INNHOLD
Side 1: Forside
Side 2: Innhold
Side 3: DNS, Forberedelser og Sustainable development in different countries
Side 4: Bærekraftig utvikling
Side 5: Tur til Øverland
Side 6: Rapport fra Øverland
Side 7-8: Fretex
Side 9: Intervju med Zara og H&M
Side 10 -11 Reparasjon og redesign
Side 12-14: Skrapmetall
Side 15-17: Design og produksjon av bærenett
Side 18-20: Utforskende journalistikk
Side 21: Intervju med journalistene
Side 22-23: Alternativer til plast
Side 24: Utslipp fra deponiet
Side 25-26: Intervjuer om natur og miljø på Øverland gård
Side 27:-28: Jordprøver
Side 29-30: Avfall og kunst
Side 31: Intervju med film og avisgruppa
Den naturlige skolesekken
Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæring får bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. De skal bli i stand til å forstå og utvikle gode løsninger på dagens og framtidens miljøproblemer.
Kortere sagt; målet med Den naturlige skolesekken er å lære unge skoleelever om bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på menneskenes behov, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov.
Skrevet av Edvin, Johanne og Marie
Forberedelser til Vårprosjektet 2017
Vi fikk vite at årets vårprosjekt skulle handle om søppel og bærekraftig utvikling. For å forberede oss har 7,8 og 9. klasse snakket om søppel og bærekraftig utvikling i timene. Vi har også hørt forskjellige foredrag om bærekraftig utvikling, det meste av det handlet om søppel. Vi har hørt foredrag av Spire, AHO Verksted og ISI.
Fra Spire hørte vi om hvor mye energi og utslipp det kommer fra å frakte varer fra f. eks China til Norge. Fra AHO Verksted har vi hørt om plast og om hvilke typer plast som kom først og hva man brukte før plasten kom. Og om hvilke plast man kan resirkulere og hvilke typer plast som er farlige og ikke farlige. ISI snakket om hvordan man resirkulerer og hvilke type søppel man må behandle på en spesiell måte. De snakket også om at før var det mye dårligere søppelhåndtering, med fyllinger hvor man bare kastet all søppelet i et hull. Det har blitt et problem for områdene rundt i dag, fordi det har dannet seg metangass der hvor all søppelet ble kastet. ISI bruker rør under bakken for å få fjernet metangassen.
Skrevet av Carl Petter, Filip og Thomas
Sustainable development on different countries
Sustainable development has three different components economic, natural and social. On each country you have a different quantity of people nature and money. So here In Europe it`s easier then in some other countries, because here you have less people, more money and less nature. For example in brazil you have a lot of nature, a lot of people and comparing to the quantity of nature the money seems little. Much of the pure air we breath on the world comes from the Amazonian forest that is why it Is so important everyone is into sustainable development.
Skrevet av Eduardo
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling er å ikke bruke mer enn jorda kan tåle. For eksempel at hvis du hogger et tre må du også plante et. For øyeblikket bruker vi mer enn det verden kan reprodusere, derfor er den enkleste måten å være bærekraftig på å bruke mindre, og at det du kjøper må være laget av bærekraftige materialer. Bærekraftig utvikling handler også mye om å produsere det vi trenger på måter som kan gjøres igjen og igjen til evig tid, uten at verden tar skade av det. Bærekraftig utvikling handler altså om å tilfredsstille behovene til de som lever i dag, samtidig med at en passer på at det en gjør ikke har dårlig effekt for kommende generasjoner. For å skape en bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe sammen om å fikse verdensproblemer. Vi må prøve å behandle alle likt, uavhengig av om de bor i et fattig eller rikt land for å få til en bærekraftig utvikling. For eksempel hvis alle i verden levde sånn som de i USA måtte vi ha 4,4 jordkloder.
Tur til Øverland
Ingrid A, Maud, Johanne, Torjus og Vidar dro til jordet ved Øverland for å se om vi fant noen rester fra søppelfyllingen som var der på 60-tallet. På den tiden var det vanlig å bare kaste alt søppelet sitt ute på et bestemt sted. Da fyllinga ble lagt ned spadde de bare jord over og lot det stå til. Etter vært som årene har gått har jordet, som er der nå, blitt pløyd år etter år og søppelet har sakte men sikkert kommet til overflaten. Vi dro dit for å se hva vi kunne finne.
Vi fant mange veldig interessante ting, det meste var plast og hermetikk, ting som det tar lang tid å bryte ned i naturen. Farlige stoffer som for eksempel plast kan renne ut i elven ved jordet og forurense fisken som vi spiser, dermed kan vi bli syke. Det mest vanlige vi fant var en masse plastposer og plastflasker, men vi fant også andre ting som strømper, dekk og skosåler. Det var vanskelig å finne noe dypere enn 30cm ned i jorda. Det var veldig interessant, men også ille å se at så mye søppel bare ligger der, og at det ikke har blitt gjort noe med dette på over 50 år.
Skrevet: Ingrid. Skrevet/tegnet: Maud. Foto; Torjus.
Kildesortering og søppelfyllingen på Øverland Gård
Niels-Olav, Helena og Theodor Forskningsgruppa
Hensikt
Vi vil finne ut hvor vi skal sortere og resirkulere gamle tekstiler og stoff som vi fant på jordet.
Bakgrunnsteori
På jordene nedenfor Øverland gård, på hver side av Gamle Ringeriksvei, ligger det to gamle søppeldynger rett under dyrket mark. Fra 1960 til 1967 ble det dumpet septikk-, industri- og husholdningsavfall på disse søppeldyngene. Dette var på den tiden da besteforeldrene våre var voksne. Hver vår tyter det masse søppel opp av jordene, dette er fordi det blir pløyd og det kommer mye vann der. For et par dager siden var vi og lette etter søppel på det ene jordet og vi fant massevis av søppel. Vi fant f.eks. et sykkelstyre, et par bildekk og masse plastposer og plastflasker. Vi fant også et par leker og en oppvaskbørste. Vi har vært en tur på Isi og de sa at vi ikke burde kaste klær og tekstiler i restavfall eller annen søppel. De sa også at vi heller bør gi det til Fretex eller UFF.
Hypotese
Vi tror at stoffrestene vi fant på jordet skal leveres til UFF eller Fretex, men vi vet ikke om de tar imot gamle små stoffbiter.
Metode og resultater
Vi ringte til Fretex og de sa at vi kunne levere gamle tekstiler til dem. Og så ringte vi til Isi, men de svarte ikke. Da vi ringte til Norsk gjenvinning sa de at vi kan kaste det i restavfall.
Drøfting og feilkilder
Norsk gjenvinning sa at vi skulle kaste det i restavfall, men det syns vi er en dårlig ide. fDet er ikke bra å kaste det der, i hvert fall siden man heller kan gi det til Fretexog det er mye bedre.
Konklusjon
Hypotesen vår var riktig, Fretex sa at vi kunne levere stoffrestene til dem.
Kilder
Artikkel: «Søppel tyter opp av jordene» av Christian Brevik, publisert i Budstikka 19.11.2016 kl.12:41
Tur til Fretex og butikker i Oslo med redesign gruppen
Gruppen for redesign dro på en tur til Fretex og flere klesbutikker i Oslo. De dro til Fretex for å se hva som skjer med klærne når men leverer dem til Fretex. Vi fikk også vite mye om t gjenbruk er en av de beste måtene å være bærekraftige, siden det ikke bruker noen av klodens resurser. På Fretex fikk vi en hyggelig velkomst. De viste oss rundt på anlegget det klærne kommer inn vær dag og hvordan de sorterer alt. De prøver så godt de kan og kaste så lite som mulig av de 20 tonnene med klær de får vær dag. Hvis de for noe deav en eller annen grunn ikke kan selge sender de det til utlandet der det kvernes og omgjøres til for eksempel sy trå som brukes i produksjon eller lim. Klærne blir sortert og sjekket over ti ganger manuelt før de kommer til butikkene. Vi fikk også besøke redesign avdelingen, der syr de om klær og lager nye ting som vesker og lommebøker, det var fint å se at også de tingene som kanskje er litt ødelagt også kan få et nytt liv.
Etter Fretex tok vi T-banen til Oslo for å besøke og intervjue noen klesbutikker i Oslo. Først dro vi til Zara. Noen på gruppa hadde forberedt noen spørsmål de gjerne ville stille, men på Zara fikk de bare beskjed om at de ikke hadde lov å svare på spørsmål. Vi gikk derfor videre til HM. Der var de mye mer villige til å svare på spørsmål.
Spørsmål og svar om Fretex
Hva skjer med klærne? Klærne blir solgt, redesignet eller eksportert.
Får de ansatte lov til å plukke ut ting før andre? Tidligere fikk de plukke to plagg i uka til en billig penge, men nå får de ikke lov til det lenger, nå får de 15-30% i de vanlige butikkene.
Hvem setter prisene og hvordan begrunner de dem? Fretex Norge setter prisene som de har foran seg på data: billig, middels eller dyrt.
Dere ha ren redesignavdeling kan hvem som helst jobbe der? Nei vi ansetter folk som sliter og trenger jobb. Vi har ikke kapasitet til å ta imot andre.
Får de ansatte lov til å plukke ut ting før andre? Tidligere fikk de plukke to plagg i uka til en billig penge, men nå får de ikke lov til det lenger, nå får de 15-30% i de vanlige butikkene.
Hvem setter prisene og hvordan begrunner de dem? Fretex Norge setter prisene som de har foran seg på data: billig, middels eller dyrt.
Dere ha ren redesignavdeling kan hvem som helst jobbe der? Nei vi ansetter folk som sliter og trenger jobb. Vi har ikke kapasitet til å ta imot andre.
Vårt besøk på Fretex
Fretex ble grunnlagt i Bergen i 1971. Fretex sine verdier er åpenhet, kjærlighet, engasjement og lønnsomhet, disse fine verdiene er med på å starte et fint fellesskap i bedriften. Deres hovedoppgave er å hjelpe folk som har falt ut av arbeidslivet. Dette er folk som blant annet er rusmisbrukere eller som har skader som gjør at de ikke kan jobbe. Fretex sin oppgave er å ansette disse og gi dem opplæring i ulike oppgaver. Dette kan hjelpe enkeltmenneske slik at de kan passe på seg selv og ta ansvar for seg selv og det gjør noe med selvtilliten deres. I 2016 startet det 4086 personer i ulike jobbprogram hos Fretex. Fretex ansetter hvem som helst uansett religion, livssyn, seksualitet, hudfarge mm. Dette er viktige prinsipper som er satt. Ikke nok med det hjelper Fretex med å gi bort alt av klær og utstyr til folk som trenger det. Dette vil si at Fretex hjelper mennesker i alle ledd og gir folk grunn til å tro på fremtiden. Du kan levere inn tekstiler, klær, sko, vesker, pledd, møbler osv. Ikke barneseter, hvitevarer eller annet elektrisk utstyr. Fretex har 2000 innsamlings konteinere rundt i Norge hvor du kan levere dette. Du kan også levere inn til alle Lindexbutikker. Hver eneste dag kommer det inn 20 tonn klær, sko og vesker, dette tilsvarer en stor trailer.
Fretex har 50 butikker rundt omkring i Norge. Der havner alt av klær og utstyr som vi leverer inn og kan selges. Ting som ikke er brukbart blir gjort om til nye produkter av redesignavdelingen på Fretex. Disse produktene blir også solgt i butikkene. Når du handler på Fretex støtter du en god sak. Pengene går nemlig til lokaler de kan jobbe i, utstyr, regninger og 10% går til Frelsesarméen.
Tirsdag den 13.juni dro vi til Fretex på Alnabru. Der var vi først i mottakeravdelingen, før vi dro opp til redesignavdelingen. I mottakeravdelingen så vi på klærne fra lastebilene helt til de hang på kleshengerne. Noen varer ble sendt til utlandet til folk som trenger det. Vi ble guidet rundt av en hyggelig ansatt. I redesignavdelingen fikk vi se på produkter som allerede har blitt produsert og produkter som var under utvikling. Alle produktene i serien var unike, fordi kom fra forskjellige materialer. De lagde blant annet lommebøker og vesker av gamle skinnjakker. Vesker ble også laget av gamle ullpledd. De lager rundt 400 av hvert produkt som de fordeler på de 50 butikkene. Deretter gikk vi bort til den største Fretexbutikken og kjøpte ting. Der hadde de alt fra klær til servise og bøker.
Fretex er Norges største attføringsbedrift og bruktkjede, og er eid av Frelsesarmeen. Attføring betyr at en person som er psykisk eller fysisk skadet får penger av NAV opp til 52 uker. Etter det må personen søke om rehabiliteringspenger hvis personen fortsatt er under behandling eller er på vei til bedring. Fretex har gjort det sånn at en som er på attføring kan få jobbe hos dem slik at de kan hjelpes tilbake til sitt vanlige arbeidsliv.
Intervju med ansatte på Zara og H&M
Skrevet av Kaja Noor og Mia
Butikken Zara har blitt anklagd for slavearbeid under produksjons av klær for det spanske motehuset. Videre har det vist seg at det er helsefarlige arbeidsforhold på fabrikkene.
Da vi kom inn på Zara stilte vi oss i kø og fikk etter en tid spørre en ansattom vi kunne få lov til å lage et lite intervju. Hun svarte at de ikke fikk lov til å gi ut informasjon om kleskjeden, men at vi kunne få snakke med avdelingsleder. Fra henne fikk vi samme svar, at de ikke fikk lov til å gi ut informasjon.
Etterpå gikk vi til H&M, der fikk vi intervjuet en ansatt og hun hadde gode kunnskaper om hvor klærne var produsert. H&M har blitt kritisert for lave lønninger. Folkedomstolen slo fast at H&M og andre kleskjeder umiddelbart må forbedre lønningene til arbeiderne på klesfabrikkene som de får klær fra. H&M er en av de største kjøperne i Kambodsja, og kjeden fikk sterk kritikk under møtet. Firmaet valgte å ikke være tilstede under saken.
Minstelønn for tekstilarbeiderne ligger på 350 kroner i måneden, omtrent halvparten av hva som trengs for at arbeiderne skal kunne dekke sine grunnleggende behov. Pengene går ofte til å dekke en hel familie. Leffler understreker viktigheten av at arbeiderne har en levelønn, en lønn som kan dekke arbeidernes og familiens livsbehov. Lønna skal være stor nok til å dekke rent vann, husvære, mat, helseutgifter, skolegang, uforutsette utgifter og så videre.
Kleskjedene har mye makt.
Lønningene må betydelig opp. Det tåler norske forbrukernes lommebøker. Om man så fordoblet lønna til ansatte ville ikke dette blitt mange kronene med økning i pris for kleskundene i Norge.
Intervjumed gruppa for Reparasjon og redesign av gamle klær
1. Hvorfor valgte du denne gruppen? Fordi det er spennende å gjøre noe nytt. Syns det er morsomt så har bare lyst til å gjøre det mer og mer.
2. Hva gjør dere her? Vi tar fram klær vi ikke bruker og gjør de finere, mindre eller større.
3. Hva er grunnen til at dere lager det dere lager? Fordi da kan man slippe å kaste så mye klær, og man kan gjøre noe gammelt om til noe nytt.
4. Hva syns dere så langt om arbeidet i denne gruppen? Veldig morsomt og spennende!
5. Syns du denne gruppa er morsom og hvorfor syns du det? Det er morsomt fordi vi gjør gamle klær om til nye klær. Og det er morsomt å gjøre noe nytt med sine egne klær.
6. Hva har dere gjort så langt? Hourshid har lagd et skjørt med overdel. Selma lager en genser som hun selv syns ligner på en bestemor-genser.
7. Hva har din gruppe med bærekraftig utvikling å gjøre? Man lager nye klær av gamle klær.
8. Er det noen kjendiser som re-designer klærne sine? Jenny Skavlan gjør det, vi synes det er kult at hun viser til verden at det går an. Og man trenger ikke bare å kaste alle klærne man blir lei.
9. Hva er bærekraftig utvikling?
At man må være miljøvennlig.
Skrevet av Johanne og Marie
Skrapmetallgjengen på tur
Alle i sløydgruppen møtte opp 08.45 og var klare til å dra. Vi kjørte i et par timer til Gjøvik. Det første stedet vi besøkte var på Eina - metallco aluminium. På Eina hadde de et stort rom med ekstrem varme. Der hadde de svære ovner som de brukte til å smelte aluminium. På utsiden hadde de forskjellige avdelinger med skrap der de tok imot aluminiumsdeler som for eksempel felger fra biler, og smeltet dem om til aluminiumsbarrer. Vi så en haug av nye hybridfelger som var produsert i Høyanger. Disse var feilproduserte felger som skulle bli smelta om. Noe av aluminiumen ble tilsatt sink, magnesium. Kobber, jern og silisium i legeringer for å kunne ha forskjellige typer aluminium. De tilsatte for eksempel silisium for å gjøre aluminium enklere å jobbe med, for metallet flyter bedre da.
På Eina lagde de aldri rent aluminium, de tilsatte alltid et annet metall. Barrene ble deretter solgt til andre firmaer. I et annet lokale testa de metallet for å se hva det inneholdt.at de skulle finne ut av hva slags aluminium det var i det de fikk, brukte de et specular. Et specular er en maskin med et rom fylt med Argo. Når man setter et materiale inn blir en gnist sendt igjennom og ut fra fargen og buen på gnisten så kan man se hva slags metall det er. De renser ut slagg og skiller de andre metallene fra aluminiumen ved å smelte den. Klumper av andre metaller blir da liggende igjen og man kan fjerne dem.
På Eina jobber man med å smelte og støpe aluminium. På Hunfossen jobber man med å sortere og dele opp metallet. På Hundfossen - Metallco i Oppland tar de imot alle typer skrapmetall. De grovsorterer og sender aluminium til Eina. Alt av metall ble kappet av en stor kvernemaskin, mens det som ikke passet inn ble sendt inn i en hydraulisk klippemaskin som for eksempel klippet jernbaneskinner. Den hydrauliske klipperen er så sterk at den kan klippe flere skinner på en gang.
De hadde store hauger med biler der til opphogging. De hogger opp lastebiler, busser, brannbiler osv. Før de kverner bilene er det viktig at de fjerner alle farlige stoffer og alle elektriske deler. De tapper ut motorolje, bensin og diesel, frostvæske og bremsevæske.
Skrapmetall
Forfattere: Filip og Edvin
Oppgave på dag to var å intervjue skrapmetallgruppa. Vi gikk bort til sløydsalen, og når vi gikk inn spurte vi Bjørn om et intervju. Hvorfor valgte du denne gruppa? Bjørn svarte at han valgte gruppen fordi han ville jobbe med metall. Etter det fortalte Bjørn hva de hadde lært så langt, de hadde lært om aluminium og han sa de hadde snakket om hva de skulle lage. Så til slutt spurte vi han om han visste hva bærekraftig utvikling er. Han visste hva det var, men han kunne ikke forklare det. Og det var intervjuet med Bjørn
Etterpå gikk vi til smia og spurte Markus om et intervjue. Vi spurte Markus om hvorfor han valgte gruppa si, og han svart det samme som Bjørn. Han ville jobbe med metall. Markus sa også at de lærte om hvordan man moser biler. Så spurte vi hva han hadde lært i dag. Han hadde lært hvordan man smir. Så til sist spurte vi om han visste hva bærekraftig utvikling var, men det visste han ikke.
Lønner det seg å gjenbruke? Det kommer an på hvordan man ser på det. For naturen sin del er svaret definitivt ja, men for et lands økonomi eller for et firma så er det ikke alltid slik. Det er fordi det koster mye mer penger og energi å demontere og forsøke å selge deler fra en bil, enn det koster å
klippe den opp i småbiter og selge jernet. Det er ikke sikkert noen vil kjøpe tingene som kan brukes til gjenbruk heller.
På Hundfossen gjenbrukte de veldig lite, de solgte noen buss-seter og motordeler som de tok ut av vrakene, men andre ting lønte seg ikke. All gummien som blir tatt ut av biler og annet skrap blir brentå fjernvarmeanlegg på Hamar.
Et dypdykk i kommunens arbeid med de gamle søppeldeponiene i Bærum
Vi tok utgangspunkt i en artikkel av Christian Brevik som ble publisert i Asker og Bærum budstikke i november 2016. Vi tar en kort samtale med Brevik for få hans syn på avfallssaken. Etter en kort presentasjon stiller vi følgende spørsmål:
Hvorfor valgte du å skrive en artikkel om de gamle deponiene i Bærum?
-Bakgrunnen til artikkelen var noen dokumenter jeg fant fra da fylkesmannen var på befaring på Isi. I de dokumentene sto det om flere avvik og mangler.
Tror du at artikkelen din har bevisstgjort og påvirket kommunen?
-Ja det tror jeg. De hadde allerede fått pålegg fra fylkesmannen og var i gang med tiltak, men de ble nok mer skjerpet.
Tror du at tiltakene blir gjennomført?
-Jeg tror nok at det vil skje, men om alt som ble pålagt blir rettet opp 100% vet jeg ikke. Fylkesmannen følger det jo opp så jeg håper jo at det blir gjennomført.
Etter å ha snakket med Christian Brevik bestemmer vi oss for å ringe og intervjue Jan Willy Mundal, kommunalsjef for tekniske tjenester i Bærum kommune for å høre litt om hans syn på saken. Det virker som Jan Willy vet hva han prater om og han har kunnskapen om temaet på plass.
Vi innleder vårt intervju med å presentere oss selv og skolens vårprosjektet. Videre spør vi om det stemmer han er ansvarlig for avfallshåndtering i Bærum kommune.
-Ja, det er en av mine poster som kommunalsjef.
Kan vi stille deg noen spørsmål til vår prosjektavis om de gamle søppelfyllingene på Isi?
-Ja det kan dere spørre om.
Hva har dere gjort for å forebygge spredning av farlige stoffer som siver ut av de gamle fyllingene?
-Ja, det er et godt spørsmål. Fylkesmannen som kontrollerer lovverket var på befaring på Isi og spredning av sigevann og metangass måtte vi gjøre noe med. Det var tydelig at vi ikke hadde gjort jobben vår godt nok i forhold til regelverket. (Jan la stor vekt på at de ikke hadde utført jobben godt nok)
Stemmer det at kommunen fikk frist til 1.Mars 2017 for å utarbeide en tiltaksplan for deponiene?
-Vi fikk tre frister, 1.Mars, 1.August og 31.Desember 2017
Hvor langt har dere kommet i dette arbeidet?
-Vi har levert inn det vi skal til 1.Mars, men vi måtte søke om fritak på et punkt som vi ikke fikk tid til. Vi fikk innvilget fritaket og punktet ble utsatt til 15.August, men vi måtte lage en fremdriftsplan som har frist nå i juni.
Kan du si hvilket punkt dette dreier seg om?
-Jeg kan dessverre ikke svare på dette fordi jeg ikke har de opplysningene i hodet akkurat nå.
Er det vanskelig å gjennomføre disse tiltakene?
-Det er mye arbeid og det er vanskelig, men jeg håper vi lykkes til de to fristene vi har igjen.
Hva er den største utfordringene deres?
-Tid. Fylkesmannen ønsker at det skal gå fort, men det er ikke så lett. Dagens miljøstasjon er på Isi og derfor må vi jobbe der. Vi håper å få fylkesmannen med på å jobbe i etapper siden det hadde vært det beste for oss.
Er det et realistisk mål at disse tiltakene blir gjennomført til de fristene som er satt?
-Lovverket tilsier det, så ja. Vi bruker nok litt lenger tid enn vi har fått og vi har allerede brukt mange år. Ting tar tid, men vi har som mål å få gjennomført det i løpet av noen år.
Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene våre, ha en fin dag.
Jan Willy var veldig klar over at de til nå ikke hadde utført sin jobb godt nok, men han ønsket å utføre tiltakende best og raskest mulig.
Vi bestemte oss for å undersøke de tre fristene de hadde fått litt nøyere. Som Jan Willy fortalte var fylkesmannen på befaring på Isi for å finne avvik:
Avvik 1: Internkontrollen for driften av Isi II er mangelfull
Avvik 2: Kontroll med tilførsel og utslipp av vann til/fra Isi II er mangelfull
Avvik 3: Oppsamling av og kontroll med deponigass på Isi II er mangelfull
I kontrollrapporten om deponiet Isi ll kommer det fram hva som skal gjøres innen de ulike fristene.
Innen 1.Mars 2017 skal manglende rutiner, oppdatert risikovurdering og oppdatert beskrivelse av vannhåndtering sendes til fylkesmannen. Innen 5.September skal Ajourførte tegninger over gassoppsamlingsanlegget oversendes til Fylkesmannen. Og innen den siste fristen, 31.Desember, skal en handlingsplan for etablering av lokal rensing og dokumentasjon som sannsynliggjør at topptettingen på Isi II til enhver tid innfrir funksjonskravene angitt i krav 15.2.2010 sendes til fylkesmannen.
Dette virker som en hel del å gjøre og med tanke på det kommunalsjefen sa om tid bestemmer vi oss for å ringe en ansvarlig hos fylkesmannen i Oslo og Akershus for å høre om hun syntes at tidsfristene for å utføre tiltakene er realistiske.
Stemmer det at dere har vært på befaring på Isi avfallsanlegg i Bærum?
-Befaring og befaring… Det var vel mer et tilsyn et par ganger.
Stemmer det at dere har gitt noen krav om tiltak for avfallshåndtering?
-Ja, Isi er jo et gammelt deponi så vi har jo gitt noen krav om hvordan de skal følge opp deponiet.
Stemmer det at dere har gitt tre tidsfrister for disse tiltakene?
-Ja, det var vel kanskje tre tidsfrister…
Hvordan går dere fram for å velge tidsfristen i slike saker?
-Oi, det var faktisk et vanskelig spørsmål. Vi vurdere jo i forhold til hvilken sak det er, til alvorligheten av saken og hvor stor skade det kan ha på miljøet, men jeg må innrømme at det er en stund siden så jeg husker hverken fristene eller avvikene.
Vi har snakket med kommunalsjef for tekniske tjenester i Bærum og han mente at kommunen ikke ville klare å opprettholde
alle de tidsfristene som var satt. Hva tenker du om det?
-Da vi lagde tidsfristene mente vi jo selvfølgelig at de var realistiske og det var jo et samarbeid med kommunen så de var klar over tiden de hadde. Og alt er jo ikke skrevet i stein heller så de kan søke om fritak.
Det er bra at disse tiltakene er satt i gang, men hvorfor først nå? Vår konklusjon må være at de blir satt i gang alt for sent. Det er en lang prosess som vil ta lang tid, men vi håper at kommunen lærer av sine feil og er mer i effektive i fremtidige miljøsaker. Miljøet er tross alt svært viktig.
Intervju med gruppa for utforskende journalistikk
1. Hva er utforskende journalistikk? Vi snakker med kommuner om hva de gjorde før i tiden og hva de gjør nå.
2. Har dere begynt å intervjue noen folk? Ja, vi har klart å ringe mange folk og de fleste sier «ja takk» til et intervju.
3. Er det lett å samarbeide. Ja, det er ganske lett fordi vi kjenner hverandre ganske godt.
4. Hva er det mest interessant å lære om? Det er interessant å ringe rundt for vi får så mange forskjellige svar. Det er morsomt.
5. Hva slags respons har dere fått så langt? Det er noen som er litt sure, men de fleste er veldig snille og oppmerksomme.
6. Er det lett å få tak i de som jobber i kommunen? Ja, men vi blir satt på vent veldig lenge og vi hopper rundt til nesten alle som jobber der.
7. Er dere enige i at kommunen har gjort en dårlig jobb? Ja, og de i kommunen er også enige om at de har gjort en dårlig jobb!
8. Hva har dere funnet ut av så langt? Mye forskjellig.
9. Hvorfor valgte dere akkurat den gruppa? For å være ærlig så meldte vi oss på fordi vi trodde at vi skulle ha Finn som leder, men vi er alene vi to. Etter de to dagene her så synes vi faktisk at dette er veldig spennende, vi er glade for at vi er i denne gruppen.
10. Hva er bærekraftig utvikling? En utvikling som er bra for miljøet. J
Alternativer til plast
Plast er IKKE bærekraftig. Det er laget av olje, som blir tatt opp fra bakken før den går til fabrikker og blir omdannet til forskjellige plastprodukter. Problemet med denne produksjonen er at det slipper ut CO2i lufta og bidrar til global oppvarming. En annen grunn til at plast ikke er bærekraftig, er at det kan ta opptil 650 år for noen typer plast å brytes ned. Det kan gi store konsekvenser hvis man forsøpler med plast, noe veldig mange dessverre gjør. Det blir vanskeligere for dyr i havet på grunn av oljeutslipp og plastavfall, og siden plast har så lang nedbrytningstid så kader det både dyr og mennesker.
Vi er alle store plast-forbrukere. Folk i hele verden bruker mengder av plastvarer fordi det er billig på grunn av lav oljepris. Plast er et veldig nyttig produkt også, det er jo derfor vi bruker så mye av det. Likevel må vi prøve å gjøre det vi kan for å erstatte plast der dette er mulig.
På mandag møttes vi for første gang, og vi gikk gjennom hva vi skulle gjøre de neste dagene. Deretter gikk vi dypere inn i temaet gjennom å lese artikler og tekster om plast. Vi definerte problemstillingen, og tok kontakt med noen restauranter og kaféer via telefon og email. Neste dag dro vi til Vika i Oslo for å intervjue noen fra den vietnamesiske kaférestauranten Xich Lô. De bruker produkter fra Vegware i stedet for plast. Vegware er en bedrift som lager organisk nedbrytbare alternativer til plast av blant annet maisfibre og sukkerrør. Vi var veldig nysgjerrige på hva vi skulle finne ut. Dessverre ble vi skuffet, for Xich Lô hadde nettopp skiftet eiere, og de hadde lite informasjon om produktet. Da bestemte vi oss for å gå innom diverse andre kaféer i stedet, for å spørre hva de visste om Vegware og eventuelt andre alternativer til plast for engangsbruk. Reaksjonene vi fikk var veldig forskjellige fra sted til sted, men ingen hadde hørt om Vegware før, Mange virket veldig interessert. Noe som overrasket oss var at selv de kaféene som lå veldig nær Xich Lô var uvitende om Vegware. Vi spurte dem ut om plastforbruket og det var urovekkende stort, men de fleste ønsket å redusere det. I Oslo bestilte kaféene vi spurte gjennomsnittlig omtrent 1000 plastkopper til kald drikke i måneden, mens antallet på Bekkestua var ca. en tredjedel.
På onsdag fortsatte vi arbeidet på Bekkestua før vi dro tilbake til skolen. Det virket som om nesten alle kaféene hadde Tingstad som leverandør, så vi tok kontakt med dem for å finne ut hva de visste om Vegware og andre organisk nedbrytbare materialer. Vi tok også kontakt med ASKO, som ifølge Xich Lô importerer Vegware, men heller ikke disse har svart oss. Derimot fikk vi kontakt med Greenway-Norge, som produserer tallerkener laget av palmeblader. Disse selges på Meny i Asker. Torsdagen brukte vi til å samle informasjonen i en rapport og lage en presentasjon av opplysningene vi har fått.
Vi har funnet ut mye i løpet av denne uken. Vårt syn på plastikk har endret seg, og vi vet nå at plast ikke er så vanskelig å erstatte som mange tror.
Vi har inntrykk av at svært mange viser stor interesse for Vegware. I dagens samfunn ser vi en økt bevissthet rundt bærekraftighet, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Vi må akseptere at det enkleste alternativet ikke nødvendigvis er det beste, og gjøre det vi kan, ikke bare det vi gidder. Vegware er et funksjonelt produkt som har alt som trengs for å bli en hit på markedet. Problemet er at de fleste ikke engang vet at det finnes. Ved å spre budskapet kan man bidra til å gjøre det mer attraktivt for restauranter og kaféer å innføre dette i stedet for plast. Vi tror at Vegware kan være både lønnsomt og mer praktisk enn plast, gitt at man gjør det beste ut av det. For å føre dette videre trenger vi først og fremst kontakt med Tingstad og ASKO, for å få oversikt over kostnadene bruk av Vegware vil medføre. Videre bør Europris kontaktes, da vi nylig har funnet ut at de selger organisk nedbrytbare alternativer til engangsplast.
Emballasje - utslipp fra deponiet
Navn: Oskar, Una og Simen. Dato, 12-16 juni 2017.
Hensikt
Hensikten var å finne søppel og å undersøke konsekvensene av det tidligere søppeldeponiet på det nåværende jordet. På Øverland
Bakgrunnsteori
Artikkel i budstikka: https://WWW.budstikka.no/avfallshandtering/fylkesmannens-miljovernavdeling/overland-gard/soppel-tyter-opp-av-jordene/s/5-55-399225 , plast foredraget, erdetfarlig.no (nettside)
Hypotese og utstyr
Vi tror at søppelet på Øverland gård gir utslipp av giftige stoffer, og at det kan påvirke kornet og andre ting som blir dyrket der. Vi brukte mobil, pc, penn og papir.
Metode
Vi gikk til søppeldeponiet for å finne søppel. Vi tok søppelet med tilbake til Øverland gård. Vi undersøkte søppelet for å finne ut hva det var og hva det inneholdt. Så ringte vi til folk som kunne vite om søppelet inneholdt giftige stoffer. Vi gikk også til en butikk for å sjekke om emballasjen på søppelet inneholdt giftige stoffer. Deretter ringte vi til Finn-Otto Kvillum fra naturvernforbundet og hørte hva han hadde å si om søppeldeponiet på Øverland.
Resultater og observasjoner
Det var mye søppel på jordene på Øverland. Vi fant for eksempel Zalo-flasker og bildekk. Vi så nøyere på Zalo flaskene og ringte produsenten, men de sendte oss bare videre. Vi fikk først svar når vi ringte til norsk gjenvinning. De sa at Zalo flasken var laget av forbruksplast og at den ikke var farlig. Senere ringte vi til Finn-Otto Kvillum igjen. Vi hadde noen spørsmål om konsekvensene av søppeldeponiet på Øverland. Han sa at søppeldeponiet først og fremst påvirket Øverlandselven som renner forbi det gamle søppeldeponiet.
Drøfting og feilkilder
Vi brukte for mye tid på å finne ut av Zalo-flaskene på nett. Vi burde ha tenkt at produsenten ikke ville gi oss så mye opplysninger. Vi tenker at en som jobber med natur og miljø vil svare mer ærlig på spørsmålene om søppeldeponiet på Øverland.
Forskningsgruppe – natur og miljø
Av Jakob, AryanogAuguJolien:
1. Hva er dine tanker om et søppelfylt jorde?
«Jeg tenker det er en stor belastning fra fortiden som vi må rydde opp i.»
2. Hvordan tror du det hadde sett ut uten søppel?
«Jeg tror det både hadde sett penere ut uten søppel og bedre å dyrke mat. Jeg synes det er uforsvarlig å dyrke mat der nå.»
3. Hvilken klasse har samlet mest søppel?
«Det er 7. 8. og 9. klasse som har samlet ca. like mye søppel.»
4. Hva er din løsning på søppelproblemet?
«Jeg synes ikke man kan spise mat som kommer fra søppeljordet. En fin løsning hadde vært å dyrke valnøttrær istedenfor mat, ettersom de er så mye vært. På den måten kunne man brukt jordet på en ansvarlig måte og samtidig tjene penger. Jeg kaller det pensjonsvalnøttreordning.»
5. Hva har du gjort for å endre søppelproblemet?
«Jeg har ikke gjort noe spesielt annet enn å få det på dagsordningen til prosjektuka.»
Jørn Grimsen:
1. Hvor lenge har du jobbet på Øverland?
«Jeg jobber ikke på Øverland, men jeg leier jord der i tillegg til at jeg har en egen gård på Hosle. Slik har jeg holdt på i 10 år.»
2. Påvirker det arbeide ditt at det er så mye søppel i jorda?
«Delvis. Det hender maskiner blir ødelagt pga. søpla, og noen er ganske kostbare.
3. Legger du merke til søpla når du pløyer jordet?
«Ja, og det hender at jeg må gå ut og fikse maskinen underveis.»
4. Tror du det påvirker maten at det blir dyrker over et gammelt deponi?
«Nei, tror ikke det er så farlig, men det ligger ikke så godt til rette heller. Men jeg tror ikke det har en effekt på maten.»
5. Har du noen løsninger for søppelproblemet?
«Ja, vi kunne helt over mer matjord.»
Erik Berger:
1. Hvor gammel er du?
«Jeg er 46 år og levde ikke da deponiet var i bruk.»
2. Hvar jobber du som?
«Jeg jobber i Norges Vel og er driftsansvarlig for eiendom og har sittet i denne stillingen i 10 måneder.»
3. Hvorfor driver du ikke gården selv?
«Det blir for mye jobb. Jeg har en større gård i Lillestrøm som jeg driver og har derfor ikke tid til å jobbe på Øverland.»
4. Hva tenker du om at vi dyrker mat oppå et gammelt deponi?
«Det er ikke bra, det beste hadde vært å fått fjernet søpla og så lagt på matjord.»
5. Vet du hva som ble kastet på deponiet på Øverland?
«Nei, jeg har ikke satt meg inn i det ennå»
6. Har det noen konsekvenser at søpla ligger der?
«Ikke noen for helsa, men Bærum kommune måler gassutslippet/ vannmåler giftstoffer på sørjordet hvert år.»
7. Når ble deponiet opprettet?
«Vet ikke»
8. Har du tenkt å gjøre noe med søppelet?
«Ja, jeg har en god dialog med Bærum kommune og vi jobber med en løsning, mer kan jeg ikke si.»
Barnehagen FUS på Øverland
1. Når ble barnehagen bygget, start til slutt? «Den ble påbegynt i 2013 og ferdig i 2015.
2. Visste dere at barnehagen er bygget på et gammelt deponi? «Ja.»
3. Blir dere påvirket av at barnehagen ligger på et gammelt deponi?
«Nei, jorden ble renset før de bygde barnehagen.»
Jordprøver
Hensikt:
Vi vil vite om søppelet fra søppeldeponiet på Øverland påviker jorden på en god eller dårlig måte.
Hypotese:
Vår hypotese er at jorden over søppeldeponiet har lavere næringsinnhold enn i skolehagen.
Utstyr:
· Jordprøver fra: søppeldeponiet, et drivhus, bak i skolehagen, foran i skole hangen, gjødselhaug, bak et drivhus og fra et flat jorde.
· Vann
· 4 plast beholdere i fargene blå, rød, grønn og lilla med en skale på forsiden
· Piller i de samme fargene som beholderen
· Kopper
· Små kopper
· Pipette
· Kladdebok
· Blyant
Metoder:
pH:
1. Legg jord ned i teste kammeret på beholderen (opp til den første linjen neden ifra) og fyll resten med vann (opp til den øverste linjen) så rister man i ca. 1 minutt
2. Så tar man pillen med den samme fargen som beholderen og heller pulveret oppi. Rist lenge
3. La blandingen stå i 1 minutt sånn at jorden for lagt seg inn i vannet og pulveter
Til slutt sammenlign væsken i teste kammeret med pH preferanse kartet
Nitrogen, Fosfor og Kalium
1. Fyll en ren kopp med en del jord og 5 deler rent vann
2. Rør blandingen godt og la den stå i 30 min – 24 timer (blandingen er ferdig når jorden har sunket ned til bunnen)
3. Når blandingen er klar bruker man pipetten og heller vann i begge kammerene opp til en linje så tar man pillen med samme farge som beholderen og tar det oppi teste kammeret, ta på lokket og rist
4. La blandingen stå i 10
5. Tilslutt sammenlign væsken i teste kammeret med referanse vannet i det andre kammeret.
6. Disse trinnene bruker man på alle: Nitrogen, Fosfar og Kalium
Konklusjon:
Jorden over søppeldeponiet på Øveland har ikke lavere mæringsinnhold enn det det er i skolehagen.
Fra vugge til grav
Resirkulere
Distrubuere
Produsere
Konsumere
Destruere
Komprimere
Komplisere
Konstruere
Konstrivere
Konstrivere
Surbritere
Serkompere
Prokluere
Desimere desto mere
Resultere
Reservere
Klysterere
Surubere
Drubusteklerere
Hurruburlatersere
Daminorekulisere
Grunlipussisussilupinere
Trankaloviminisisisere
Eller kretsløpet, som det også kalles
