille for oss dagen før lysfesten. Det er fortellingen om Adam og Eva, de to første menneskene, og hvordan de måtte ut av sin paradisiske tilstand. Som en forlengelse av det gamle middelalderskuespillet, spilte, sang og danset de. Det var en vidunderlig vakker førjulsgave til oss. 

Å komme inn i 5. klasserommet, var overveldende. Alle veggene var dekket med fantastiske bilder. Det var store bilder som var satt sammen av mange ark, og det var en hel vegg full av de vakreste stjernebilder. Dette rommet er rett og slett et galleri akkurat nå. Det ene bildet vakrere enn det andre, eller, ja, men nei, det går ikke å velge, de er så flotte, sterke, spennende og velkomponerte, alle! 

Over det frostvakre tunet går jeg, og så inn i et stille 6. klasserom. Akkurat det er selvsagt helt atypisk for dette rommet, som for de andre klasserommene. Det er litt spennende å se om det henger noe igjen her, at ikke alt er tatt med hjem til jul. De vakreste blåner finner jeg her. En hel vegg full. I 6. klasse har de begynt med noe som kalles skiktmaling. Det er bare en farge her, men den er lagt i tynne tynne lag, oppå hverandre. Da må det foregående laget være tørt, før det nye kommer på. Det blir en helt spesiell dybdevirkning i disse bildene.

I 7. klasse var det veldig ryddig, og det var ikke noe igjen på veggene. 

Men jeg vet at  7. klasse, blant veldig mye annet, har gjennomført kodetimen. Kodetimen er et initiativ her i Norge fra organisasjonen Lær kidsa koding. De fikk prøve seg i par, på morsomme oppgaver. Trinn for trinn fikk de begynne med blokkprogrammering, som går ut på å sette sammen kommandoer, og teste koden etterhvert. De var også med på "Stjerna fra øst", der en stor andel av dem sang solo-partier, og ellers alle var med i koret.

Inne hos 8. klasse fant jeg vakre geometriske oppgaver. Stjernen passet veldig godt inn her.

Jens Stoltenberg var på Lindmo for ikke lenge siden. Han fortalte fra sin skolegang på steinerskolen, at de hadde brukt hele 8. klasse på skuespill. Ikke et hvilket som helst skuespill nei, det var Beckett,  "Mens vi venter på Godot". Selv har jeg forsøkt å holde ut ventingen i dette stykket, en gang, men greide det ikke. 8. klasse den gang tilsvarer 9. i dag.  Det er ikke sikkert at de virkelig bare holdt på med med dette hele året, men hva er noen øyeblikks kraft, og hva er hukommelse? Årets 9. klasse hos oss gjorde i allefall et fantastisk godt arbeid med sin oppsetning av "Dragen", og i 9. klasserommet, der på hyllen over vasken, sto, de nå kanskje ikke så fryktinngytende dragehodene. Trofeene fra nedkjempelsen av dragen, nikker litt tafatt ned på oss og minner om godt utført arbeid på så mange plan.

Disse geometriske formene er fra 10. klasses arbeid i en hovedfagsperiode. Det å oppdage, og arbeide med det visuelt vakre i geometri er, som med regnbuen, et viktig aspekt av sannheten, og kan bli inngangen til fagområdet for mange. Systemer og mønstere, nøyaktighet og konsekvens er andre sider som styrker oppøvelsen av tenkningen. Keplerstjernen og Malstrøm.

Så mange gode øyeblikk i desember!

"Stjerna fra Øst" samlet elever og foreldre fra mange klasser en kveld i begynnelsen av Desember. Det var et prosjekt som en lærer brant for, og som ga mange elever helt spesielle øyeblikk og dermed erfaringer i sitt liv. Ikke få fikk synge solo på scenen, og mikrofonen ble sendt mellom dem. Her var foreldrene invitert til forestilling, og med sang og dans ble julefortellingen fortalt. Det var et samarbeid med Geirr Lystrup og Moskva Balalaika Quartet. 

Bildet er tatt av Thor Hauknes

Hvert år den 6. desember får vi besøk fra en tradisjon som ikke er så alminnelig i Norge. Da kommer st. Niklas og hans medhjelper Ruprecht til skolen. Alle klasser får besøk av disse to. Det er gjort opp et lite regnskap over gode og mindre gode sider ved hver klasse, gjerne på rim, som Niklas leser opp med dyp og klangfull røst. Ruprecht protesterer, applauderer og gjør rare ting, som ender med at han kaster smågodt ut over klassen som premie for de gode tingene de gjør. Noen ganger har de også fått en lekse de kan øve på til neste år.

Det går ikke mer enn en ukes tid fra forrige besøk, at Luciatoget synger seg gjennom alle klasserom. Høytidelig er det, og meget vakkert sang de, årets 9. klasse. Vi er jo så heldige at de har med seg Lussekatter også, gule og deilige. Tusen takk til 9. klassingene og flinke velvillige foreldre.

Vedlikehold og oppgradering av bygninger skjer året rundt, men ikke alt er så lett å få til mens skolen er full av folk. Nå er det eurytmisalens vegger som skal beises. Det er litt av en jobb, som begynte i det samme elevene forlot skolen etter juleavslutningen.

Lys og varme behøver vi, og ikke bare i sjelen. Disse rykket også inn, da elevene rykket ut. 

På låven sitter vi litt igjen, vi nissene, som kjent, riktignok uten julegrøt. Mens vi skriver oss ferdig, sitter "Skolens dyr" og venter på at tunet igjen skal befolkes av alle små og store.

En riktig god jul ønskes dere alle fra kollegiet og skolens administrasjon.