Årsplan for 10.klasse

Etter 10. trinn får elevene et avgangsvitnemål. Her beskrives alle fag de har hatt og de får en skriftlig vurdering i hvert av dem. For inntak til videregående skole stiller våre elever på linje med elever fra offentlig skole.

Historie

Det undervises i historie i to perioder: I den ene perioden vil det blir gitt en gjennomgang av Frankrike før revolusjonen, og det gamle føydale systemet i Frankrike. Det eneveldige monarkiets makt og rikdom blir belyst som bakteppe for opptakten til revolusjonen. Bastillens fall og ringvirkningene av dette vil bli gjennomgått. Kongens siste dager og det grufulle skrekkveldet studeres også. Den andre perioden tar for seg biografien til Napoleon Bonaparte og napoleonskrigene danner slutten på perioden. Norsk historie 1750 – 1905. I denne perioden ser vi på hvordan Norge ble dradd inn i konfliktene i Europa fordi landet var i union med Danmark. Napoleonskrigene førte til at Danmark måtte gi slipp på Norge på grunn av disse konfliktene, og dermed kom Norge i union med Sverige. I denne sammenheng går vi gjennom hvordan den norske grunnloven ble laget i 1814. Vi skal gå i gjennom sentrale momenter som demokrati og parlamentarisme. I norsk litteraturhistorie kommer vi etterhvert inn på nasjonalromantikken som vokste frem i kjølvannet på denne tida. Til slutt skal vi konsentrere oss om hvordan Norge jobbet mot en løsrivelse fra Sverige og den endelige unionsoppløsningen i 1905. Stoffet gjennomgås og danner grunnlag for tekster og diskusjoner. Temaene belyser sentrale spørsmål og grunnlag for dagens sivilisasjon, og belyses også gjennom andre faglige områder.

Kunsthistorie

Det undervises i kunsthistorie i to perioder. Tema er utviklingen av maleri, skulptur og arkitektur frem til og med barokken. I den første perioden tar vi utgangspunkt i steinalderen og ser videre på de forskjellige kulturimpulser med hovedvekt på kunsten i Hellas og Roma. Neste periode inneholder utviklingen av den kristne kunsten i middelalderen, renessansen og barokken. Sentrale kunstnere fra disse periodene blir trukket frem.

Norsk

Det undervises i to tre ukers perioder før jul. Den første er i nynorsk, den andre i norsk litteraturhistorie. Vi begynner med den norrøne litteraturen, for så å se på Dansketiden, Romantikken, Realismen og Naturalismen. Den norske litteraturhistorien behandles som en nasjonal prosess som går hånd i hånd med den, nasjonale oppvåkningen i Norge. Følgende diktere blir behandlet (tekstutdrag, dikt og korte biografier): Thomas Kingo, Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter, Ludvig Holberg, Det Norske Selskab ved Wessel og Zetlitz. Romantikken; Wergeland, Welhaven og romantisk kunstdiktning ved Asbjørnsen og Moe. Camilla Collet, Amalie Skram og Alexander Kielland blir behandlet ut fra sin kritikk av samfunnet. Arbeide med bevisstgjøring av språk, språkbruk og språkutvikling. Se på språket som et kommunikasjonsmiddel. Språkhistorie fra norrøn tid til i dag via språkdebatten på slutten av 1800 – tallet. (Aasen, Knudsen, P.A. Munch, Fjørtoft. m.m) I fagtimene arbeides det med muntlige foredrag over selvvalgt forfatter og en av hans/hennes romaner. Nyheter og aviser blir gjennomgått og man ser på ulike sjangrer: reportasje, leder, artikkel, leserbrev og kåseri.  Arbeid med oppbygging av stiler, resonnerende, artikkel, fortelling. Ellers arbeides det med bokanmeldelser og bruken av fremmedord. Det undervises en fagtime i uken i Nynorsk. Her gjennomgås grammatikken: substantiv, verb, adjektiv, pronomen.  Arbeide med enkle oversettelser. Elevene skal levere inn oppgaver og prøver vil bli holdt.

Engelsk

Det undervises i engelsk tre timer i uken. Vi arbeider med en til to bøker. Disse er utgangspunkt for gloseprøver, gjenfortellinger og stiler. Bøkene blir lest høyt i klassen av elevene og handlingen gjenfortalt både muntlig og som skriftlige referater. Det øves ellers på muntlige ferdigheter i timene gjennom fremlegg og diskusjoner. Elevene skal også ha et leseprosjekt hvor de velger en engelsk skjønnlitterær bok som de legger frem muntlig i klassen. Det jobbes gjennom hele året med skriveferdighetene. Grammatikken vil bli repetert og komplettert.

Tysk

Det undervises tre timer i uken. Timene innledes med resitasjon av dikt hvorav noen f gir stor mulighet for en dramatisk og sterk innlevende dialoglesning ( ”Der Erlkönig ” av Goethe). Diktet ”Napoleon” av Conrad Ferdinand Meyer god anledning til et historisk tilbakeblikk på Europa og Tysklands skjebne under Napoleons kriger og erobringer. Den rytmiske delen inneholder språkøvelser /artikulasjonsøvelser og muntlig grammatikalske repetisjoner. I utvalget av prosatekster blir tekstene både tilrettelagt og skrevet av lærer eller hentet fra ulike skolebøker for tysk ( eks. ”Los gehts” med eller uten supplerende tekst - hørespill fra NRK mm) Tematisk blir tysk historie og motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig berørt. Det arbeides skriftlig og muntlig over en periode med et tema. Elevene har ukentlige skriftlige innleveringer. Etter hver periode blir det en prøve med oversettelse og grammatikk. Det øves mye på setningsoppbygging, setningsanalyse, bruk av kasus, ulike verb og verbale former. Det muntlige ordforrådet og de kommunikative ferdighetene fortsetter. Det selvstendige arbeidet med små stiler, historier og dialogtekster fortsetter. Det arbeides mot en studietur til Tyskland på vårparten.

Eurytmi

Det undervises 2t pr. uke i eurytmi med hel klasse. I toneeurytmien skal elevene kunne videreutvikle hørselssansen/ lytteevnen, definere musikkens karakter og ” fargelegge” den. Arbeidet med å omsette musikkens varierte uttrykk til et samsvarende bevegelsesuttrykk hva rytme, melodi og frasering angår, fortsetter. Elevene skal kunne utvikle innsikt i og ta initiativ til eurytmiens formspråk/ koreografi. Arbeidet med å ta ansvar for en felles produksjon gjennom det faglige samarbeidet i koordinering av former og det musikalske bevegelsesuttrykket fort -setter. Elevene arbeider videre med musikkens og språkets lovmessigheter – skalaer, intervaller, dur/ moll, vokaler/konsonanter, apolinske og intensiveres. Elevene skal kunne orientere seg i rommets ulike dimensjoner og retninger og klare raske skift fra en retning inn i en annen. Den over lengre tid påbegynte prosessen med å oppnå forståelsen for god bevegelseskvalitet, fortsetter. Oppgaven med å kunne beherske mer kompliserte koreografiske utfordringer både i lyd- og toneeurytmi i forhold til ulike sjangre (humoristisk- dramatiske og lyriske sekvenser)fortsetter. Etter jul og frem til karneval velges et friere bevegelsesuttrykk. Den store faglige fremføringen er lysfesten før jul.

Matematikk

  • Tallsystemenes utvikling.
  • Mengdealgebra og kombinatorikk, grunnleggende sannsynlighetsregning.
  • Proporsjonalitet, rett linje i koordinatsystemet.
  • Ligninger, formellære, den generelle formel for løsning av annengradsligninger.
  • Interpolasjon, tilnærmelsesverdier og inkommensurable størrelser.

Viktig øvelsesstoff som videreføres fra tidligere klasser, er lineære ligninger med en ukjent; mange varianter øves, tekstoppgaver og praktiske oppgaver. Potenser, røtter og enkle kvadratiske ligninger øves videre før den generelle formelen utledes. Algebra øves videre, brøk og prosentregning er fortsatt viktig, samt geometriske problemløsningsoppgaver, areal- og volumberegninger.

Ulike tallsystemer introduseres, med utvalgte eksempler frem til siffer- og posisjonssystemer med ulike grunntall. Totallsystemet taes spesielt med henblikk på datamaskinen. Erfaringen viser at elevene i denne alderen har en forkjærlighet for intellektuelt betonede problemer, de vil prøve ulike kombinasjoner i sin tenkning og dra slutninger selv. Studiet av ulike tallsystemer, slik som det seksagesimale og det binære, kan gi elevene nye perspektiver på heltallsområdet. Elevene kan på egen hånd få utrede om tilsvarende regler som i det desimale også finnes i de andre systemer, slik som f. eks. de fire regningsartene. Arbeidet med tallsystemene knyttes gjerne til de gamle kulturers regnemåter og blir derved en første berøring med matematikkens historie. Ligningsløsning er fortsatt et viktig arbeidsfelt. Den generelle andregradsligning løses ved hjelp av fullstendige kvadraters metode, slik at formelen kommer frem. Lineære ligningssystemer med to ukjente løses ved ulike metoder, også grafisk. For noen elever kan det være aktuelt med ligningssett med tre ukjente. Formelbruk og formelomforminger øves også i for eksempel areal- og volumberegninger.

Tankearbeidet anspores ytterligere gjennom kombinatoriske problemer med anvendelse i klassisk sannsynlighetsregning og gjennom studier i enkel mengdelære. Kombinasjoner, permutasjoner og variasjoner behandles. I forbindelse med variasjoner behandles Pascals trekant. Kombinatorikken videreføres til enkel sannsynlighetsregning. Dette er et område som stiller store krav til problemløsningsevnen. Sannsynlighetsregningen skal ikke drives for langt i 10. klasse, men en del stoff om spill, sjanse og risiko kan trekkes frem.

Som supplerende stoff kan nevnes studiet av diagrammer, som kombinert med elevenes tidligere kjennskap til kart leder hen til øvelser i koordinatsystemer. Spesiell vekt blir lagt på direkte proporsjonalitet. Man kan videre arbeide med inkommensurable størrelser. Det gyldne snitt, røtter osv. kan behandles. Arbeid med kjedebrøk gir et utgangspunkt for å utvide tallforståelsen fra de rasjonale til de reelle tall.

Fysikk

I 10. klasse forbindes fysikken med utviklingen av kommunikasjonsmidler: Dampmaskin og forbrenningsmotor på den ene siden, telefon på den annen side. Elevene får oppleve at de kan forbinde sin egen erfaring, tenkning og begrepsdannelse med det som foregår i den tekniske omverden. Hovedsiktepunktet er å gjennomgå alt som kan lede til en forståelse av telefonen: Sammenhengen mellom frekvens og tonehøyde. Elektriske svingninger i mikrofon og høyttaler, fra kinetisk energi til elektriske impulser og kommunikasjon.

Varmelære og mekanikk: Hovedsynspunktet er at varmelæren og mekanikken skal føres så langt at elevene bringes til å forstå dampmaskinen. Historisk utvikling av damp brukt som maskinell kraft fra Newcomen til Watt, gjerne med forsøk og biografi.

Nøye gjennomgang av de forskjellige forbedringer Newcomen og Watt gjorde som et eksempel på hvordan den teknologiske utvikling møysommelig arbeider seg skrittvis til en stadig større fullkommenhet.

Kjemi

I denne perioden er nedbrytningsprodukter av sukker fra fotosyntesen det sentrale temaet. Først skal fotosyntesen og kretsløpet mellom dyr og planter skal behandles. Når organismer bryter ned sukker, oppstår karbondioksid. Egenskaper og påvisningsmetoder av denne gassen blir gjennomgått. Deretter skal vi se på nedbrytningsproduktet alkohol. Alkoholens betydning for oss skal bli gjennomgått. Omvandlingen fra alkohol til eter og dens betydning skal også bli behandlet. Så skal vi gå inn på det neste nedbrytningsprodukt: eddiksyre. Den sterke forandringen fra forråtningslukt til fruktlukt vil bli studert, når vi lager ester med alkohol og syre. Syre og base skal bli behandlet. Til slutt skal råolje behandles.

Biologi

Gjennomgangen av menneskets biologi suppleres dette året med et studium av kretsløpene, nervesystemet og en introduksjon til embryologien. De grunnleggende trekk i menneskelig embryologi beskrives. Samtaler om kjønnsidentitet og kjønnsroller, mannlig og kvinnelig seksualitet o.s.v. kan nå gjennomføres på en saklig måte, og spørsmål som knytter seg til prevensjon kan nå stå i en langt større sammenheng enn den rent tekniske.

Man gjennomgår blodkretsløpet, hjertets tilblivelse, samt hvordan gasskiftet skjer i lungene og i kroppens celler. Også menneskets nerver og nervesystem kan komme inn her om man ikke har sett på det tidligere. Man tar for seg hjernen og dens oppbygning, og ulike stoffer som virker inn på vårt nervesystem kan danne en avslutning.

Geometri

  • Analytisk geometri, kjeglesnittsgeometri.
  • Praktiske problemer i forbindelse med regulære polyedre.

Videre arbeid med konstruksjons-, bevis- og beregningsoppgaver ut fra Pythagoras’ setning, katetsetningen, høydesetningen, flateforvandlinger, periferivinkelsetningene, likeformethet og vinkelbetraktninger, geometriske steder, arealberegninger, volumberegninger. Hvis kjeglesnittene ikke er behandlet i 9. klasse, kan de behandles her, og man kan ta opp problemer som berører kjeglesnitt og regulære polyedre. Videre øvelse i geometrisk tegning, med nøyaktig bruk av redskapene. Projeksjonstegning, fremstilling av legemer i parallellperspektiv, øvelser av romforestilling, platonske og arkimediske legemer. Det anbefales en periode med teknisk tegning, der hovedvekten legges på å øve romlig forestillingsevne, det utgjør en viktig forøvelse for geometriarbeidet på videregående trinn.

Geologi

Vi vil behandle de viktigste bergartene og dannelsen av det landskapet vi omgir oss med og innordne det i den geologiske tidstabellen. Videre skal vi behandle jordens oppbygning. Vi skal gå inn på dannelsen av midthavsryggen, fjellkjeder, øyer og dyphavsgrøfter på grunn av kontinentalbevegelsen. Vi skal også gå innpå vulkanisme, jordskjelv og flodbølger.

Kroppsøving

Det undervises to timer i uken i gym. Elevene jobber i perioder, som oftest mot slutten av sommeren/ i begynnelsen av høsten, med kondisjonstrening og friidrett. Ved dårlig vær har de volleyball som et alternativ. Om vinteren konsentrerer vi oss om basketball og turn, mens på vårtid mestrer elevene grunnleggende teknikker i ballspill, friidrett og forbedrer sin kondisjon. I løpet av andre semester konsentrerer elevene seg mest om det taktiske i spill.

Søm, rulleringsfag

Det undervises i søm i perioder på tilsammen 6 uker a 4 timer i delt klasse. Elevene skal sy et klesplagg til seg selv. Elevene skal lære å se hvilke deler et plagg består av og hvor de hører til på kroppen. Utvise nøyaktighet under arbeidsprosessen, riktig verktøybruk, lære faguttrykk og øke kunnskapen om hvordan våre klær blir laget.

Tegning/maling, rulleringsfag

Det undervises i tegning/maling i en periode på ca 7 ukera 4 timer i delt klasse. Her hentes frem oppgaver/øvelser som er knyttet til kunsthistorien. Som for eksempel ”kopiering” av et sumerisk segl, og en gjengivelse av Durers ”Melancholia”. I bildet finner vi en syntes av tegnemotiver: kule, dodokaeder, foldene i kjolen rundt figuren, lyset i landskapet og gjenstander av ulike slag. Fotografier med klare sort- og hvitt kontraster kan også gjengis gjennom å arbeide med kull eller blyant. Frie komposisjoner, og raske skisser av mennesket i ulike positurer og bevegelser er også øvelser man kan ta bruk. På slutten av året får gjerne elevene velge en fri oppgave.

Data, rulleringsfag

Det undervises i data i periode på tilsammen ca 8 uker a 4 timer i delt klasse. Elevene skal videreføre tekstbehandlingen og lære seg å utnytte avanserte teknikker innen tekstbehandling. Søketeknikker på internet, behandling av etiske, sikkerhetsmessige og juridiske problemstillinger i forbindelse med bruk og publisering i digitale medier. Elektronisk samarbeid ved hjelp av gruppevare. Forretningsbrev og skriving av søknader.

Musikk, rulleringsfag

Det undervises i musikk 2x2 timer i uken over en 6 ukers periode i delt klasse. Undervisningen nærmer seg musikken fra 3 kanter. Elevene blir øvet i å lytte til og notere musikk, i å komponere og improvisere musikk, og i å framføre musikk. Det blir arbeidet med musikk i ulike former, og målet er at elevene skal utvikle en personlig måte å uttrykke seg på gjennom musikk.

Smie, rulleringsfag

Det undervises i smie 4 timer pr. uke i en periode på 6 uker. Vi skal arbeide i smien med forskjellige teknikker innen smiekunsten.

Vi kommer vi til å jobbe med smiing av bruksgjenstander som kroker, grillspyd, smykker, liten øks og/eller lysestaker.

Jordbruk

Faglig innhold og omfang: Jordbruksuke på allsidig økologisk gårdsbruk. Antall timer: 5 hele dager. Lærer: Jolien Perotti.

Læringsmål:

  • Kjenne til grunnprinsippene innenfor matproduksjon på en økologisk gård.
  • Delta i gårdens arbeidsrytmer avsondret fra det vante bylivet.
  • Utvikling av fysisk arbeidsevne.
  • Vite hvordan man lager en god kompost og beskrive prosessene.
  • Planlegge og lage til et selskap med inviterte gjester.
  • Diskutere etiske aspekter knyttet til stell av dyr, dyrehold og kjøttproduksjon.
  • Bli kjent med ulike yrker på/rundt gårdsdrift og matproduksjon. 
  • Avslutte forholdet til Øverland gård, oppleve juletreets lange vekstperiode for siste gang

En ukes opphold på en økologisk gård, med skiftende oppgaver fra tidlig til sent. Arbeide med praktiske gårdbruksoppgaver: dyrestell, hagebruk, matlaging, foredling, skogbruk loggskriving. Korte foredrag fra gårdsfolket rundt relaterte emner (om veterinæren, om økologisk, om melk og meieriprodukter, mm). Festmiddag organisert av elevene. 

Høste klassens juletre i skogen på Øverland

Arbeidsredskap:

Alt som finnes på en gård, bortsett fra motorisk drevet verktøy som overskrider sikkerhetsforskriftene, klær etter vær, gummistøvler.

Musikk, kor

Elevene har kor en time pr. uke i fellesskap med videregående trinn. Repertoaret omfatter klassisk musikk og folkemusikk, både enstemmig og flerstemmig, og det innstuderes et større korverk hvert 3.år. I koret får elevene øve stemmebruk og gehør, klang og intonasjon. Videre får de trening i å frasere, og de lærer å formidle musikalsk form og uttrykk. Det er nødvendig at elevene lytter til hverandre og at hver elev er bevisst sin personlige stemme i sangerfellesskapet. Det kreves at elevene tar ansvar for seg selv og for hverandre.

Elevrådsarbeid

I klassens time diskuteres aktuelle tema både ut fra hendelser i tiden eller på bakgrunn av rent praktiske punkter som innvirker på elevens skolegang. Timene blir også brukt til å behandle samfunnsmessige og sosiale spørsmål. Både elever og lærere kan ta initiativ til å få debattert et tema, men normalt er det klasselærer som styrer timene og elevene blir også øvet i tale og debatteknikk.

Utdanningsvalg

I 10.klasse vil elevene få rådgivning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og veiledning om søknadsrutiner til videre utdanning.