Kjære foreldre, godt nytt år!

Da er vi godt i gang igjen, med stort og smått og mye arbeid. Den første store begivenheten i skolens liv etter jula er Gjestebudet, eller "Restebudet", som det også blir kalt. I fjor viet vi det, og faget mat og helse, stor oppmerksomhet i Månedsposten. Det er bare et av mange perspektiver å se et slikt prosjekt i. Når nå offentlig skole får ny generell del av læreplanen, så er det blant annet for å legge vekt på sammenhengene. At fagkunnskap og dannelse skal henge sammen. At praktisk erfaring og teori skal henge sammen. At samarbeid og kreative prosesser og dybdelæring skal være mulig. Fra et slikt perspektiv er det også mulig å se på mye av det vi gjør i steinerskolen, og denne gangen "Gjestebudet", ur-yrkene i 4. klasse og brøk i 5. klasse, frihåndsgeometri i 6. klasse, og Fibonnacci-tallene uttrykt i form og farge av 7. klasse .

Fag – Fordypning – Forståelse, heter det i stortingsmelding 28

«Derfor anbefaler utvalget at fagene videreutvikles slik at de legger bedre til rette for elevenes dybdelæring. For at læreplanene skal være gode styringsdokumenter og arbeidsredskaper for lærerkollegiene, mener utvalget at det bør gjøres en prioritering av fagenes sentrale «byggesteiner», det vil si de sentrale metodene, tenkemåtene, begrepene og sammenhengene i et fag».

Så er det hvordan man skal arbeide for å få det til. Det finnes mange veier, og vi mener at steinerpedagogikken virkelig er systematisk, god og grundig på dette området. Grunnmuren ligger i læreplanen, og så er det den alltid levende dialogen med elevene, og i kollegiet som skaper nye måter og innfallsvinkler til fagene og dannelsen.

Mat og helse, bare mat og helse?

Fra jord til bord
Fra jord til bord, handler om å bli kjent med matvarenes opphav og produksjon, matforedling, varemerking og handel, og mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker. Den kritiske forbruker har et reflektert og bevisst forhold til de varene man tar i bruk. Dette forholdet oppøves og dannes gjennom å bygge en konkret relasjon til matvarene gjennom kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

I lærerplanen står det: «Som skapende fag skal mat og helse gi rom for øving i praktisk matlaging og utvikling av kritisk skjønn knyttet til mat og måltid. Slik kan elevene bli inspirert til å bruke sine evner også utenfor skolen og senere i livet. Å lage mat til andre er også et uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. På denne måten er mat og måltid en viktig arena for samarbeid og sosial læring. Vi næres ikke bare gjennom matens innholdsstoffer, men gjennom helheten av et måltid i fellesskap, hvor gode råvarer er tilberedt til en meny som taler til alle sansene og som vekker glede i fellesskapet.»

9. klasses gjestebud

I januar hvert år inviterer 9.klassinger sine besteforeldre på et Gjestebud som vi lager helt og holdent av mat dagligvarebutikkene ikke kan eller vil selge mer. Dermed blir gjestebud restebud. Først ser elevene filmen Babettes Gjestebud, som setter standarden for kvelden. Elevene jobber i en uke med forberedelser: finne oppskrifter, lære å servere, planlegge underholdning, sette sammen menyen, pynte bordene og løse puslespillet med å få ingrediensene vi får til å passe inn i de tenkte oppskriftene.

Maten får vi gjennom Kompass & Co som redistribuerer restemat til institusjoner som Varmestua, fra Matsentralen i Oslo som får restematen direkte fra grossistene, og fra Coop Mega i Bekkestua. Fra avfall oppgraderer vi matvarene til en 5-retters gourmetmiddag på høyde med Babettes Gjestebud. Når gjestene har reist, positivt overrasket og veldig fornøyd, inntar elevene "nattmat", enda et måltid de har laget selv. Og har vi nevnt det? Alle elever får en toppvurdering. De var selv med på å bestemme kravene og vurderte til slutt om de hadde oppnådd det. Og det var vi alle enige om: alle hadde bestått med glans.

- Jolien

Perioden begynner med at elevene får se filmen Babettes Gjestebud. Det er en ganske langsom film, med minimal ytre handling, og ikke mye lettbent prat. Likevel er det en sterk fortelling, som inspirerer en 9. klassing. Den handler om mat også, men først og fremst om hvordan måltidet virker, om hvordan fagkunnskap kan foredle og virkeliggjøre en form for kjærlighet, og hvordan en kan utrette noe fabelaktig stort med det man kan. Babette var ikke politiker, ikke leder, tvert imot.

Nå begynner planleggingen. En meny. Minst tre retter skal det være. Det skal være velkomstdrink eller? Kanapeer?

Det skal være en helaften, med god mat, med taler og underholdning. Hvem skal komme? Hvem skal inviteres, høytidelig og ordentlig? Det skal besteforeldrene. Det skal bli en strålende aften, med full oppvartning, for de som har vartet opp for både barn og barnebarn gjennom et liv.

Lofotfiske i 4. klasse

«Omsorg og omtanke står sentralt når en steller med vekster og dyr, likeledes gleden over det vakre. Den skapende prosess fra ide til ferdig produkt hører naturlig hjemme i dette hovedområdet.»
- Lærerplanen i mat og helse

Når refleksjon og kritisk syn kommer i ungdomsskolen, finnes det allerede et grunnlag der fra f.eks. fjerde klasses saftige fortellinger om det dramatiske livet som fisker, og fiskens betydning for livsopphold. Her er det både norsk, samfunnskunnskap, historie og mat og helse i ett. Det er effektivitet uten dårlig tid.

«Samfunnsfagene generelt følger også en bevisst linje fra det nære og konkrete til et omfattende globalt perspektiv. Beskrivelsene tar utgangspunkt i lokalsamfunnet, for så å utvides til det nasjonale og internasjonale. Målet er å gi en grunnleggende opplevelse av samhørighet med verden sammen med en forståelse av det verdifulle i ulikhetene. ... her (i 2.-6. klasse) lever både livsgåtene og den historiske strøm i bilder.»
- Læreplanen i samfunnsfag

Elevene arbeider med det de har hørt på mange måter, men arbeidsboken er med i nesten alle perioder.

I fjerde klasse ligger det i lærerplanen noen store tema som skal tiltale barn på det alderstrinnet. Det er skapelsen av jorden, av mennesket, og utdrivelsen av paradis. Det handler om livsvilkårene for den menneskelige tilværelse. Vekslende med disse svære bildene, er det ur-yrkene det blir fortalt om. Det er det grunnleggende i menneskets forhold til livsopphold. Her er det fortellingen om bonden, som finner seg en plass og begynner å bryte jord. Hos oss er det tradisjon for å bruke Hamsuns «Markens grøde» som materiale. Så er det gjeteren, det er bergdrift eller tømmerfløting og så er det fiskeren. Fortellingene er fra Johan Bojers «Den siste viking».

I 4. klasse fokuserer vi mye på primæryrkene i år, og nå er det lofotfiske det handler om! Skreien er en spenstig og attraktiv norsk-arktisk torsk, som har kommet fra Barentshavet til norskekysten for å gyte. I Lofoten er forholdene ideelle, og fisket etter skrei i perioden januar til april har foregått her i over tusen år! Elevene får saftige fortellinger fra Johan Bojers 'Den siste viking', der yrket blir levende beskrevet. Selv om samfunnsfag, KRLE, politikk, historie og geografi ikke står oppført som egne fag på timeplanen vår, er det nettopp dette vi berører nå, og legger grunnlag for, slik at elevene bedre kan forstå ulike sammenhenger senere.

Hilsen klasselærer Stine

«Selv om ikke barnet har noen direkte rolle i det som fortelles, vil barnet i sin billedmessige forestilling av handlingen ubevisst inkludere seg selv i hendelsene. Det som er sett, er sett av noen.» Utdrag fra læreplanen.»

5. klasse har hatt den første perioden i brøk.

Etter jul har 5. klasse hatt brøk-periode. Kva kan me dela i brøkdeler? Eit heilt eple vart til halve, kvarte, åttandedeler ovs. Sjokoladeplater kunne me dela i 24deler eller 33deler. Leksa var å ta med noko til klassen som kan delast. Me har fått nybakt brød, appelsiner, epler, melonar og ei heil skuffe med sjokolade. “ Skal me brøka i dag?” vart eit begrep for å eta sjokolade. Skuffa er enno ikkje tom.

Så var det denne tallerken som lenge var ein heil. Mot slutten av perioden var den ikkje lenger ein heil, men mange brøkdeler, eller glasskår vil nokon kalla det.

Kranglar kokte ned til brøkdeler av problema i verda. Tida gjekk fort, brøkdeler av eit sekund. Er det noko i verda som ikkje kan delast i to? Kva med luft og vatn? Ei meinte at Moses hadde delt Raudehavet i to……

Kan ein setja saman att ting som ein har delt i bitar? Kva med kjærleiken om den knuser, kan den bli heil att? Mange tankar, og så kan me begrep som teljar, nevnar, addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, ekte og uekte brøk, blanda tal m.m. Ein periode med stor aktivitet og mykje moro.

Helsing klasselærer Helga

...og deling i brøker tar mye tid i hovedfag, da er det fint å arbeide helt annerledes med trær i maling. Her er bjerka.

6. klasse har arbeidet med frihåndsgeometri.

Med den er det mulig å begynne forståelsen, eller begripelsen av geometrien, før passer, linjal og utregninger gjør den mer teoretisk.

Med hilsen fra Lærerkollegiet og Vibeke

Oppslagstavlen

Vi er så heldige å ha en liten gruppe med fantastiske folk som er vikarer hos oss. Det er veldig godt for oss og for barna, at de er godt kjent med skolen, eller skoleslaget. Nå som Lars Christian Lindmann har reist til Afrika, ble vi så glade for at Elena Volik ville komme å jobbe med oss. Hun har vært lærer på steinerskolen på Hurum i mange år.
Karneval i skoletiden fredag 17. februar. Alle elever slutter 12.45
Vinterferie uke 8 Fra 20.-24 februar 2017
SFO for 1.-4 klasse, er åpen i vinterferien fra kl. 08.30-16.30
Norsk/Fransk jente på 15 år trenger vertsfamilie ikke for langt unna Hovseter Steinerskole Eileen har flyttet fra Frankrike og går på Hovseter Steinerskole i 10. klasse og trenger ny vertsfamilie. Hun snakker godt norsk og er selvstendig og rolig og lett å ha i huset, men ønsker mulighet til et eget rom hvor hun kan spille fløyte. Hun liker å trene (løpe), gå turer i skog og fjell, være sosial med venninnene sine og er flink med barn. Til neste år skal hun søke på musikklinjen på Oslo by. Kontakt mor (snakker norsk): Annick Drösdal- Levillain på e-mail: phlevillain@wanadoo.fr