Kjære foreldre
I den offentlige debatten stilles for tiden spørsmålet om hva som er galt med norskfaget. NRK ytring inviterte til folkemøte i parkteateret, der kunnskapsministeren Røe Isaksen, skoleforskeren Blikstad Balas og læreren Svensøy, debatterte med NRKs litteraturkritiker Knut Hoem, forfatteren Unni Lindell og to elever i Osloskolen. Hoem angrep metaspråket i norskfaget, med eksempler som: Kontekst, språkhandlinger og førforståelse, han etterlyste litteraturen. "Smak på ordet samtidstekster" refererte han, fra et læreverk i norsk. Hva er det for et ord å smake på? Det smaker absolutt ingenting. Unni Lindell, som har gjestet skoler i 30 år forteller at hun de siste 10-15 årene har begynt å føle seg så dum, at hun føler seg lammet og fremmedgjort, at elevene nå kan spørre henne om dekoding og besjeling, og om det er bra at de har lest boka hennes veldig fort. Hun snakket om de sterke bildene fra fortellinger, som hadde festet seg i henne som barn. "Det er bilder du bærer med deg gjennom livet". Hoem snakket om den norske kulturarven som en dyrebar skatt som vi må holde levende, og at en måte var å gjeninnføre en liste over anbefalt litteratur i skolen. Håvamål, Snorres kongesagaer, sanger, rim regler, og eventyrene ikke minst. Det kan ikke bli for mye av felles referanser som barna sitter igjen med, mente han, det er bra om de vet at vikingene ikke var noe som ble oppfunnet av Disney. Det var stor uenighet, og enighet om noe. At kompetansemålene i læreplanen måtte slankes kraftig, var viktig, bekymringen var for om det ville gå ut over skjønnlitteraturen. Fordypning for å få en helhet ble også erkjent som nødvendig. Hva dannelse er, derimot, var det ikke samme forståelse av. Er språk mer enn en mulighet til å kommunisere med hverandre? Det har vært stort fokus på viktigheten av å kunne lese for å forstå verden. At det å lære strategier for å lese alle typer tekster har vært mer vektlagt enn innholdet. Det ble nevnt at Steinerskolen hadde både Draumkvedet og Terje Vigen, og ja, vi har lister med forslag til litteratur, og god skjønnlitteratur blir gjerne brukt som fortellerstoff også i de første skoleårene. Her kommer noen drypp fra norsk i mange forskjellige fag. Det er så mange innfallsvinkler til tema.
-Vibeke
Fra 1. klasses årsplan
Bevegelse og språk henger nøye sammen. Vi har daglig ring med sang, ringleker, vers og rim, gjerne med bevegelser til, slik at hele kroppen er med på å uttrykke lyder og ord. Det er naturlig å få inn fremmedspråk via sanger og vers hvis barna har tilknytning til annen nasjonalitet. Folkeeventyr og historier blir formidlet daglig og blir gjentatt over en ukesperiode. Dukketeater og dramatisering er en naturlig del av formidlingen. Gjennom gjentagelse over en periode blir barna godt kjent med, og får et forhold til innhold og språk. Gjennom den frie leken og i daglige situasjoner øves språket i samhandling og kommunikasjon. Tanke og tale er tett forbundet. Dramatisering er en visuell måte å forsterke stoffet på. Det gir barna mulighet til å forstå innholdet på en annen måte enn gjennom det auditive. Ved å bruke de opprinnelige ord og uttrykk i eventyrene får barna mulighet til å fundere og på den måten skapes nysgjerrighet som igjen kan stimulere senere språkinnlæring. Her som på så mange andre områder er pedagogen et levende forbilde.
Fra 4. klasses periode om Lofotfiske.
Hvordan kan vi tilegne oss et godt språk? Et rikt og nyansert språk med presise begreper. Det er en lang vei, men heldigvis har vi god tid, og så mange gode forbilder. Når vi bruker romaner som "Den siste viking" av Johan Bojer som fortellerstoff, så er det språklig inspirerende for læreren som forbereder og forteller historien. Til det kommer at fortellingen har personer å følge, som er spennende og får følelsene med. Da kommer skrivegleden, og arbeidet spennende. Sammen med læreren kan en smake på gode formuleringer som gir gode bilder når man leser. I 4. klasse er tekstene ofte fra tavlen. De kan være formulert i klassens fellesskap. -Hvordan kunne vi fortelle om det vi har hørt? Alle husker noe, og kommer med sine innspill, så kunne vi kanskje finne en enda bedre måte å forme den setningen på? Og så var det alle de nye (gamle) begrepene, og uttrykkene. Visste du at man borget utstyr hos landhandleren?
"Havet er sådd med hvite og barkede seil". Er det ikke flott. Det er viktig å herme. Prøv og kjenn på språk som får kulden i fingrene og saltet fra sjøsprøyten komme helt inn på kroppen.
“Helt grunnleggende, og egenartet for steinerskolene, er at den faglige utvikling tar sitt utgangspunkt i livfulle, billedrike fortellinger som barna på en naturlig måte kan forbinde seg med. Gradvis innføres så et mer analyserende, abstraherende element i undervisningen, men på en slik måte at elevene fortsatt har mulighet til å tilegne seg begrepene gjennom eget arbeid.”
Språket øves og pleies i alle fagene i skolen. Vi har jo en plan for norskfaget, men vi former tekster til arbeidsbøkene i mange andre fag også. Her fra botanikkperiode i 6. klasse. Det er spørsmål om hvordan en formulerer en beskrivelse av akkurat denne planten. Hva er det med den som er spesiell, kanskje kunne en få til å fortelle om løvetannens spesielle karakter, eller hvitveisen, de er blomster begge, men det er mer enn fargen som skiller dem.
Fra tavlen til 2. klasse
“Et viktig særmerke er at elevene ut fra indre bilder tegner former som blir bokstaver, og at de skriver før de leser. Leseinnlæringen begynner som en aktiv billedprosess og går en vei fra konkret til abstrakt, før lesingen til slutt blir en stille virksomhet der den eneste synlige aktiviteten kan observeres i øynene. ”
“Minst like sentralt står utviklingen av elevenes skriftlige evne. Erfaringen er at alle barn blir skriftlig produktive når de har noe å skrive om, det vil si når de er berørt av noe i sitt indre.
Det viktigste tilfang av stoff som elevene har opparbeidet, kommer i steinerskolen fra hovedfagsundervisningen.”
3. klasse har hørt om Nils Holgerssons forunderlige reise på ryggen til en gås gjennom Sverige.
I 5.klasse øver me på å forma og skriva eigen tekst. Forteljingane frå norrøn mytologi og vikinghistorie er saftige og lette å gjenfortelja. Me skriv dei viktigaste orda saman på tavla, og så formar kvart barn sin tekst. Etter å ha kladda teksten, blir den ført inn i silkeboka med fyllepenn. Overgangen frå å skriva med lyrablyantar til fyllepenn er stor. No blir bokstavane tynnare, og teksten blir lettare å lesa.
Det fins uendeleg mange dikt og songar frå denne perioden av norgeshistorien. Me har lært oss 17 vers av “Høyrt eg hev frå gamal tid”, songen om" Åslaug møy “ har me dansa, me resiterer " Vardevakt "av Per Sivle og no er me i gang med å læra “Ormen lange”….85 vers. Det er mange gamle ord som kan vera vanskelege å forstå, men arbeidslysta er stor, og me lærer norsk! -Helsing svært tilfreds Helga!
“Fra å lese et enkelt ord til å lese setninger, til å forstå lengre sammenhenger og hele fortellinger, til å forstå og ta stilling til budskap eller lese mellom linjene, ja helt til man lærer seg å tolke diktning og mange andre slags tekster, dreier det seg hele tiden om å lære å lese på et nytt nivå. Skolens oppgave er å lære eleven å lese mange ganger. ”
Tankekart fra 7. klasses arbeid med optikk.
Norsk i fysikk.
Sammen med akustikk utgjør dette fysikkfaget, som har en sentral plass i læreplanen på 7. trinn. Stringens og konsekvens kan stå som overskrift for hele dette årstrinnet, og elevene må øve på å observere og beskrive strengt det de ser. Dette blir en helt ny måte å bruke språket, og skrive tekst på.
Astronomi i 8. Klasse
Norsk er et fag som er sterkt knyttet til utviklingen av egen identitet. For å kunne forstå og selv bidra til å påvirke samfunnet vi lever i, er det viktig å kunne lese og skrive godt. Elevene skal lære å orientere seg i mange ulike typer tekster, og utvikle evnen til å uttrykke egne meninger og følelser, både muntlig og skriftlig. Lesing av klassisk og moderne litteratur gir tilgang til erfaringer som elevene kan identifisere seg med, og bidrar også til å skape forståelse for liv og situasjoner som ligger langt utenfor egen tid og virkelighet. -fra årsplanen i norsk.
Elevene lærer om historiske personer som våget å utforske verden, og som gjennom sine oppdagelser og oppfinnelser bidro til å endre menneskenes livsvilkår. Gjennom biografiene til de store oppdagerne, blir modige nye tanker levende. Det er norsk, det er samfunnsfag, historie og naturfag. Her fra en astronomiperiode i 8. klasse.
Fra et gruppearbeid i 9. klasse
En norskoppgave i 10. klasse
To og to fikk elevene i 10.klassei oppgave å skrive tekster i ulike sjangre om samme opplevelse? Når småskolen har langfriminutt, gikk de ut og observerte leken. Oppgaven ble gitt for å la elevene oppleve at en situasjon eller hendelse kan gjengis skriftlig på mange ulike måter, alt etter hva en vil oppnå, og hvem man vil nå. Språket må varieres etter sjanger, og det erfarte elevene etter å ha hørt alle tekstene som de leste høyt for hverandre i klassen. De gjettet sjanger og samtalte om typisk trekk og bruken av virkemidler i de forskjellige tekstene. Elevene skrev rapport, nyhetsnotis, dikt, artikkel, seks-ords-novelle, skildring og fortelling. Og alt ble skrevet på nynorsk. Flere fluer i en smekk er fint!
-Dagfrid, norsklærer i ungdomsskolen