Siste dagen før vinterferien er en lang fest!
Faste og karnevalstid
Karneval og fastetid henger sammen. 40 dager før 1. påskedag var fastetiden. Historisk kunne karnevalstiden være lang. Inngangen til perioden kunne være helt fra 11. november, med opphold i romjula. Eller den kunne regnes fra helligtrekongersaften, 6. januar.
Man er ikke helt enig om opprinnelsen til ordet carne- eller carnovale, Det kan bety å fjerne eller si farvel til kjøttet, men det finnes også en teori om at det betyr en skipsvogn som ble brukt i feiringen av den greske guden Apollo. De eldste dokumenterte karnevalene er helt tilbake til 1100-tallet i Venezia og Paris.
På Steinerskolen i Bærum har vi arrangert det siden 1990-tallet. Det var en lærer her som tok med seg tradisjonen fra Danmark. Slik føyer den seg nå inn i skolens årshjul med måneds- og årstidsfester.
1. klasse har sitt eget karneval, der det velges et tema hvert år. Da er hele Solstua forvandlet når barna kommer og ikke er seg selv de heller.
Vi har jo mange flotte feiringer på skolen. Det er fester for enhver årstid, og de har helt ulik karakter. Adventsstunder og lysfesten til jul, er høytidelig og lar oss vende oss innover og se lyset i vårt indre. Karneval er feiringen der vi har lov å slippe oss løs, vi kan være en annen, og vi gjør morsomme ting sammen. Denne festen er så uhøytidelig som lysfesten er høytidelig. Mye sang, dans og spillopper er det. Så har vi jo alle de faste punktene, som vi gleder oss til.
Her er alle med. Det er den dagen du får lov til å være en annen, eller noe annet. Det er tema fra undervisningen som er grunnlaget for utkledning i de laveste klassene. Det kan det være i trinnene oppover også, iallefall for lærerne. Dere kan jo gjette hvilken klasselærer som var kvadratrote(t)n av 49.
Jo, vi hadde et arbeid i kollegiet med å kaste frem nye ideer til måter å arrangere karnevalet på, og visst var engasjementet stort, men så er det alt det som vi vet at elevene ser sånn frem til, og vi greide ikke å ta noe vekk, så med ny entusiasme gjennomførte vi i år igjen, med månedsfest, sang og spill, slå katten av tønna, skramleorkester, bollespising og felleslek. Karnevalsdronninga var ny av året, og du verden sånn en fart og energi hun hadde. Hun hadde oss alle i sin hule hånd og vi fikk delta i alskens påfunn gjennom time på time med fest.
Ute på skoleplassen henger tønnene. De er malt av klassene i farger, med mønster. Inni finnes tvist og appelsiner. Hver klasse stiller opp på rekke og får to slag hver, med balltre. Det kan ta tid, og mange elever, eller det kan gå ganske fort. Noen er svært slagkraftige, og noen har veldig flaks.
Her slår en viking fra 5. klasse slik at allt det gode fosser ut. Men, alt skal ned, alt til siste pinne av tønna. Den som greier det, blir kattedronning eller konge. De skal senere velge seg en make til kroningen, men først er det bollespising!
Kjære foreldre! Tusen takk for bollene, i år igjen! De var nydelige, og så med krem. Det står en liten gjeng med foreldre her og pisker krem og danderer boller med melis på toppen.
Skolen har tre orkestre. "Veslefrikk", "Rykende buer" og "Kammerorkesteret". På karnevalet spiller de alle tre. Det var kammerorkesteret som åpnet festen, og spilte så alle kunne danse polka. På dette bildet er det "Rykende buer" som er i aksjon. Med stor energi, fart og rytme laget de god musikk, både tango og ungarsk dans, og vi fikk danse igjen.
Da var det klart for kroning av kattedronninger og konger. Hver klasse hadde sin, og de kunne velge seg make blant alle på skolen.
Polonesen er det siste på festens program.
Her er Karnevalsdronninga!
Tusen takk til alle, både voksne og barn, elever, lærere og foreldre som bidro til å gjøre dette til en fantastisk morsom fest! -Og så til karnevalsdronninga da!