Månedsposten april 2017

Hva er det jeg ser egentlig? Det jeg tror jeg vet, eller det jeg faktisk ser?

Kjære foreldre

En gang var dette magi. Et helt mørkt rom, et ørlite hull i blendingen for vinduet. Der ute er det lyst, inne i rommet helt mørkt, det lille hullet ut i lyset er så lite at det knapt gjør forskjell. Nå setter vi opp en hvit papplate slik at lyset fra det lille hullet treffer den, og der finnes plutselig verden utenfor, klart og tydelig er bildet på platen. Er det noe juks her? Men så går det noen der utenfor, og vi kjenner dem. Hvordan kan en så stor del av verden komme inn gjennom et så lite hull, båret med lyset?

"Naturfagsfremstillingen følger elevenes naturlige progresjon fra et dyptfølt og selvfølgelig fellesskap mellom mennesket og naturen på barnetrinnet, gjennom gradvis å skille naturen ut ved presentasjon av zoologi og botanikk på mellomtrinnet, frem til den rent fysiske materie i geologifaget. Her starter så fysikkundervisningen med studiet av ikke bare den fysiske materie, men også de krefter som virker på den og de lovmessigheter den er underlagt. Gjennom humanbiologi og kjemi på ungdomstrinnet føres, iakttakelsen helt inn i stoffenes og organismenes indre."  -fra læreplanen

8. klasse biologi

 Et tema for 8.klasse er menneskets biologi. Det er kretsløpene som får oppmerksomheten på dette trinnet. Blodkretsløpet, respirasjonen og fordøyelsen. Det er en fascinerende vei, å oppdage det fysiske indre. Med den største selvfølgelighet er det virksomt i oss hele tiden, uten at vi tenker på det. Det er mange perspektiver å se det fra, om man vil tilstrebe en rikere klangbunn for fenomenene.

Hva betyr det, at vi trekker været, hele dagen, og når vi sover, helt ubevisst trekker vi luften i verden, en del av verden ned, og inn i vårt indre, helt ut i de minste små alveoler (hvilket mykt og vakkert navn) fordi vi behøver noe av den luften. Vi sender det vi ikke behøver ut igjen. Vi kan aldri være oss selv nok, men trekker inn og puster ut, i et enormt usynlig fellesskap. -Luften er for alle!

Da jeg fikk min utdanning på Steinerhøyskolen, fikk vi et dypdykk i "organene" av legen Arne Enge. Det gjorde et veldig inntrykk og ga helt nye perspektiver på et fag som for noen kan fortone seg veldig teknisk. Dette var ikke så lenge etter at den berømmelige julekalenderen om "Blåfjell" gikk i NRK. Hva det hadde med våre indre organer å gjøre? Nei, ingenting, men i min hukommelse er de koblet. Bildene av hvordan blånisser og rødnisser, i fjellets indre, greide å finne en måte å leve sammen på til tross for sin ulikhet, liknet det bildet jeg fikk av hjertets vidunderlige evne til å sammenføye uten å blande. Takk til Arne Enge for det, for jeg hadde ingen interesse for indre organer før dette. Nå er jeg redd blå og røde nisser gikk litt lengre i sosialiseringen, og etter hvert skapte de fiolette, og det er nydelig. Jeg vet også at ikke engang kongelige har blått blod, men dette, at hjertet holder tingene varsomt og hjertelig fra hverandre i en varm omfavnelse, er ikke det et vidunderlig vakkert bilde? Hva det betyr? Tja, utenom å lære meg hvordan organet er konstruert, hva det gjør, og hva de ulike delene heter, så vet jeg også at det går an, at et organ kan romme ulikheter som ikke må blande seg, men som likevel er forenet. Det bildet skulle de hatt, parterapeutene og politikerne, hva? Det går an, hjertet gjør det.  Ja, dere skjønner, det oksygenholdigeblodet, og det som trenger ny utveksling med åndedrettskretsløpet. Ja, for allting henger sammen, i det store mysteriet mennesket.  Vibeke, daglig leder

"Det dypeste og mest virksomme perspektiv for naturfagsundervisningen ligger i bestrebelsen på å lære barna å elske naturen. En ekte dyptgående interesse oppstår gjerne ut fra undring, beundring og begeistring, sjelelige egenskaper som vekkes av gode opplevelser. En slik forbindelse med naturen er i steinerpedagogisk forståelse en nødvendig betingelse for evnen til å forstå naturens behov og for å utvikle trangen til å ta vare på den."  -Lærerplanen

Elevene arbeider med tekst og illustrasjoner i arbeidsbøkene.

"Helt grunnleggende i steinerpedagogikken er det at evnen til å forstå et fenomen i første omgang baseres på den enkeltes opplevelse av det. Gjennom en følelsesmessig tilgang til fenomenet som ikke bare skapes av levende interesse, men også gjennom innsikt, kjennskap og erfaring. Det beste middel for å vekke følelsen til slike forbindelser, er gjennom noe billedmessig, enten det fortalte eller det iakttatte bilde. Bildene har den egenskap at de setter i gang en individuell, indre prosess. Følelser settes i sving og egenaktiviteten vekkes. I neste omgang kan temaet behandles på grunnlag av denne erfaring med tankeredskaper som hukommelse, evnen til å beskrive og sette ord på det ytre fenomen og derigjennom til å se sammenhenger og årsaksforhold. Læreren trekker ikke konklusjonene selv, men overlater det til elevene på grunnlag av det de i fellesskap har hentet opp fra hukommelsen og beskrevet."  -fra Læreplanen

"De ulike naturfagene beskriver hver for seg vidt forskjellige emner, men undervisningsmetoden og måten de er strukturert på er ment å underbygge den indre sammenheng mellom fagene. Naturfag som sådan innebærer mye mer enn formidling av naturvitenskap." fra læreplanen

Fysikk i 10. klasse

Perioden i hovedfag går over tre uker. Den første delen handlet om aerodynamikk og hydrodynamikk. Elevene fikk lære om hvordan fly fungerer, om oppdrift og Arkimedes lov. De fikk også lage en varmluftsballong, der oppdrift ble demonstrert. Videre i perioden fikk elevene høre om overflatespenning og kapillarrør.

"Istedenfor å konfronteres direkte med forklaringsmodeller og presise begreper, går elevens læring en vei fra egen opplevelse til egen begrepsdannelse. En slik "omvei" gir etter steinerpedagogikken en klar gevinst i form av faglig fordypet innsikt og handlingskompetanse." -fra Læreplanen

"I bevisstgjøringen av vesensforskjellene mellom de to aktivitetene å iaktta (egne meninger skyves til side, ytre inntrykk vektlegges) og å tenke (ytre inntrykk lukkes ute, egen tanke skjerpes), øves evnen til objektiv dømmekraft og erkjennelse, også i forhold til en selv."  -fra læreplanen

Til slutt i perioden har vi gått inn på varmelæren. Et av forsøkene handlet om hvordan materie utvider seg når det blir varmere. Bilde med glasskolben: Her ser vi at hånden varmer opp vesken, dette fører til at den utvider seg og trykket øker, dette igjen gjør at væsken blir presset opp i det øvre kammeret.

Varmluftsballong, lages her av silkepapir.

Neste tema var optikk. Her fikk elevene erfare speil og linser egenskaper til å bryte lys. Elevene fikk se hvordan både konkave og konvekse speil og linser virket. Vi lagde også et enkelt kamera ved å stå i et mørt rom, med et lite hull ut. (+10 linsen er konveks, det er denne som gjør at bilde blir opp ned og fokusert både i et kamera og i øyet. Det er også en slik linse som er i et forstørrelsesglass) (-10 linsen er konkav, denne linsen vil forminske bilde vi ser) (Kamera obskura, en enkel modell av hvordan kamera fungerer)

Lars Christian Lindman, naturfagslærer

"I bevisstgjøringen av vesensforskjellene mellom de to aktivitetene å iaktta (egne meninger skyves til side, ytre inntrykk vektlegges) og å tenke (ytre inntrykk lukkes ute, egen tanke skjerpes), øves evnen til objektiv dømmekraft og erkjennelse, også i forhold til en selv."  fra læreplanen

Optikk i tresløyden

Det finnes utallige tilnærminger til sløydfaget, og innenfor sløyd finnes det igjen mange retninger. Man har tresløyd som kanskje de fleste forbinder med ordet sløyd. Men man har også metallsløyd, plastsløyd, papirsløyd og så videre. Fysikksløyd var et fag som tidligere stod sterkt i ungsdomsskolen, både på Steinerskoler og offentlige skoler. Det å kunne lage noe i fysikken som ellers er beskrevet gjennom tekst, bilder eller muntlig overlevering, kan oppleves som spennende, oppklarende og bekreftende, men også stimulere nysgjerrigheten til å stille seg enda flere spørsmål.

I 8.klasse har elevene 6ukers perioder med sløydfaget, og i år har de fått i oppgave å lage gjenstander med optikk som tema. Tresløyd møter her fysikksløyd, og de lager et periskop og et «Camera obscura». De fleste har allerede lært om øyet i 7.klasse, og denne forkunnskapen er et godt grunnlag for å forstå et kamera. Øyet vårt er i teorien som et kamera, hvor linse, blenderåpning, speiling og lysømfintlige sensorer leser en avbildning av lys.

Vidar Åseng, sløydlærer

"Innsikt i naturen har også det sentrale formål å vekke selverkjennelse. Fenomener som kan oppleves og studeres i naturfagene, speiler ofte prosesser i mennesket selv. Økologisk innsikt kan kaste lys også over enkeltmenneskets egne verdivalg."  -fra læreplanen

"Linjen gjennom skoleårene går fra den mytiske til den materialistiske bevissthet, fra det allmenne til det spesielle; den opprinnelige enhet går via analyse til en ny syntese. Når elevene føres langs denne veien i en veksling mellom iakttagelse og tenkning, oppstår det som nevnt ovenfor både oversikt og innsikt og dermed grunnlag for å vurdere, erkjenne og gjøre seg opp egne meninger."  -fra læreplanen, om naturfagsundervisning i steinerskolen.

Månedsposten mars 2017

Kjære foreldre

Det heter fremmedspråk, og det kjennes annerledes ut på tungen. Engelsk er vi så tett omgitt av, også barna, med filmer og spill, og det sniker seg inn i vårt morsmål både ord, uttrykk og måter å si ting på. Som annet fremmedspråk har denne skolen tysk. I steinerskolens læreplan ligger dette faget, slik som engelsk, helt fra 2. klasse. Derfor har de to språkene lik læreplan. I denne utgaven av månedsposten er det tysklærerne som forklarer undervisningen og tankene bak.  Noen små drypp fra engelskundervisningen ser dere også. Det er to spørsmål som ofte blir stilt av foreldre til oss: Det ene er: " Hvorfor akkurat tysk, og ikke spansk eller fransk? Det andre er: Hvordan er det for en elev å komme inn i tyskfaget når en begynner på steinerskolen i 4., 5. eller senere klassetrinn? De andre i klassen har jo da hatt tysk i mange år. Vi kunne hatt spansk eller fransk, det finnes steinerskoler som har det, men det måtte vært fra 2. klasse. Og ja, visst tror vi at det er flott for elevene å få komme inn i språket fra de er små, men all vår erfaring viser at det går helt fint med tysken selv om man kommer inn senere, og når vi forteller om hvordan elevene lærer fremmedspråkene på steinerskolen, så kommer dette tydeligere frem.  I denne månedsposten skriver vår tysklærer Kristin Cherradi om hvordan språkundervisningen er tenkt å virke gjennom årene. Hun gir eksempler fra egen undervisning også. Andre av språklærerne gir innblikk i egen undervisning fra klassene, og Aino forteller om arbeidet med dikt i ungdomsskolen. God fornøyelse!                                                                                       Vibeke

Fra tyskboken som barna lager i 4. klasse

Fremmedspråkundervisning i 2-5.kl

Språkundervisningen fra det ubevisste og gradvis mer bevisst. Vi skal belyse ulike temaer og bygge ordforråd til de ulike temaene. Elevene bader i det muntlige de første årene og gradvis skal de inn i det skriftlige.

2.kl frememdspråkundervisningen skal favne så mye, at elevene får med seg, det jeg liker å tenke på som en kiste med gull. En gullskatt som  elevene har i magen. Denne skatten ligger der, i dem, ubevisst. Lærerens oppgave de neste årene er å hente opp gull fra skatten, repetere, gradvis belyse og utvide med noe nytt som tilsvarer trinnets genus. Man kan tenke seg at barnet lærer i spiral, en spindelvev spiral, der alt henger sammen, med gullskatten innerst, og læreren som en edderkopp i utkanten.  

5.kl er et spesielt år for fremmedspråk undervisningen. Her skal de tidligere årene (2.kl-4-kl) kulminere i økende grad av faglig bevisstgjøring. Med elevenes personlige økende bevissthet øker også elevene bevissthet i faget. De oppdager gradvis ulikheter i språket og stiller mange spørsmål som egentlig handler om grammatikk. Her skjer ofte den første bevisstgjøringen av tysk grammatikk, for elevene oppdager plutselig! Jeg er som en edderkopp. Jeg spinner mitt nett og ligger og duver i utkanten, når en elev oppdager et grammatisk fenomen, slår jeg til. Da er dette grammatiske fenomenet gjenstand for grammatikkundervisningen. Flere eksempler og oppgaver følger da i undervisningen. 

Zungenbrecher. 

Zungenbrecher. Klarer du å uttale dette nydelige ordet? "Tsongenbrekja". I seg selv er ordet en skatt. Direkte oversatt betyr det tungebrekker. Det gir mening. Steiner lagde mange Zungenbrecher som vi fremmedspråkslærerne kan kose oss med i undervisningen. Hensikten er å la tungen og munnhulen øver seg i alle de rare og uvante lydene et fremmedspråk besitter. 

En av mine favoritter er "Schleimschleicher Salatschlecker". Om det betyr noe? Tja, du kan jo google det og se hva du finner. Eller så kan du bare leke deg med det, slik vi gjør! "skjlamiskjlaikja  zalatsklekka"

Vi øver det opp og ned, frem og tilbake, i alle mulige varianter, hvisking, hyling, inne stemme, utestemme, mens vi pusser tenner, mens vi dusjer. Elevene øver lydene og selvkontroll, jeg underviser lydene og øver klasseledelse. Å hyle Schleimschleicher Salatschlecker ut i full klasse, i takt og  med alle lydene på plass og så sekundet etter: Hviske det. Tja, dette er en prøvelse, øvelse, for liten og stor. 

Å lære et fremmedspråk stumt.

Noen ganger kan Ordet være Tankens død. Elevene lærer med kroppen, bevegelsene først, så verset. Vi gjør ofte versene stumme, med tilhørende bevegelser. Ordet og tanken står fritt, elevenes mulighet til å oppdage ordet/glosen er friere. Prøv det! Læringen har en annen kvalitet. Kanskje opplever du at du kan mer inni deg enn utenfor i en stor gruppe. Kanskje ikke. Kanskje opplever du at når kroppen kan bevegelsene, så følger munnen med. Kanskje opplever du at å resitere et vers stumt med bevegelser krever mer konsentrasjon og du må være mer i deg selv. Kanskje oppdager du at det ligger mer i ordet/glosen enn den direkte oversettelsen. Jeg forsøker å få elevene til å få en dypere forståelse av det de opplever i undervisningen. Noen ganger lykkes det, andre ganger ikke.                                                                                                                               Kristin

Wir wollen eine Reise machen

Tyskundervisningen i 2. klasse baserer seg i stor grad på koristiske øvelser. Her bruker vi bevisst rim, melodi, bevegelse og bilder som gjensidig forsterkende elementer, både når nye ord introduseres og forstås og når allerede kjent materiale skal repeteres og huskes.

Elevene engasjeres enkeltvis til å være Freiwillige/r  til å holde opp visuelle plansjer foran klassen. Denne oppgaven etterkommes alltid med den største iver. For eksempel når tiden er inne for å pakke den store tunge kofferten:

Eller når vi lærer om fargene:

I 4. Klasse har vi snart fullført silkeboken med das Tieralfabet, ett dyr for hver bokstav, vårt store tema dette skoleåret og vår aller første skriveoppgave i tysk.

Vi viser, tegner og beskriver hvert dyr. Også her hjelper lyd, bevegelse og bilder elevene i å forme begreper og dypere språkforståelse. Dyrene med sine ulike livsformer, utseender og aktiviteter innbyr til stadig mer nyanserte setninger, både formulert som spørsmål : Wo lebt dieses Tier?, Was frisst dieses Tier? Wann schläft dieses Tier? Kann dieses Tier schwimmen? Wieviele Hörner hat dieses Tier?

og som svar: Der Uhu wohnt im Wald. Der Ochse hat zwei Hörner, etc

Ved bokstaven T var det endelig klassens tur å beskrive sitt helt eget dyr, det ble das Uäü.                                                               Tysklærer Anna Christina Lorenzen

Engelsk i 3. klasse

Og så synger vi: Hi, hello. goodmorning, how are you Mr.? og ABCD...

Poem: The days of the week...

Barna har laget sin egen bingo med dyr, ting i klasserommet, dager og farger som vi har lært.Vi har lekt to the right there is an empty seat, og: Here is a box, I put on the lid, Who can tell me whats inside hid. Dyr er gjemt i esken, og barna må gjette...På fredag har jeg tenkt å ta eventyret : How The snow got its colour, det er et slags finger teater.

Jeg også brukt en egen plakat som jeg har laget , der barna skal sette forskjellige dager og farger osv.,  fast med borre lås. De synes det er kjempe gøy. Teddy er også helt klart med. Han har sin egen koffert med forskjellige ting i. Der følger vi årstidene. Gjennom lek, sang og tongtwisters får vi barna med til å tørre bruke de engelske ordene. Hele kroppen er med. Noe for både hodet, hånd og hjertet.                                                                                                                       Hilsen Miriam

Fra engelskboken i 4. klasse

Fra engelskboken i 6. klasse

7.kl tysk med Frau Cherradi

Et lite innblikk i noe av det vi gjør i tyskundervisningen

Å undervise med hele skoleløpet i hodet, fra 2.kl -10.kl er det jeg forsøker med denne klassen. Med alle klasser forsøker vi det, selvfølgelig. Men med denne klassen la jeg selv opp løpet da jeg fikk dem i 2.kl. Vi begynte med historien om den lille larven aldri mett, die kleine Raupe Nimmersatt. Jeg valgte denne historien fordi de fleste barn kjenner denne fra barnehagen og vil raskt kunne kjenne mestring i det  fremmede språket. Die kleine Raupe var en venn i 2.kl, elevene resiterte historien i kor og etter hvert tegnet de all maten hun spiste.

I 3., 4. og 5.kl tok jeg frem historien igjen, og tilførte noe nytt hver gang. Slik ble historien utvidet med ordforråd, språklige strukturer og grammatikalske fenomener. Elevenes arbeid med historien endret seg fra et fremført dukketeater der elevene er tilskuere, til aktiv deltagelse i talekor og deretter individuell tale, fra uforståelige lyder til meningsfulle setninger. Fra skriftlig til muntlig. Læring innenfra og ut.

Steinerpedagogikken i fremmedspråk åpner for denne fremgangsmåten. Å bruke en kjent historie, tilføre noe nytt hvert år både i arbeidsmetode og innhold, og sakte men sikkert lede dem til de store oppdagelsene selv. Igjen undervisning innenfra og ut, istedenfor ovenfra og ned.

Da vi startet skoleåret i 7.kl i høst tok jeg igjen frem historien deres om die kleine Raupe Nimmersatt. Gjensynsgleden var stor, men det var også for noen barnslig, flaut. Noen savnet noe mat som var blitt borte i løpet av det siste året, mat de hadde tegnet til larven i 2.kl, noen mimret over kokongen hennes da de tegnet den i 3.kl, noen himlet med øynene og syntes det var barnslig. Men ingen himlet med øynene da grammatikkundervisningen for alvor satt i gang. Ut i fra historien vår falt flere ting på plass for dem og dette ender i år med en grammatikkbok der elevene selv formulerer de reglene vi er kommet frem til. Det er mange måter å skrive en regel på og beskrive et grammatikalsk fenomen.

Klasselærer hadde en ide. En tysk låt av Rammstein, «ohne Dich kann ich nicht sein». Hun ville bruke den i norsk og musikkundervisningen, samt i arbeidet med læringsmiljøet.  Jeg hang meg naturligvis på. Rammstein er rått, tungt og vakkert. Tysk industriell metal/alternativ metall musikk på sitt beste, men jeg har pleid å bruke materialet i undervisningen på videregående, ikke i en 7.kl. Men akkurat denne låten av Rammstein, en rockeballade, er vakker, samtidig smertefull, og den treffer klassen. Alle kan gjenkjenne noe i den fra sitt eget liv. En smerte over å ha mistet noe eller noen man er glad i. I spennet på 7.trinn kan det være smerten over å ha mistet en kosebamse eller et familiemedlem, et vennskap eller en kjæreste, eller noe i seg selv. Fra barn til ungdom.

Tilbake til resitasjonen, åpningsverset vårt. Elevene trodde nok dette var et av diktene fra Goethe eller Schiller eller Morgenstern, som jeg ofte bruker. De er vant til å resitere mye tekst, gradvis faller de inn i verset og etter noen uker kan alle hele utenat. Først da får de verset skriftlig, så oppdages grammatikken og vi jobber med dette. De ante fortsatt fred og ingen fare. Da de kunne verset godt nok spilte klasselærer og jeg låten for dem. Det var en spennende opplevelse. De hørte låten og en etter en gjenkjente teksten og forstod. Dette var jo ikke et vers, men en låt! Nå øves det i musikkundervisningen, elevene spiller ulike instrumenter og vi skal snart begynne å synge «verset», altså låten.

«Ohne Dich» kommer til å være et av utgangspunktene for den videre grammatikkundervisningen de neste årene. Det er nok å ta av. Mon tro om de møter de kleine Raupe Nimmersatt igjen på ungdomsskolen?                                                                                                              Hilsen Kristin Cherradi

  Tysk på ungdomstrinnet ved Aino

”Guten Tag”

Det individuelle møte i døren, håndtrykket, øyekontakten og tilstedeværelsen i denne handlingen er gull verdt for relasjonen lærer- elev. Fra det individuelle møte i døren til fellesskapets kraft.

” Bitte hinstellen”.

Resitasjonen kommer som en felles samlende kraft rett etter håndhilsning i døren. Resitasjonen har på ungdomstrinnet en annen styrke og andre muligheter for tekstfordypning enn på barnetrinnet. Kompetansekravet om autentiske tekster dekker jeg gjennom dikt fra ulike perioder.

I valget av dikt tar jeg hensyn til klassetrinnet, årstiden og elevenes tyskkompetanse. Det blir nye dikt etter en viss periode på ca 3- 4 uker. Når diktet har blitt resitert i fellesskap to ganger, kan en differensiering finne sted. Resitasjon innebærer foruten det felles samlende også en fare for at elevene bare lirer av seg en tekst. Hvordan skaper vi spenningsmomenter i resitasjonen, hvordan får vi fram de ulike stemningene, er diktet dramatisk, episk eller humoristisk. Jenter opp mot gutter i veksel annen hver linje, eller noen starter med første og siste ord på hver setning og de andre svarer med resten. Oppmerksomheten må skjerpes.

Dikt må ikke forstås umiddelbart. Dikt bør oppleves gjennom språkets melodi og rytme og de ulike mulighetene for å oppleve diktenes forskjellige karakter. Et dikt fra Goethe har kanskje mer lyrikk i seg enn historien om rampegutten Friederich som plager alt og alle på sin vei. Men også ” Der böse Friederich” får sin hevn. Og nettopp disse vekslingene i diktet gir klassen gode muligheter for innlevelse og opplevelse av handlingsforløpet. Da er vi midt i steiner-pedagogikkens viktige budskap: læring via opplevelse, innlevelse og deretter mer over til kognisjon.

Skulle vår ungdom være i opposisjon ? Vist nok sies det at denne ungdommen av i dag ikke har særlige grunner til å opponere. Det nytter likevel å forsøke i 9. Kl.  med et moderne dikt av Ernst Jandel ” Mein eigenes Lied” , min egen sang. Her går det om at jeg-personen slett ikke vil være som dere = foreldre eller som de, mor og far,  eventuelt forventer at ungdommen skalvære. Tilslutt etter mange metodiske varianter for diktresitasjon, har vi rappet den. Det måtte gå fort og med god tungekontroll. Men så absolutt spennende!

Hvordan kan man begeistre 10.kl med resitasjon og hvilken sjanger?  På dette klassetrinnet frem til jul handler det om mot, våge å være annerledes, våge å si sannheten selv om det kan bli tøft og å oppdage hvor lett selv dagens ungdom kan manipuleres. Den autentiske historien om en amerikanske læreren i California som testet sine elever nettopp på deres inngrodde tro om at det som skjedd i forkant og under andre verdenskrig, ikke kan skje i et demokratisk land 1968. Eksperimentet ble både en kort-historie, en roman og en film. Klassen bearbeidet filmens budskap i forkant for så  å se den tyske filmen ”Die Welle  ( the Wav)”. Den videre veien førte elevene deretter inn de faktiske forholdene rundt krigen og den tyske motstandsgruppen ” Die weiße Rose”.  Det å våge å stå frem, tørre å fronte det politiske systemet med sitt voldsomme maktapparat og vite at dette kan få fatale følger for en selv, det ble Sophie og Hans Scholls skjebne. Nå bearbeider klassen historien i filmen Hitlers siste dager i Berlin” Der Untergang”. Den får de se etter påske. Hvilke egenskaper trenger vi alle i dagens samfunn, hvilken våkenhet må vi utvikle for i tide å kunne erkjenne hva som skjer rundt oss?

Hvilke dikt passer på denne reisen fra skolestart i 10. Klasse fra Mikaels tiden med drake -kampen til andre verdenskrig, delingen av Tyskland, muren i Berlin og tilslutt gjenforeningen 1990 mellom Øst- og Vesttyskland.

To dikt med gode muligheter for dramatikk er ”Napoleon im Kreml” av Conrad Ferdinand Meyer fra 1868. Det er dramatisk og gir et blikk både på Napoleons håpløse krig mot Russland den gang og med et hint til Hitlers gjentagelse mange år senere.

” Die Rache” av Ludwig Uhland også skrevet i den romantiske perioden, handler om et menneskes ønske om å leve annerledes og ikke i knektskap. Knekten vil selv være ridder og tar livet av sin herre. Men knekten lever ikke lenge lykkelig med herrens hest ellerden blanke rustning. Han har ikke regnet med ridderens hest. Så når han blir kastet av hesteryggen og havner på hodet i elven, trekker den tunge rustningen ham ned, og han drukner. Diktets moral? Igjen kan elevene via diktbearbeidelsen komme til sine individuelle opplevelser.

Diktet ”Niemand”, som er mer episk,  resiterer klassen på månedsfesten fredag 7. April.          Hilsen Aino Wissneth
 

Kollegiet ønsker alle en riktig god påske!

Write here...

Månedsposten februar 2017

Kjære foreldre

I den offentlige debatten stilles for tiden spørsmålet om hva som er galt med norskfaget. NRK ytring inviterte til folkemøte i parkteateret, der kunnskapsministeren Røe Isaksen, skoleforskeren Blikstad Balas og læreren Svensøy, debatterte med NRKs litteraturkritiker Knut Hoem, forfatteren Unni Lindell og to elever i Osloskolen. Hoem angrep metaspråket i norskfaget, med eksempler som: Kontekst, språkhandlinger og førforståelse, han etterlyste litteraturen. "Smak på ordet samtidstekster" refererte han, fra et læreverk i norsk. Hva er det for et ord å smake på? Det smaker absolutt ingenting. Unni Lindell, som har gjestet skoler i 30 år forteller at hun de siste 10-15 årene har begynt å føle seg så dum, at hun føler seg lammet og fremmedgjort, at elevene nå kan spørre henne om dekoding og besjeling, og om det er bra at de har lest boka hennes veldig fort.  Hun snakket om de sterke bildene fra fortellinger, som hadde festet seg i henne som barn. "Det er bilder du bærer med deg gjennom livet". Hoem snakket om den norske kulturarven som en dyrebar skatt som vi må holde levende, og at en måte var å gjeninnføre en liste over anbefalt litteratur i skolen. Håvamål, Snorres kongesagaer, sanger, rim regler, og eventyrene ikke minst. Det kan ikke bli for mye av felles referanser som barna sitter igjen med, mente han, det er bra om de vet at vikingene ikke var noe som ble oppfunnet av Disney. Det var stor uenighet, og enighet om noe. At kompetansemålene i læreplanen måtte slankes kraftig, var viktig, bekymringen var for om det ville gå ut over skjønnlitteraturen. Fordypning for å få en helhet ble også erkjent som nødvendig. Hva dannelse er, derimot, var det ikke samme forståelse av. Er språk mer enn en mulighet til å kommunisere med hverandre? Det har vært stort fokus på viktigheten av å kunne lese for å forstå verden. At det å lære strategier for å lese alle typer tekster har vært mer vektlagt enn innholdet.  Det ble nevnt at Steinerskolen hadde både Draumkvedet og Terje Vigen, og ja, vi har lister med forslag til litteratur, og god skjønnlitteratur blir gjerne brukt som fortellerstoff også i de første skoleårene. Her kommer noen drypp fra norsk i mange forskjellige fag. Det er så mange innfallsvinkler til tema.

 -Vibeke

Fra 1. klasses årsplan

Bevegelse og språk henger nøye sammen. Vi har daglig ring med sang, ringleker, vers og rim, gjerne med bevegelser til, slik at hele kroppen er med på å uttrykke lyder og ord. Det er naturlig å få inn fremmedspråk via sanger og vers hvis barna har tilknytning til annen nasjonalitet. Folkeeventyr og historier blir formidlet daglig og blir gjentatt over en ukesperiode. Dukketeater og dramatisering er en naturlig del av formidlingen. Gjennom gjentagelse over en periode blir barna godt kjent med, og får et forhold til innhold og språk. Gjennom den frie leken og i daglige situasjoner øves språket i samhandling og kommunikasjon. Tanke og tale er tett forbundet.  Dramatisering er en visuell måte å forsterke stoffet på. Det gir barna mulighet til å forstå innholdet på en annen måte enn gjennom det auditive. Ved å bruke de opprinnelige ord og uttrykk i eventyrene får barna mulighet til å fundere og på den måten skapes nysgjerrighet som igjen kan stimulere senere språkinnlæring. Her som på så mange andre områder er pedagogen et levende forbilde.

Fra 4. klasses periode om Lofotfiske.

Hvordan kan vi tilegne oss et godt språk? Et rikt og nyansert språk med presise begreper. Det er en lang vei, men heldigvis har vi god tid, og så mange gode forbilder. Når vi bruker romaner som "Den siste viking" av Johan Bojer som fortellerstoff, så er det språklig inspirerende for læreren som forbereder og forteller historien. Til det kommer at fortellingen har personer å følge, som er spennende og får følelsene med. Da kommer skrivegleden, og arbeidet spennende. Sammen med læreren kan en smake på gode formuleringer som gir gode bilder når man leser.  I 4. klasse er tekstene ofte fra tavlen. De kan være formulert i klassens fellesskap. -Hvordan kunne vi fortelle om det vi har hørt? Alle husker noe, og kommer med sine innspill, så kunne vi kanskje finne en enda bedre måte å forme den setningen på? Og så var det alle de nye (gamle) begrepene, og uttrykkene. Visste du at man borget utstyr hos landhandleren?

"Havet er sådd med hvite og barkede seil". Er det ikke flott. Det er viktig å herme. Prøv og kjenn på språk som får kulden i fingrene og saltet fra sjøsprøyten komme helt inn på kroppen.

“Helt grunnleggende, og egenartet for steinerskolene, er at den faglige utvikling tar sitt utgangspunkt i livfulle, billedrike fortellinger som barna på en naturlig måte kan forbinde seg med. Gradvis innføres så et mer analyserende, abstraherende element i undervisningen, men på en slik måte at elevene fortsatt har mulighet til å tilegne seg begrepene gjennom eget arbeid.”

— Læreplanen

Språket øves og pleies i alle fagene i skolen. Vi har jo en plan for norskfaget, men vi former tekster til arbeidsbøkene i mange andre fag også. Her fra botanikkperiode i 6. klasse. Det er spørsmål om hvordan en formulerer en beskrivelse av akkurat denne planten. Hva er det med den som er spesiell, kanskje kunne en få til å fortelle om løvetannens spesielle karakter, eller hvitveisen, de er blomster begge, men det er mer enn fargen som skiller dem.

Fra tavlen til 2. klasse

“Et viktig særmerke er at elevene ut fra indre bilder tegner former som blir bokstaver, og at de skriver før de leser. Leseinnlæringen begynner som en aktiv billedprosess og går en vei fra konkret til abstrakt, før lesingen til slutt blir en stille virksomhet der den eneste synlige aktiviteten kan observeres i øynene. ”

— Læreplanen

“Minst like sentralt står utviklingen av elevenes skriftlige evne. Erfaringen er at alle barn blir skriftlig produktive når de har noe å skrive om, det vil si når de er berørt av noe i sitt indre.
Det viktigste tilfang av stoff som elevene har opparbeidet, kommer i steinerskolen fra hovedfagsundervisningen.”

— Læreplanen

3. klasse har hørt om Nils Holgerssons forunderlige reise på ryggen til en gås gjennom Sverige.

I 5.klasse øver me på å forma og skriva eigen tekst. Forteljingane frå norrøn mytologi og vikinghistorie er saftige og lette å gjenfortelja. Me skriv dei viktigaste orda saman på tavla, og så formar kvart barn sin tekst. Etter å ha kladda teksten, blir den ført inn i silkeboka med fyllepenn. Overgangen frå å skriva med lyrablyantar til fyllepenn er stor. No blir bokstavane tynnare, og teksten blir lettare å lesa.

Det fins uendeleg mange dikt og songar frå denne perioden av norgeshistorien. Me har lært oss 17 vers av “Høyrt eg hev frå gamal tid”, songen om" Åslaug møy “ har me dansa, me resiterer " Vardevakt "av Per Sivle og no er me i gang med å læra “Ormen lange”….85 vers. Det er mange gamle ord som kan vera vanskelege å forstå, men arbeidslysta er stor, og me lærer norsk!  -Helsing svært tilfreds Helga!

“Fra å lese et enkelt ord til å lese setninger, til å forstå lengre sammenhenger og hele fortellinger, til å forstå og ta stilling til budskap eller lese mellom linjene, ja helt til man lærer seg å tolke diktning og mange andre slags tekster, dreier det seg hele tiden om å lære å lese på et nytt nivå. Skolens oppgave er å lære eleven å lese mange ganger. ”

— Læreplanen

Tankekart fra 7. klasses arbeid med optikk.

Norsk i fysikk.

Sammen med akustikk utgjør dette fysikkfaget, som har en sentral plass i læreplanen på 7. trinn. Stringens og konsekvens kan stå som overskrift for hele dette årstrinnet, og elevene må øve på å observere og beskrive strengt det de ser. Dette blir en helt ny måte å bruke språket, og skrive tekst på.

Astronomi i 8. Klasse

Norsk er et fag som er sterkt knyttet til utviklingen av egen identitet. For å kunne forstå og selv bidra til å påvirke samfunnet vi lever i, er det viktig å kunne lese og skrive godt. Elevene skal lære å orientere seg i mange ulike typer tekster, og utvikle evnen til å uttrykke egne meninger og følelser, både muntlig og skriftlig. Lesing av klassisk og moderne litteratur gir tilgang til erfaringer som elevene kan identifisere seg med, og bidrar også til å skape forståelse for liv og situasjoner som ligger langt utenfor egen tid og virkelighet. -fra årsplanen i norsk.

Elevene lærer om historiske personer som våget å utforske verden, og som gjennom sine oppdagelser og oppfinnelser bidro til å endre menneskenes livsvilkår. Gjennom biografiene til de store oppdagerne, blir modige nye tanker levende. Det er norsk, det er samfunnsfag, historie og naturfag. Her fra en astronomiperiode i 8. klasse.

Fra et gruppearbeid i 9. klasse

En norskoppgave i 10. klasse

To og to fikk elevene i 10.klassei oppgave å skrive tekster i ulike sjangre om samme opplevelse?  Når småskolen har langfriminutt, gikk de ut og observerte leken. Oppgaven ble gitt for å  la elevene oppleve at en situasjon eller hendelse kan gjengis skriftlig på mange ulike måter, alt etter hva en vil oppnå, og hvem man vil nå. Språket må varieres etter sjanger, og det erfarte elevene etter å ha hørt alle tekstene som de leste høyt for hverandre i klassen. De gjettet sjanger og samtalte om typisk trekk og bruken av virkemidler i de forskjellige tekstene. Elevene skrev rapport, nyhetsnotis, dikt, artikkel, seks-ords-novelle, skildring og fortelling. Og alt ble skrevet på nynorsk. Flere fluer i en smekk er fint!

-Dagfrid, norsklærer i ungdomsskolen