Tusen takk for et rikt og godt skoleår

Så kom morgenen da alt var klart og spenningen var blandet med mange andre følelser. 10. klasses siste skoledag er annerledes enn alle andre dager. Hele festen den dagen er til, for, og med dem. Alle synes det er spennende og deilig med sommerferie, men denne klassen, som har gått her lengst, som kjenner skolen best, som kjenner lærerne og elevene best, og som har lag på lag med opplevelser herfra, de skal ut i verden, de kommer ikke tilbake til høsten.

Vi, som blir igjen her, gjør så mye stas på dem som vi kan. Inn i salen toger alle elevene på skolen til skolekvartettens lett mollstemte svenske folketone. Når alle har kommet til ro, viser 10. klasse oss tre stykker eurytmi, som de har arbeidet med dette året. De er kledt i sort, med tynne silkeslør i forskjellige farger. Slørene er så tynne at de legger seg rundt luftstrømmene som bevegelsene skaper, slik at den bevegede luften rundt elevene blir synlig.

Det blir mer musikk mens elevene skifter, før de stiller seg i en halvsirkel på scenen slik at vi alle kan se dem. Klasselæreren deres holder en tale til dem, som vi alle får høre. Vi blir enda mer stolte av dem, om mulig. De får sine vitnemål, en og en, og så kommer de minste, 2. klassingene, med blomsterkranser som 7. klassingene har laget. En og en må de store 10. klassingene bøye seg for å få sin blomsterkrans på. Alle går ut, og når 10. klasse kommer må de krøke seg sammen en og en for å komme gjennom den lange tunellen av elever og lærere, før de kommer inn i labyrinten, helt til midten og så ut igjen. Alt til musikk og klapping.

Når de vel er spilt, sunget og klappet ut av skolen, var det klart til å ta imot 1. klassingene som kom ridende over plassen på kjepphestene sine. I en portal av blomster sto klasselærer Silvia Klee. Kan hende hvisket hun dem noe hemmelig, eller hilste dem, en og en. Så er de klare til å ta fatt på arbeidet i 2. klasse til høsten, etter en lang sommerferie.

Kjære foreldre

Takk for dansen!

Takk for et riktig godt samarbeid gjennom hele året,

-og et fantastisk hyggelig vårmarked.

Våren er alltid full av fridager, annerledes skole, skuespill, vårmarked, dugnad, turer og så kommer alle avslutningene. Ja det er travelt, veldig travelt. Alle disse annerledesdagene krever mye ekstra krefter, fordi en ikke kan lene seg på den daglige rytmen. Været har vært fantastisk, og alt lyset gir krefter, men det er også en utfordring å skulle tøyle en klasse til repetisjoner og øvelser når solen steker og det kribler i elevenes sommerferie-lemmer. Konferansetimer og vurderinger til årsvitnemål kommer sammen med organisering av turer prosjekter og øvelser. På låven sitter vi "nissene" og skal ha alle rapporteringer for skoleåret i boks. Så er det alle de nye elevene som ønsker seg til oss fra høsten, det er timeplaner for neste år og nye lærere som må inn, når noen skal slutte eller går i permisjon. Det er veldig spennende. Mye spenning er også knyttet til elevene som skal ut av skolen, og den nye 1. klassen som kommer inn. Det er mye arbeid med avgangsvitnemål for 10. klassingene våre, før følelsene slipper til og vi ser dem, erindringer om episoder dukker opp, og den egne rare følelsen av glede og tap når vi sender dem ut av salen, portalen og labyrinten, siste skoledag. Alle er vi temmelig blanke i øynene da. Så kan vi glede oss over 6-åringene som som rider seg inn i sin nye tilværelse med pulter og ny lærer. Det er ikke mindre tårevått. Det som er helt nytt for oss i år er at høstens 1. klasse er så stor at vi må ha to lærere og to hus å være i. Nå blir det første klasse i både Lønneberget og i Solstua.

Lønneberget og Solstua

26 elever skal begynne i høstens første-klasse. De vil være en klasse, men holde til i to hus. Det er Nina Nordvoll og Linn Hege F Nielsen som skal være i Solstua, i Lønneberget skal Marie Fiveland og Francesca Jensen være. I Lønneberget er det stor fin garderobe, et stort rom med flere halvvegger som gir mulighet for at forskjellige leker kan pågå samtidig. Det finnes også et eget rom for eventyrfortelling. Rett over gangen ligger "Muserommet" Det er en liten teatersal. Den heter ikke muserommet fordi det er mus der, men fordi det blant annet foregår musikkundervisning der. Her skal hele første klasse ha ring, fester og spise sammen, ofte.

15 hestekrefter

Her står de klare til å bære sine førsteklassinger over plassen siste skoledag.

Foreldrene til kommende 2. klasse møtte den nye klasselæreren i begynnelsen av juni. Det ble et fint møte, der Silvia Klee fikk presentert seg og snakket om hvordan hun tenker rundt det første skoleåret med pulter og stoler. Silvia Klee er ny for oss, men ikke for steinerskole. Hun har arbeidet på alle trinn fra første til videregående trinn i mange år. Sist på Steinerskolen på Nesodden. Siste skoledag tok hun imot elevene sine, der de kom ridende fra Solstua. Vi ønsker henne hjertelig velkommen til Steinerskolen i Bærum.

Alle små lam

er klare til å reise på sommerbeite nå. Den store strikkeoppgaven i 2. klasse.

Raniero de Raniero

Han var en krigersk mann, som bar sitt lys fra Jerusalem til Firenze. Han måtte ri baklengs for å verne det, han ble frastjålet alt han eide, han sultet og frøs, og ble hånet og plaget. Han kom frem, med den hellige flamme i behold, og var et endret menneske. Her øver 3. klasse på skuespillet om ham. (etter en novelle av Selma Lagerløv) Klassen ga to forestillinger, der alle var med, og det var vakkert og rørende.

Lærerbytte

Dette ble avslutningsoppgaven for Venta Gårder, som har vært klasselærer for disse elevene siden 2. klasse. Hun har arbeidet ved skolen i mange år, og ville gjerne blitt lenger, men så trengte de sårt til en kompetent lærer på Steinerhøyskolen, så vi er ikke lite stolte over at vår Venta skal bli lærerutdanner. Klassen overlates i meget trygge hender hos Janicke Lem, som har vært steinerskolelærer i mange år, både hos oss og i Asker. Vi gleder oss over det og ønsker henne hjertelig velkommen tilbake.

Fioliner i 4. klasse

I fjerde klasse er det å få erfaring med et strykeinstrument en del av undervisningen i et helt år. Her har de tegnet dem. Nå er det slik at denne klassens lærer Silja, er rockefiolinist i band. Det kan nok være en av grunnene til at denne klassen gjør noen helt fantastiske fremføringer for oss gjennom hele året, der alle klassens elever spiller på flere typer instrumenter, og alle spiller sammen. Hvilket samarbeid, og hvilken samklang!

Korssting og brøk for 5. klasse

Korssting er en deling på fire. I 5. klasse blir brøk introdusert, med brask og bram, sjokolade, kaker og korssting. Det høres ut som en fest, men korssting og brøk er ingen spøk!

Pilegrimsleden med 7. klasse

2.etappe pilegrimsvandring mot Nidaros.

Klassen møtte på Lysaker stasjon mandag 11.6. Tog til Lillehammer.

Me hadde ein flott dag på Maihaugen med fokus på middelalderen. Me song i stavkyrkja. Steinerskulen på Lillehammer hadde fått tak i madrasser, og heile gjengen låg i salen; nokon sov……

Så vandra me til Skåden gård. I den vakre hagen song me og hadde gode måltid. Husbonden ringde med stabbursklokka då me gjekk vidare neste morgon; ynskte oss lukke på vandringa og minna oss om kor viktigt det er å syngja i livet!

Det er så vakkert opp gjennom Gudbrandsdalen. Lågen ligg som eit grønt belte på vår venstre side, og leden går gjennom skog, beitemark, på grusveger og litt asfalt. Me møter så mange hjelpsame menneske på vegen.

På Rindal venta dei ein lastebil med 192 griser. Det var verdt å venta på; og lamma på garden fekk mykje kos den dagen!

På Borkerud hadde Gjertrud og Alv førebudd at me kom! Det var bad i Svarthølen før suppe, salat og sjokoladekake. Kvelden vart avslutta med konsert i det gamle fjøset som er vigsla til kapell.

Så kom ein regnversdag, og det var langt å gå til Nordrum gård.Men me klarte det! Der var me med på mjølking, før me fekk herleg suppe og heimebaka brød.

Siste dagen gjekk me til Ringebu; me song i Ringebu stavkyrkje.

Kvar dag har starta med morgenvers og song i nye omgivelsar; me har sunge oss nordover landet. Dagane vart avslutta med å skriva i dagbøkene våre.

Takk til alle gode hjelparar!

Stolt av alle borna!

Helsing Helga.

Kniver i 8. klasse

Det er nitid arbeid, med tre, ben, stål, lim, rasper, sandpapir, bor og lim. Så er det slire i lær, med preg og søm. Alle blir forskjellig, alle blir vakre.

Siden 6. har denne klassen hatt Anni Røyem som klasselærer. Det har vært en lykkelig match, men så kom det plutselig barn til Anni, så hun gikk ut i permisjon. Tre meget stødige damer tok over ansvaret for klassen ut skoleåret. Det var en god, men midlertidig løsning. Ny klasselærer er nå på plass. Helge Bernhardsen er mangeårig steinerskolelærer fra Trondheim, både i ungdoms- og videregående trinn. Han følger en 10. klasse ut nå, og er klar for vår 9. klasse til høsten. Vi gleder oss til å bli kjent med ham og ønsker ham hjertelig velkommen.

Berømte kunstneres verk er en god skole

Til Færøyene på 10. klassetur

Plan for the week in 2018

Søndag - 27 Mai0600 - Avreise Gardemoen. 1215 - Arrival Torshavn

1500ish - Torshavn orienteering tour. Early night

Mandag – 28 Mai

0900 - Tour Tjørnuvil to Saksun (Rental bus) (6 hours)

Tirsdag – 29 Mai

1000 - Museum tour (Local bus). Tour Kirkjubøur (Local bus) (4 hours)

Onsdag – 30 Mai

O900 - Tour Midvagur to Bøsdalafossur (Rental bus). Boat tour Vestmanna (Rental boat) (10 hours)

Torsdag -31 Mai

0900 - Tour to Mykines (Local bus) (6 hours). Dinner in town

Fredag – 1 Juni

0900ish - Pack up. 1100 - Depart Torshavn (Rental bus). 1300 - Plane leaves. 1815 - Arrive Gardemoen

10. Klasse – tur 11.06.18

Tur til VEAS

Det første vi så etter en mellom-lang gåtur, var en stor fjellvegg med «VEAS» skrevet i store bokstaver. Fjellveggen hadde hull i seg, og så ut som en klatrevegg. Mens noen prøvde å klatre seg oppover veggen, tok andre bilder og smilte fornøyde. Deretter gikk vi inn i en ryddig og moderne resepsjon. Innenfor inngangen var et lavt akvarium med noen fisker i. Mens andre satt seg på kanten og så på fiskene, stod de andre rundt og ventet tålmodig.

Vi ble møtt av en liten, blond og hyggelig dame med navn Tone. Tone tok oss med ned til underetasjen, hvor vi tok på blå frakker, hvite hjelmer og fikk headset. Alle spaserte gjennom noen dører, og så kom ut (inn) til anlegget. Her luktet det ikke så alt for verst. Tone stod og fortalte om anlegget og svarte på spørsmål noen av elevene hadde.

Først og fremst står «VEAS» for «Vestfjordens Avløpsselskap». Selskapet ble opprettet i 1976, mens driften ble startet opp i 1982. VEAS er et anlegg som renser avløpsvannet fra Asker, Bærum og Oslo kommuner. Dette er Norges største renseanlegg, og målet deres er å holde Oslofjorden ren. Når VEAS renser avløpsvannet blir det fjernet kalk og organiske stoffer, som fosfor og nitrogen. VEAS – jorden blir brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel over store deler av østlandet. Gjødselen blir gitt gratis til bøndene.

Slammet som blir skilt i renseprosessen er også en energiressurs. Slammet brytes ned av bakterier som danner store mengder biogass som blant annet brukes til å produsere strøm og varme. Biogassen dekker hele VEAS` varmebehov for både prosessen og fjellhallene. VEAS – tunnelen frakter avløpsvannet til renseanlegget, og på en tørrværsdag behandler VEAS mellom 2300 – 3000 liter per sekund. På en regnværsdag kommer det store mengder vann og da tar renseanlegget hånd om nesten 11 000 liter per sekund. VEAS behandler årlig 100 – 110 millioner kubikkmeter med avløpsvann.

Vi fikk se hele prosessen og gikk gjennom mange forskjellige rom. Alle rommene hadde en veldig illeluktende lukt. Mens Tone gikk rundt uten å i det hele tatt rynke på nesen, trodde noen at de skulle gråte, mens andre nesten kastet opp! Godt luktet det ikke der. Utenfor noen rom hadde de til og med sånne greier som man kan ta i nesen for å slippe lukten.

Veas

Vestfjorden avløpsselskap er et anlegg som renser avløpsvannet fra Asker, Bærum og Oslo kommuner. VEAS-anlegget er Norges største renseanlegg og VEAS ble etablert i 1974, men anlegget ble først startet i 1982. Målet til VEAS er å holde Oslofjorden ren. Og startet å rense vannet i 1982.

Når VEAS renser avløpsvannet blir det fjernet kalk og organiske stoffer som fosfor og nitrogen. VEAS-Jorden blir brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel over store deler av Østlandet.

VEAS-tunnelen frakter avløpsvannet til renseanlegget, og på en tørrværsdag behandler VEAS mellom 2300-3000 liter per sekund. På en regnværsdag, kommer det store mengder med vann og da tar renseanlegget hånd om nesten 11 000 liter per sekund. VEAS behandler årlig 100-110 millioner kubikkmeter med avløpsvann.

Sjøsprøyt, Vårprosjektet 2018

Sted: Kalvøya 11. - 15. juni

Vi på Steinerskolen i Bærum har et årlig vårprosjekt for 7., 8. og 9. klasse om bærekraftig utvikling. Denne uken er vi på dagsturer i skoletiden til ulike naturtyper i vårt nærområde for læring og opplevelser i friluft. Vårprosjektet gir oss mulighet til å bli kjent på tvers av klassetrinnene, møte utfordringer, få kjenne på naturkreftene og lære og undre oss i naturen.

Dette er det 9. året vi arrangerer prosjektuke for elevene og tidligere år har vi vært i skogen, ved, og i eleven, på åker og eng – og i år skal vi være ved havet.

Vårprosjektet Sjøsprøyt legges i år til Kalvøya. Kalvøya er en øy i Indre Oslofjord. Øya ligger i Bærum kommune og er tilgjengelig over en gangbro fra Kadettangen i Sandvika.

Skoledagen varer fra kl. 08:30 til 14:45 (fredag 13:45). Elevene blir fraktet med buss fra skolen til Kadettangen og med buss tilbake til skolen etter endt dag.

Alle elever fra 7., 8. og 9. klasse deltar (ca 60 elever). Elevene deles i åtte grupper på tvers av klassene. Alle gruppene rullerer på ulike aktiviteter fra mandag til og med torsdag. Fredag den 15. juni blir det rebusløp og evaluering før vi rydder vi opp etter oss og har en hyggelig avslutning.

Nytt av året er at 10. klasse skal bidra i vårprosjektet. De skal på ulike ekspedisjoner i løpet av uken, relatert til havet og bærekraftig utvikling, og skal også dokumentere hva vi gjør ved å ta bilder, filme og intervjue elever og lærere. På avslutningen av uken vil 10. klasse presentere hva de har opplevd og lært, både på de eksterne ekspedisjonene og på vårprosjektet, og også fra de tre tidligere årene de har vært med som deltagere.

Helene K. H. Torjuul, stadieleder for ungdomstrinnet og naturfagslærer på skolen, er prosjektkoordinator. Hun kan kontaktes på telefon: 951 00 105, eller mail: helene.hertwig@steinerskolen.no.

Dette er en hannkrabbe, hvordan ser man det?

Med dette herlige bildet takker vi for et rikt og godt skoleår, og ønsker alle foreldre og elever en riktig god sommer!

Hilsen Kollegiet ved Steinerskolen i Bærum

Kjære foreldre

Det er vår i Norge, det er vår på steinerskolen i Bærum. Det betyr lys om morgenen og lys på ettermiddagen, og lange lyse dager. Det betyr fuglesang og løvsprett, og vårrengjøring. Bort med vissent løv så gresset kan komme frem, bort med grus fra all strøingen i vinter. Det er fint å være med på å gjøre det hyggelig rundt seg. Inne skjer det også mye her på skolen. Det er de daglige gjøremål som gjentar seg, og så er det alle avbruddene med prosjekter og utflukter. Her kommer et lite knippe av øyeblikk festet som bilder.

Fysikkperiode i 7. klasse

"Mens elevene tidligere levde med i fortellingene med rike og levende indre bilder, ønsker vi nå at de i større grad tar i bruk og utvikler sin forstandstenkning. De må øve på å tenke logisk og kunne se bort fra irrelevante faktorer. Det betyr ikke at evnen til billedtenkning forsvinner. Tvert i mot kan den nå, nettopp i naturfagene foredles til det Goethe kalte "en eksakt, sanseretttet fantasi".
-Om fysikk i 7.klasse i "Fra Askeladden til Einstein, Kunnskap i sammenheng".

I dag startet vi en fire uker lang hovedfagsperiode i fysikk. Jeg har delt inn ukene i emner etter læreplanens mål, med varmelære, elektrisitet og magnetisme, akustikk og optikk

I disse ukene skal vi undre oss, og stille spørsmål, sette hypoteser, teste ut hypotesene, skrive forsøksrapporter, lure på hvorfor det er sånn eller sånn, og vi skal observere, se, høre, føle på, finne ut av - og lære. Elevene vil produsere en arbeidsbok i perioden, og det vil gis en del lekser underveis.

Fysikk er utrolig spennende, og disse ukene har enormt potensiale.

I dag har vi testet om det går an å høre forskjell på kokende vann og kaldt springvann som helles i hver sin ildfaste form. Gjør det det? Prøv det gjerne hjemme. Ta blindtest :)

Og - vi har dryppet blekk i kaldt og varmt vann, og observert hvor forskjellig blekket reagerer med varmt og kaldt vann. Hva skjedde?

Håper dere er villig til å være med på at fysikk på barneskolen dreier seg om å undre seg, og øve seg på å observere, samt forsøke å beskrive hva man ser/hører/opplever og stille spørsmål. Hva lurer vi på?

Jeg skal forsøke å legge til rette for gode opplevelser i denne undringen, og forståelsen over det vi omgir oss med.

-Elisabeth

Eurytmi i 10. klasse

I årstrinnene 8.-10. legges undervisningen metodisk opp slik at elevene i sterkere grad utfordres individuelt, og at de opparbeider selvstendighet i forhold til eget kroppsuttrykk og bevegelse. Det legges vekt på å stimulere evnen til aktiv og lyttende deltakelse i bevegelsesdynamikk, individuelt og i gruppe, gjennom lengre musikkstykker, dikt og prosatekster. Undervisningen vil således bli både en fordypning og en differensiering av såvel lyd- som toneeurytmi.

Undervisningen tar sikte på å oppøve elevenes evne til kunstnerisk iakttagelse, utvikle deres selvinnsikt og sikkerhet i forhold til egen uttrykksevne, motorikk og kroppsspråk, og dessuten understøtte utviklingen av samhandling og dialog. -Fra læreplanen i eurytmi

Besøk fra Bærland skole

Fredag 20. april hadde vi besøk av 35 lærere fra Bærland skole. De hadde planleggingsdag og ønsket å få et lite innblikk i vår pedagogikk og praksis. De hadde også engasjert Anja Hammerseng Edin for et halvdagsseminar om mental trening, som ble holdt i skolens eurytmisal. Dette fikk vi være med på. Dagen startet med en kort innledning før de gikk inn i klassene. Det var 2-4 lærere i hver klasse, og de var der gjennom hele hovedfagstimen. Mange spørsmål og god samtale fulgte i plenum. Det er spennende å møte mennesker som vet hva det er å arbeide med barn med de utfordringer og muligheter som finnes. Det er sundt å bli utfordret med spørsmål, det gir anledning til se nøye på egen praksis, og hva steinerpedagogikk er. Svært hyggelig og givende ble det for oss alle.

Tromming i barnetrinnet, en gave fra foreldre

Sirkus i 7. klasse

Hvert år kommer to fabelaktig sterke og engasjerte mennesker til skolen for å arbeide en uke. Da blir det sirkusperiode i 7. klasse. Det er hard trening hver eneste dag, hele dagen, og sammen skaper elever og instruktører en forestilling som vises på skolen på dagen, og på kvelden for foreldre.

Hvorfor vi bruker dyrebar undervisningstid på dette? Det er det mange grunner til. Vi mener at mennesket er et helt vesen, der alt henger sammen. Å bli kjent med kroppens begrensninger og muligheter, ved å bruke den, virker på følelsesliv og tankekraft. Så er det øvelsen i samarbeid og ansvar for seg selv og den andre. Den andre slår seg dersom du svikter når du den andre skal balansere på dine skuldre. Det gir også en virkelig opplevelse av tyngdekraft, og hvordan vi arbeider med den, hele tiden. Uken er fylt med en enorm kraft, og vi må bare takke Anja Bomann for den fantastiske jobben hun gjør med elevene våre. Alle er med, alle mestrer, alle har noe å vise frem, og glede gjennomsyrer hele prosjektet.

-Vi skal bære videre de erfaringene og minnene fra denne uken, inn i tiden som snart blir ungdomsskolen. Å ha sirkus i syvende er en viktig del av skolegangen her hos oss, og jeg er så gla’ for at vi gjør det. Samarbeid, lekenhet, positiv forsterkning og glede skal vi fortsette å ha i fokus i tiden fremover. - Elisabeth klasselærer

Discokveld for 5., 6. og 7. klasse.

Hvorfor ikke? Dans er gøy, samvær er godt, mat og drikke høyner stemningen. Det var elevenes ønske og initiativ fra elevrådsmøtet. Når vi er så heldige å ha en lærer med hjerte for all slags musisk aktivitet, som "tar saken", og foreldre som bifaller og stiller opp, så blir det fest en torsdagskveld, og så med såå vakker mat!

Fysikk i 10. klasse

Generelle kompetansemål fysikk

Formålet med undervisningen er at elevene skal kunne øve systematisk iakttakelse av naturfenomener og eksperimenter og bygge opp gode rutiner med hensyn til beskrivelser, loggføring o.l. Videre å øve en begynnende vitenskapelig metode i den tankemessige bearbeidelse av observasjonene. Elevene får øve faglig samtale og diskusjon med henblikk på begrepsdannelse og konklusjoner.