Emballasje - utslipp fra deponiet
Navn: Oskar, Una og Simen. Dato, 12-16 juni 2017.
Hensikt
Hensikten var å finne søppel og å undersøke konsekvensene av det tidligere søppeldeponiet på det nåværende jordet. På Øverland
Bakgrunnsteori
Artikkel i budstikka: https://WWW.budstikka.no/avfallshandtering/fylkesmannens-miljovernavdeling/overland-gard/soppel-tyter-opp-av-jordene/s/5-55-399225 , plast foredraget, erdetfarlig.no (nettside)
Hypotese og utstyr
Vi tror at søppelet på Øverland gård gir utslipp av giftige stoffer, og at det kan påvirke kornet og andre ting som blir dyrket der. Vi brukte mobil, pc, penn og papir.
Metode
Vi gikk til søppeldeponiet for å finne søppel. Vi tok søppelet med tilbake til Øverland gård. Vi undersøkte søppelet for å finne ut hva det var og hva det inneholdt. Så ringte vi til folk som kunne vite om søppelet inneholdt giftige stoffer. Vi gikk også til en butikk for å sjekke om emballasjen på søppelet inneholdt giftige stoffer. Deretter ringte vi til Finn-Otto Kvillum fra naturvernforbundet og hørte hva han hadde å si om søppeldeponiet på Øverland.
Resultater og observasjoner
Det var mye søppel på jordene på Øverland. Vi fant for eksempel Zalo-flasker og bildekk. Vi så nøyere på Zalo flaskene og ringte produsenten, men de sendte oss bare videre. Vi fikk først svar når vi ringte til norsk gjenvinning. De sa at Zalo flasken var laget av forbruksplast og at den ikke var farlig. Senere ringte vi til Finn-Otto Kvillum igjen. Vi hadde noen spørsmål om konsekvensene av søppeldeponiet på Øverland. Han sa at søppeldeponiet først og fremst påvirket Øverlandselven som renner forbi det gamle søppeldeponiet.
Drøfting og feilkilder
Vi brukte for mye tid på å finne ut av Zalo-flaskene på nett. Vi burde ha tenkt at produsenten ikke ville gi oss så mye opplysninger. Vi tenker at en som jobber med natur og miljø vil svare mer ærlig på spørsmålene om søppeldeponiet på Øverland.
Forskningsgruppe – natur og miljø
Av Jakob, AryanogAuguJolien:
1. Hva er dine tanker om et søppelfylt jorde?
«Jeg tenker det er en stor belastning fra fortiden som vi må rydde opp i.»
2. Hvordan tror du det hadde sett ut uten søppel?
«Jeg tror det både hadde sett penere ut uten søppel og bedre å dyrke mat. Jeg synes det er uforsvarlig å dyrke mat der nå.»
3. Hvilken klasse har samlet mest søppel?
«Det er 7. 8. og 9. klasse som har samlet ca. like mye søppel.»
4. Hva er din løsning på søppelproblemet?
«Jeg synes ikke man kan spise mat som kommer fra søppeljordet. En fin løsning hadde vært å dyrke valnøttrær istedenfor mat, ettersom de er så mye vært. På den måten kunne man brukt jordet på en ansvarlig måte og samtidig tjene penger. Jeg kaller det pensjonsvalnøttreordning.»
5. Hva har du gjort for å endre søppelproblemet?
«Jeg har ikke gjort noe spesielt annet enn å få det på dagsordningen til prosjektuka.»
Jørn Grimsen:
1. Hvor lenge har du jobbet på Øverland?
«Jeg jobber ikke på Øverland, men jeg leier jord der i tillegg til at jeg har en egen gård på Hosle. Slik har jeg holdt på i 10 år.»
2. Påvirker det arbeide ditt at det er så mye søppel i jorda?
«Delvis. Det hender maskiner blir ødelagt pga. søpla, og noen er ganske kostbare.
3. Legger du merke til søpla når du pløyer jordet?
«Ja, og det hender at jeg må gå ut og fikse maskinen underveis.»
4. Tror du det påvirker maten at det blir dyrker over et gammelt deponi?
«Nei, tror ikke det er så farlig, men det ligger ikke så godt til rette heller. Men jeg tror ikke det har en effekt på maten.»
5. Har du noen løsninger for søppelproblemet?
«Ja, vi kunne helt over mer matjord.»
Erik Berger:
1. Hvor gammel er du?
«Jeg er 46 år og levde ikke da deponiet var i bruk.»
2. Hvar jobber du som?
«Jeg jobber i Norges Vel og er driftsansvarlig for eiendom og har sittet i denne stillingen i 10 måneder.»
3. Hvorfor driver du ikke gården selv?
«Det blir for mye jobb. Jeg har en større gård i Lillestrøm som jeg driver og har derfor ikke tid til å jobbe på Øverland.»
4. Hva tenker du om at vi dyrker mat oppå et gammelt deponi?
«Det er ikke bra, det beste hadde vært å fått fjernet søpla og så lagt på matjord.»
5. Vet du hva som ble kastet på deponiet på Øverland?
«Nei, jeg har ikke satt meg inn i det ennå»
6. Har det noen konsekvenser at søpla ligger der?
«Ikke noen for helsa, men Bærum kommune måler gassutslippet/ vannmåler giftstoffer på sørjordet hvert år.»
7. Når ble deponiet opprettet?
«Vet ikke»
8. Har du tenkt å gjøre noe med søppelet?
«Ja, jeg har en god dialog med Bærum kommune og vi jobber med en løsning, mer kan jeg ikke si.»
Barnehagen FUS på Øverland
1. Når ble barnehagen bygget, start til slutt? «Den ble påbegynt i 2013 og ferdig i 2015.
2. Visste dere at barnehagen er bygget på et gammelt deponi? «Ja.»
3. Blir dere påvirket av at barnehagen ligger på et gammelt deponi?
«Nei, jorden ble renset før de bygde barnehagen.»
Jordprøver
Hensikt:
Vi vil vite om søppelet fra søppeldeponiet på Øverland påviker jorden på en god eller dårlig måte.
Hypotese:
Vår hypotese er at jorden over søppeldeponiet har lavere næringsinnhold enn i skolehagen.
Utstyr:
· Jordprøver fra: søppeldeponiet, et drivhus, bak i skolehagen, foran i skole hangen, gjødselhaug, bak et drivhus og fra et flat jorde.
· Vann
· 4 plast beholdere i fargene blå, rød, grønn og lilla med en skale på forsiden
· Piller i de samme fargene som beholderen
· Kopper
· Små kopper
· Pipette
· Kladdebok
· Blyant
Metoder:
pH:
1. Legg jord ned i teste kammeret på beholderen (opp til den første linjen neden ifra) og fyll resten med vann (opp til den øverste linjen) så rister man i ca. 1 minutt
2. Så tar man pillen med den samme fargen som beholderen og heller pulveret oppi. Rist lenge
3. La blandingen stå i 1 minutt sånn at jorden for lagt seg inn i vannet og pulveter
Til slutt sammenlign væsken i teste kammeret med pH preferanse kartet
Nitrogen, Fosfor og Kalium
1. Fyll en ren kopp med en del jord og 5 deler rent vann
2. Rør blandingen godt og la den stå i 30 min – 24 timer (blandingen er ferdig når jorden har sunket ned til bunnen)
3. Når blandingen er klar bruker man pipetten og heller vann i begge kammerene opp til en linje så tar man pillen med samme farge som beholderen og tar det oppi teste kammeret, ta på lokket og rist
4. La blandingen stå i 10
5. Tilslutt sammenlign væsken i teste kammeret med referanse vannet i det andre kammeret.
6. Disse trinnene bruker man på alle: Nitrogen, Fosfar og Kalium
Konklusjon:
Jorden over søppeldeponiet på Øveland har ikke lavere mæringsinnhold enn det det er i skolehagen.