Hva er det jeg ser egentlig? Det jeg tror jeg vet, eller det jeg faktisk ser?
Kjære foreldre
En gang var dette magi. Et helt mørkt rom, et ørlite hull i blendingen for vinduet. Der ute er det lyst, inne i rommet helt mørkt, det lille hullet ut i lyset er så lite at det knapt gjør forskjell. Nå setter vi opp en hvit papplate slik at lyset fra det lille hullet treffer den, og der finnes plutselig verden utenfor, klart og tydelig er bildet på platen. Er det noe juks her? Men så går det noen der utenfor, og vi kjenner dem. Hvordan kan en så stor del av verden komme inn gjennom et så lite hull, båret med lyset?
"Naturfagsfremstillingen følger elevenes naturlige progresjon fra et dyptfølt og selvfølgelig fellesskap mellom mennesket og naturen på barnetrinnet, gjennom gradvis å skille naturen ut ved presentasjon av zoologi og botanikk på mellomtrinnet, frem til den rent fysiske materie i geologifaget. Her starter så fysikkundervisningen med studiet av ikke bare den fysiske materie, men også de krefter som virker på den og de lovmessigheter den er underlagt. Gjennom humanbiologi og kjemi på ungdomstrinnet føres, iakttakelsen helt inn i stoffenes og organismenes indre." -fra læreplanen
8. klasse biologi
Et tema for 8.klasse er menneskets biologi. Det er kretsløpene som får oppmerksomheten på dette trinnet. Blodkretsløpet, respirasjonen og fordøyelsen. Det er en fascinerende vei, å oppdage det fysiske indre. Med den største selvfølgelighet er det virksomt i oss hele tiden, uten at vi tenker på det. Det er mange perspektiver å se det fra, om man vil tilstrebe en rikere klangbunn for fenomenene.
Hva betyr det, at vi trekker været, hele dagen, og når vi sover, helt ubevisst trekker vi luften i verden, en del av verden ned, og inn i vårt indre, helt ut i de minste små alveoler (hvilket mykt og vakkert navn) fordi vi behøver noe av den luften. Vi sender det vi ikke behøver ut igjen. Vi kan aldri være oss selv nok, men trekker inn og puster ut, i et enormt usynlig fellesskap. -Luften er for alle!
Da jeg fikk min utdanning på Steinerhøyskolen, fikk vi et dypdykk i "organene" av legen Arne Enge. Det gjorde et veldig inntrykk og ga helt nye perspektiver på et fag som for noen kan fortone seg veldig teknisk. Dette var ikke så lenge etter at den berømmelige julekalenderen om "Blåfjell" gikk i NRK. Hva det hadde med våre indre organer å gjøre? Nei, ingenting, men i min hukommelse er de koblet. Bildene av hvordan blånisser og rødnisser, i fjellets indre, greide å finne en måte å leve sammen på til tross for sin ulikhet, liknet det bildet jeg fikk av hjertets vidunderlige evne til å sammenføye uten å blande. Takk til Arne Enge for det, for jeg hadde ingen interesse for indre organer før dette. Nå er jeg redd blå og røde nisser gikk litt lengre i sosialiseringen, og etter hvert skapte de fiolette, og det er nydelig. Jeg vet også at ikke engang kongelige har blått blod, men dette, at hjertet holder tingene varsomt og hjertelig fra hverandre i en varm omfavnelse, er ikke det et vidunderlig vakkert bilde? Hva det betyr? Tja, utenom å lære meg hvordan organet er konstruert, hva det gjør, og hva de ulike delene heter, så vet jeg også at det går an, at et organ kan romme ulikheter som ikke må blande seg, men som likevel er forenet. Det bildet skulle de hatt, parterapeutene og politikerne, hva? Det går an, hjertet gjør det. Ja, dere skjønner, det oksygenholdigeblodet, og det som trenger ny utveksling med åndedrettskretsløpet. Ja, for allting henger sammen, i det store mysteriet mennesket. Vibeke, daglig leder
"Det dypeste og mest virksomme perspektiv for naturfagsundervisningen ligger i bestrebelsen på å lære barna å elske naturen. En ekte dyptgående interesse oppstår gjerne ut fra undring, beundring og begeistring, sjelelige egenskaper som vekkes av gode opplevelser. En slik forbindelse med naturen er i steinerpedagogisk forståelse en nødvendig betingelse for evnen til å forstå naturens behov og for å utvikle trangen til å ta vare på den." -Lærerplanen
Elevene arbeider med tekst og illustrasjoner i arbeidsbøkene.
"Helt grunnleggende i steinerpedagogikken er det at evnen til å forstå et fenomen i første omgang baseres på den enkeltes opplevelse av det. Gjennom en følelsesmessig tilgang til fenomenet som ikke bare skapes av levende interesse, men også gjennom innsikt, kjennskap og erfaring. Det beste middel for å vekke følelsen til slike forbindelser, er gjennom noe billedmessig, enten det fortalte eller det iakttatte bilde. Bildene har den egenskap at de setter i gang en individuell, indre prosess. Følelser settes i sving og egenaktiviteten vekkes. I neste omgang kan temaet behandles på grunnlag av denne erfaring med tankeredskaper som hukommelse, evnen til å beskrive og sette ord på det ytre fenomen og derigjennom til å se sammenhenger og årsaksforhold. Læreren trekker ikke konklusjonene selv, men overlater det til elevene på grunnlag av det de i fellesskap har hentet opp fra hukommelsen og beskrevet." -fra Læreplanen
"De ulike naturfagene beskriver hver for seg vidt forskjellige emner, men undervisningsmetoden og måten de er strukturert på er ment å underbygge den indre sammenheng mellom fagene. Naturfag som sådan innebærer mye mer enn formidling av naturvitenskap." fra læreplanen
Fysikk i 10. klasse
Perioden i hovedfag går over tre uker. Den første delen handlet om aerodynamikk og hydrodynamikk. Elevene fikk lære om hvordan fly fungerer, om oppdrift og Arkimedes lov. De fikk også lage en varmluftsballong, der oppdrift ble demonstrert. Videre i perioden fikk elevene høre om overflatespenning og kapillarrør.
"Istedenfor å konfronteres direkte med forklaringsmodeller og presise begreper, går elevens læring en vei fra egen opplevelse til egen begrepsdannelse. En slik "omvei" gir etter steinerpedagogikken en klar gevinst i form av faglig fordypet innsikt og handlingskompetanse." -fra Læreplanen
"I bevisstgjøringen av vesensforskjellene mellom de to aktivitetene å iaktta (egne meninger skyves til side, ytre inntrykk vektlegges) og å tenke (ytre inntrykk lukkes ute, egen tanke skjerpes), øves evnen til objektiv dømmekraft og erkjennelse, også i forhold til en selv." -fra læreplanen
Til slutt i perioden har vi gått inn på varmelæren. Et av forsøkene handlet om hvordan materie utvider seg når det blir varmere. Bilde med glasskolben: Her ser vi at hånden varmer opp vesken, dette fører til at den utvider seg og trykket øker, dette igjen gjør at væsken blir presset opp i det øvre kammeret.
Varmluftsballong, lages her av silkepapir.
Neste tema var optikk. Her fikk elevene erfare speil og linser egenskaper til å bryte lys. Elevene fikk se hvordan både konkave og konvekse speil og linser virket. Vi lagde også et enkelt kamera ved å stå i et mørt rom, med et lite hull ut. (+10 linsen er konveks, det er denne som gjør at bilde blir opp ned og fokusert både i et kamera og i øyet. Det er også en slik linse som er i et forstørrelsesglass) (-10 linsen er konkav, denne linsen vil forminske bilde vi ser) (Kamera obskura, en enkel modell av hvordan kamera fungerer)
Lars Christian Lindman, naturfagslærer
"I bevisstgjøringen av vesensforskjellene mellom de to aktivitetene å iaktta (egne meninger skyves til side, ytre inntrykk vektlegges) og å tenke (ytre inntrykk lukkes ute, egen tanke skjerpes), øves evnen til objektiv dømmekraft og erkjennelse, også i forhold til en selv." fra læreplanen
Optikk i tresløyden
Det finnes utallige tilnærminger til sløydfaget, og innenfor sløyd finnes det igjen mange retninger. Man har tresløyd som kanskje de fleste forbinder med ordet sløyd. Men man har også metallsløyd, plastsløyd, papirsløyd og så videre. Fysikksløyd var et fag som tidligere stod sterkt i ungsdomsskolen, både på Steinerskoler og offentlige skoler. Det å kunne lage noe i fysikken som ellers er beskrevet gjennom tekst, bilder eller muntlig overlevering, kan oppleves som spennende, oppklarende og bekreftende, men også stimulere nysgjerrigheten til å stille seg enda flere spørsmål.
I 8.klasse har elevene 6ukers perioder med sløydfaget, og i år har de fått i oppgave å lage gjenstander med optikk som tema. Tresløyd møter her fysikksløyd, og de lager et periskop og et «Camera obscura». De fleste har allerede lært om øyet i 7.klasse, og denne forkunnskapen er et godt grunnlag for å forstå et kamera. Øyet vårt er i teorien som et kamera, hvor linse, blenderåpning, speiling og lysømfintlige sensorer leser en avbildning av lys.
Vidar Åseng, sløydlærer
"Innsikt i naturen har også det sentrale formål å vekke selverkjennelse. Fenomener som kan oppleves og studeres i naturfagene, speiler ofte prosesser i mennesket selv. Økologisk innsikt kan kaste lys også over enkeltmenneskets egne verdivalg." -fra læreplanen
"Linjen gjennom skoleårene går fra den mytiske til den materialistiske bevissthet, fra det allmenne til det spesielle; den opprinnelige enhet går via analyse til en ny syntese. Når elevene føres langs denne veien i en veksling mellom iakttagelse og tenkning, oppstår det som nevnt ovenfor både oversikt og innsikt og dermed grunnlag for å vurdere, erkjenne og gjøre seg opp egne meninger." -fra læreplanen, om naturfagsundervisning i steinerskolen.