Månedsposten januar - februar 2018

Kjære foreldre

Vi er godt igang igjen etter juleferie, og lyset er på vei tilbake, med stadig lysere morgener og ettermiddager.

En kunne jo kanskje tenke seg at det ble rolige dager når julestria var over, og det er det på en måte, det vil si at det er god arbeidsstemning. Men prosjektene står i kø. 9. klasses hovedfagsperiode i mat og helse arbeider seg frem til et vakkert gjestebud for besteforeldre, 7. klasse arbeider med Draumkvedet, skidag er avviklet, og det manglet ikke på snø i år. Nytt av året ble en dag viet samenes kultur. Her fikk vi god støtte og velvilje fra FAU, og det ble svært vellykket. Det arbeides jevnt og trutt med alle fagene selvsagt. Nå avsluttes det også før vinterferien med det store karnevalet, en fantastisk årlig begivenhet som samler hele skolen. Her følger litt tekst og bilder fra elevenes arbeid. God fornøyelse!

Kunsthistorie i 10. klasse

Her kommer det flere bilder og tekst i neste månedspost.

NORSK SPRÅK- OG LITTERATURHISTORIE PÅ 10.TRINN

Med 29 små bokstavar kan ein uttrykkje alt: tankar, kjensler, fakta, kunnskap og nonsens. Og det ein ikkje klarer å uttrykkje sjølv kan diktet ta seg av, ifølgje Johan Sebastian Welhaven:

Digtets Aand         

Hvad ei med Ord kan nævnes
i det rigeste Sprog, 
det Uudsigelige, 
skal Digtet røbe dog.

På 10. trinn har elevane to periodar med norsk hovudfag, og dei tar føre seg utviklinga av det norske språket og den norske litteraturhistoria. Det handlar om den tette veven av politiske høve, nye oppdagingar, religion og kultur som kjem til uttrykk i språket og kunsten. Det dukkar opp nye litterære sjangrar, nye ord, nye omgrep og nye måtar å sjå menneska og verda på opp gjennom heile historia. Og det tar ikkje slutt no, vi er sjølv midt i straumen av alt som skjer. Det handlar mellom anna om identitet. Om å finne Noregs eigenart og sjølve folkesjela i nasjonalromantikken på 1800-tallet, og å finne sin eigen identitet gjennom tale og skrift, her og no,  i 2018.

Elevane har reflektert over språket som maktfaktor. Korleis bruker autoritetane språket, og korleis snakkar vi til kvarandre? Korleis uttrykte folk kjenslene sine i brev for to, tre-hundre år sidan? Og kva skjer med språket når verda blir meir og meir global? Vil dialektrikdomen som Ivar Aasen bygde landsmålet sitt på vare ved, vil skarre-r ta over alt talemålet i Noreg, blir det greitt å si schøkken og schjole etter kvart, og vil beiken og sørvis bli godkjent stavemåte for bacon og service?

Ikkje godt å seie! Men sikkert er det at vi, både som enkeltindivid og samfunn, er nær knytt til språket vårt. Og at språket og litteraturen heng nøye saman med det som elles rører seg i tida. Dette har 10. klasse arbeidd med. No veit dei at norsk språk høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien, og at styresmaktene lenge nekta samane å snakke sitt språk, som er heilt annleis, men like fullt språk som høyrer heime i landet vårt. Språk og kultur kan ein ikkje skilje imellom, dei høyrer saman. Både før og no.

Språket

Mor joiker ikke, men hun lærer seg språket

Min mors mor joiker ikke, men hun snakker språket

Min far joiker ikke, han snakker norsk

Min fars far joiker ikke, han synger salmer

Jeg joiker, men forstår ikke språket

Min datter joiker og snakker alle språk

Av Hege Siri

Mat og helse

I lærerplanen står det: «Som skapende fag skal mat og helse gi rom for øving i praktisk matlaging og utvikling av kritisk skjønn knyttet til mat og måltid. Slik kan elevene bli inspirert til å bruke sine evner også utenfor skolen og senere i livet. Å lage mat til andre er også et uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. På denne måten er mat og måltid en viktig arena for samarbeid og sosial læring. Vi næres ikke bare gjennom matens innholdsstoffer, men gjennom helheten av et måltid i fellesskap, hvor gode råvarer er tilberedt til en meny som taler til alle sansene og som vekker glede i fellesskapet.»

På Steinerskolen i Bærum har vi valgt å la elevene arbeide med å lage et gjestebud for sine besteforeldre, dette skjer i januar hvert år. Elevene tilbereder mat som er gått ut på dato, og slik kom navnet «Restebud»! Organiseringen av gjestebudet tar 2 uker, hvor henting av mat utgått på dato, lære om stell av mat og innhenting av oppskrifter, samt sette opp meny, lære å dekke bord og servering inngår i læringsprosessen. Elevene lager egne bivokslys som tennes under måltidet. Gjestene underholdes av elevene under gjestebudet, hvor elevene både synger og spiller gitar.  Etter gjestebudets slutt, går fornøyde gjester hjem og elevene samles til kveldsmat på skolen. Fra "avfall" oppgraderer vi matvarene til en 4-retters gourmetmiddag inspirert av Babettes Gjestebud. Og har jeg nevnt det? Alle elever får en toppvurdering. De var selv med på å bestemme kravene og vurderte til slutt om de hadde oppnådd det. Og det var vi alle enige om: alle hadde bestått med glans.                                                                                                                              Jolien, skolehagelærer.

I Babettes ånd.

Perioden begynner med at elevene får se filmen Babettes Gjestebud. Det er en ganske langsom film, med minimal ytre handling, og ikke mye lettbent prat. Likevel er det en sterk fortelling, som inspirerer en 9. klassing. Babette kom til et fremmed sted, et lite forfrossent og forblåst samfunn i utkanten av verden. Hva gjør Babette? Hun gjør det hun kan, elsker, og er drivende dyktig til. Med sin store gave evner hun å gjøre «utkanten av verden» til midtpunktet i verden. Det er der vi samles i et varmt fellesskap med omtanke for hverandre, rundt bordet.

Elevene kan begynne planleggingen. En meny. Minst tre retter skal det være. Det skal være velkomstdrink eller? Kanapeer?

Det skal være en helaften, med god mat, med taler og underholdning. Hvem skal komme? Hvem skal inviteres, høytidelig og ordentlig? Det skal besteforeldrene. Det skal bli en strålende aften, med full oppvartning, for de som har vartet opp for både barn og barnebarn gjennom et liv. Vi vil lage et fantastisk måltid til noen vi er glad i?  Et gjestebud!

Skidag er for alle

Alle nordmenn er ikke født med ski på bena. Men uavhengig av utstyr og tidligere befatning med planker på beina, var det ingenting å si på elevenes pågangsmot da vi bega oss inn i den tette morgentåken på Sollihøgda. Tirsdag 30. januar ble etter hvert en fin dag på alle måter for elevene fra hele barnetrinnet. Det er ingen selvfølge. Skisko som ikke passer til skiene? Da går man til fots med staver, ikke noe problem! Ski som vil mer bakover enn framover? Da får man drahjelp opp bakkene. Langt etter resten av klassen? Da kommer kameraten din susende tilbake for å holde deg med selskap.

Da Sollihøgda var ny for mange, var det ikke helt enkelt å vite hva man gikk til da valget stod mellom en lengre og en kortere tur. Noen fikk seg kanskje en lengre tur enn det de hadde sett for seg, mens andre snudde midt mellom lang og kort. Alle veier førte uansett til bålplassen, der det gjaldt å holde både kroppsvarme og blodsukker på et stabilt høyt nivå (godt hjulpet av varm kakao og bålsvidde marshmallows).

Samtidig var det overraskende mange (og unge!) elever som raste av gårde på den kjempelange turen til Sørsætra ledet av to spreke lærere og to enda sprekere syvendeklassinger. Da de samme syvendeklassingene igjen dukket opp ved bålplassen som de første av langturgåerne, ble det møtt med jubel og applaus fra klassekameratene.

Takk for fremragende innsats, alle sammen!

Skidag på ungdomstrinnet 30. januar

Vi har ikke alltid vært like heldige med været på skidagene våre på ungdomstrinnet. Flere ganger har det hendt at værforholdene ikke har vært de beste. Ikke i år. Denne gangen kunne vi glede oss over solskinn, mye snø og fantastiske forhold i løypene. Ungdomstrinnet kunne i år velge mellom å stå på skøyter i byen eller bli med bussen opp til Tryvann for å gå langrennstur eller kjøre alpint. En liten gruppe dro med Finn, vår (dessverre pensjonerte) ski- og turekspert på en langrennstur, mens resten av gjengen boltret seg i bakken i alle de åpne heisene på Tryvann. Noen var nybegynnere på slalåmski, men modige nok til å prøve seg, og de fikk ganske fort teken på det. Samlingspunktet er gapahuken i Tårnbakken, hvor elevene kan legge igjen sekkene og hvor vi møtes til felles lunsj. I år ble det dessverre ikke et bål å samle seg rundt og varme seg på, noe som gjorde at flere ble kalde, og de medbrakte pølsene måtte spises rå. Likevel var det en vellykket skidag og vi krysser fingrene for at vi får slike forhold neste år også (og da med blussende bål). 

Samisk dag på samefolkets dag, 6. februar

I forbindelse med Samefolkets dag arrangerte vi «Samisk» dag på skolen. Klokka ni samlet vi alle skolens elever ved Solstua for å heise det samiske flagget, for første gang på skolen! Vi sang et vers av «Samefolkets sang» og Mari Boines «Gula gula» akkompagnert av trekkspill og runebomme runebomme. Deretter ble 2. – 7. klasse delt inn i sju grupper som gikk til hver sin aktivitet, og gruppene rullerte mellom disse sju aktivitetene:

Flaggtegning i 2. klasserommet

Levende fortelling og bilder: Den samiske skapelsesmyten

Historier og myter, spørsmål og svar

Maling av samiske figurer

Uteleker: blink- og lasso-kasting på reinsdyrsgevir

Besøk i lavvoen, trommer/musikk

Utstilling (bilder, trykk, bøker, elevarbeider, samisk kunst- og håndverk (duodjii), og servering av samenes nasjonalrett Bidos.

Ungdomsskolen deltok i utelekene, og fikk i tillegg skyte med pil og bue. De tegnet samiske motiver og hørte samiske fortellinger. Elevene fikk også se utstillingen, og nyte Bidos!

Tusen takk til FAU for støtten til «Samisk dag», og til foreldrene i «Utegruppa» som satte opp den flotte lavvoen.

Mekanikk i 8. klasse

Tre uker har vi gått gjennom de grunnleggende fenomener innen mekanikk. Det er de praktiske og hverdagslige fenomener vi har tatt for oss, hvor vi bl.a. har lett etter mekanikken i redskaper og gjenstander vi har rundt oss. Finnes det mekanikk i en hvitløkspresse? Ja, vektstangprinsippet finnes der, og uten den hadde ikke hvitløken blitt presset. Hva med en colaboks? Den inneholder både en enarmet – og en toarmet vektstang, og uten dem hadde det vært meget vanskelig å åpne den. En vanlig inngangsdør har mange vektstenger om man begynner å lete, blant annet i hengslene som gjør at en finger med letthet kan klemmes stygt og brutalt. Menneskets oppdagelser opp i gjennom historien har også blitt gått gjennom. Hjulet, selve symbolet på menneskets utvikling og teknologi har vært sentralt i perioden, fra de første stein- og trehjul ca 4000 år f.Kr.  fram til de hverdagslige sykkelhjulene med kulelager som de fleste av oss tar som en selvfølge på vei til skole eller jobb. Elevene fikk i oppgave å lage hver sin mini-talje, nok en oppfinnelse som er basert på hjulet. Skal du løfte en tung last med tauet gjennom 10 taljer, blir man i praksis ca.10 ganger sterkere (minus litt friksjon og bøyningsgrad i tauet over trinsene). Men til gjengjeld må du trekke tauet 10 ganger lengre enn lasten løfter seg. Noe av det viktigste i perioden har vært å få konstatert denne evige og uunngåelige balansen mellom kraft og avstand/fart, en slags matematisk byttehandel hvor man aldri kan få begge deler på en gang. Skal du sykle opp en bratt bakke, bør du gire til et «lettere» gir som gir deg mer kraft ut av tråkket. Men i bytte må du tråkke mange omdreininger for å komme et lite stykke framover. (En hvilken som helst hengelås kan klippes over, bare «armene» på avbitertangen er lange nok. Til gjengjeld må du klemme «lang» vei med armene.)

Vidar Aaseng

Dans i 2. klasse

Dans i skolen

Når du brenner for å lære bort dans, er det en gave å få jobbe litt i flere av skolens klasser. Enten det er en tilfeldig vikartime eller en fast fagtime, dukker anledningen ofte opp til å ta en dans i skolehverdagen. De yngste får lære norske sangleker som f. eks. «Herr Smett,» «Stekte hare og gjødde svin,» «Kjenner du Lotta, min venn» og «Vesle guten oppi bakken». Dette er perler fra sangleker barna lærte på skolen eller ute i gata før i tiden. I våre dager får de nytt liv gjennom  arbeidet med musikk og bevegelse i skolen.

Fra 5. klasse og oppover lærer jeg bort folkedanser fra andre land i Europa. Her danser elevene til musikk og ikke til egen sang. Det kan være irsk Gig, russisk Troika, tysk Trampelpolka, engelsk «Lucky seven» eller Savila fra Kroatia.

Hvorfor dans?

Menneskene danser og har danset i alle kulturer til alle tider, til hverdags og til fest. Det er morsomt, skaper samhold, utfordrer og utvikler motoriske ferdigheter. Hvis du ikke er der du skal være og gjør det du skal gjøre til enhver tid, går det i ball for alle sammen. Gjennom dansen kan unge og gamle gi uttrykk for alle mulige følelser, og jo mer du danser, desto mer glede og mestring føler du. Konkurranseaspektet er ganske irrelevant for de aller fleste av oss, men du blir aldri «utlært.» Dans er relevant for alle fag, så vi danser med god samvittighet nesten når som helst. 

Hulda

Årets skihopperdag i 1.klasse

I første klasse har vi tradisjon for å ha skihopperdag i februar måned. Vi tar oss god tid, en hel uke går det til forberedelser og gjennomføring.

Den første dagen får barna utdelt hver sin hvite papplate, og oppgaven er å tegne et menneske i vinterklær, som skal klippes ut og fargelegges på begge sider. Neste dag lager vi ski og støvler som festes til hopperen med lim  - nå kan han/hun stå oppreist. Hopperen må jo ha sin identitet, så da er det tid for å finne et passende navn og nasjonalitet. Dag 3 tegner barna publikum, flagg, pølseboder, bikkja i bakken og alt som hører til på en ekte Holmenkolldag! I år var det ekstra mange hunder i Kollen. Dette limes på store pappkartonger som vi plasserer rundt i rommet.

Endelig er den store dagen her, og vi starter dagen med at alle får klippe ut hver sin sirkel av gullpapp (de lurer veldig på hva den skal brukes til).

En voksen lager hoppbakke ved å sette en stol oppå et bord, og med en benk plassert på skrå fra stolen og ned til gulvet blir det en fin bakke. Rundt hoppbakken er det drapert med hvite stoffer.

Så kan hopprennet begynne, og under jubelbrus og klang av kubjeller kommer hver hopper ned til applaus og gode stilkarakteter. Under den påfølgende premieutdelingen kommer hver og en frem i tur og orden og henter sin medalje av edleste metall. Resten av dagen går Solstua-barna stolte rundt med hver sin gedigne gullmedalje i papp rundt halsen.

Nina

Karneval

Kulturkomité

Skolen har en egen kulturkomité som planlegger og organiserer skolens månedsfester, årstidsfester og andre fellesarrangementer som f. eks. karneval. Vi ønsker at disse festene skal gi oss gode smakebiter fra vårt pedagogiske arbeid og la elevene glede seg til å dele noe av sitt arbeid med andre. Festene skal være gjennomsyret av glede og kunnskapsskatter og skal samtidig bidra til å skape godt samhold mellom alle på skolen (både barn, ungdommer og voksne.)

Kulturkomitéen setter rammen rundt disse festene. De diskuterer med kolleger på lærermøtene og henter nødvendig informasjon og synspunkter derfra. Mye skal organiseres. Det lages program, og det deles ut informasjon om tid, sted og hvem som leder de ulike arrangementene. Festene i sin helhet blir gjennomført av alle i fellesskap, og det er innholdet og de tilstedeværende som setter stemningen: øvelser i forkant, forventninger, egne og andres prestasjoner, dikt, språk, fortelling, musikk, sang, dans, eurytmi. Ja, det hele blir som regel en fest for øyne og ører og alt som rører seg i menneskets indre. Det er gøy å lære og det er energi og varme i det felles samværet. 

Lærermøtet og kulturkomitéen evaluerer festene i etterkant. Og her finner vi ut av hva som var verdifullt eller bra og hva som kan forbedres. Slik vil skolen alltid være i bevegelse og utvikling både på kunnskapsområdet og på det kulturelle og sosiale området. En kulturkomité, som tar initiativ, inspirerer og binder sammen alle trådene, er helt nødvendig i skolens liv.

Og takk til kulturkomitéen for pågangsmot og utholdende arbeid i en laaaang årrekke!

Åse Drabløs